Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har lest på flere nettsteder at Tolleren er en aktiv hund. Hva menes egentlig med det? Hvor mye og hva slags aktiviteter bør vektlegges? Med riktig trening, er det en anbefalt familiehund?

Skrevet

Det varierer fra hund til hund, men tolleren krever generelt mye trening. Med det mener jeg både fysisk og psykisk aktivitet. Lange turer (helst hver dag), og hjernetrim. Du burde iallefall drive med en hundesport, type spor/freestyle/agility, og la hunden bruke hodet. La den utfordre seg selv daglig.

Jeg ville selv ikke valgt tolleren som familiehund - er mange raser som er bedre egnet. Men det kan absolutt fungere, hvis du får en god hund og behandler den riktig.

Skrevet

Det handler om at de trenger å få brukt seg fysisk så vel som psykisk (få oppgaver, tenking). Joda, tolleren kan være en fin familiehund den - til en aktiv familie. Men vær nøye med å velge rett oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mener Tolleren egner seg som familiehund, men til en aktiv familie. Legg mye tid ned i valpen de første leveårene, da har du lagt grunnlaget for hvordan den vil være som hund i hverdagen resten av dens liv. Jeg oppfatter Tolleren som en rase hvor psykisk aktivitet er særlig viktig, men også fysisk aktivitet naturlig nok. Det å drive med en type hundesport er jo en fin måte å få brukt denne ekstra energien til noe nyttig :)

Min Toller var veldig barnevennlig og rolig i hjemmet. Fungerte godt som familiehund, siden hun ble aktivisert utenfor hjemmet :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg mener Tolleren egner seg som familiehund, men til en aktiv familie. Legg mye tid ned i valpen de første leveårene, da har du lagt grunnlaget for hvordan den vil være som hund i hverdagen resten av dens liv. Jeg oppfatter Tolleren som en rase hvor psykisk aktivitet er særlig viktig, men også fysisk aktivitet naturlig nok. Det å drive med en type hundesport er jo en fin måte å få brukt denne ekstra energien til noe nyttig :)

Min Toller var veldig barnevennlig og rolig i hjemmet. Fungerte godt som familiehund, siden hun ble aktivisert utenfor hjemmet :)

helt enig, vi la mye jobb i han , når han var valp til 3-4 år la vi ned kjempemye arbeid i han , og det resulterte i en trygg hund som elsker barn , han er den eneste hunden mange av barna vi kjenne liker og får være sammen med :happy: :D han liker turer ,men kan også være sofagris :D han liker og holde på med hjernetrim ala "puslespill" for hunder , og agility :D han er helt perfekt! ( og litt dum :whistle: ) kunne ikke vært mere fornøyd med han! :heart:

ps:han er et matvrak :P

Skrevet

helt enig, vi la mye jobb i han , når han var valp til 3-4 år la vi ned kjempemye arbeid i han , og det resulterte i en trygg hund som elsker barn , han er den eneste hunden mange av barna vi kjenne liker og får være sammen med :happy: :D han liker turer ,men kan også være sofagris :D han liker og holde på med hjernetrim ala "puslespill" for hunder , og agility :D han er helt perfekt! ( og litt dum :whistle: ) kunne ikke vært mere fornøyd med han! :heart:

ps:han er et matvrak :P

Hadde en matvrak her hjemme også :P

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Fibi vil og skal ikke hilse på fremmede. Solo liker det heller ikke. Det var erfaringen med egne hunder. Andre tollere jeg møter, er da stort sett noen skikkelig kosemoseretrievere. Nå skal det sies at våre svært fort finner ut hvem som "hører til" og da ligger de gjerne på ryggen og byr seg fram, helst på armen i sofaen, men de hilser ikke på folk de definerer som fremmede. Fibi kan glefse, hvis folk ikke respekterer hennes svært tydelige avvisning. Det er jo dumt, men sånn er det.

Edit: Liker faktisk denne beskrivelsen, jeg. Bortsett fra det at man må være glad i å løpe. Jeg løper aldri, men det gjør hunden min :)

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Har ei tollertispe på 6 år, hun har aldri brydd seg noe særlig om fremmede, noe jeg synes er veldig greit. Mennesker hun kjenner, blir hun veldig glad for å treffe. Slik har hun alltid vært.

Kan vel legge til at vi ikke driver aktivt med noen sport, men vi trener lydighet innimellom, triks og hun elsker å søke etter ting.

Skrevet

Vi har en toller på snart 1 år nå, en aktiv og glad hund!

Litchi, fungerer flott som en familiehund. Hun og toåringen er bestevenner, og Litchi som ellers kan være litt herjete, er kjemperolig med barn. Toåringen kan gjøre absolutt alt med hun uten at hun bryr seg :innocent: Litchi koser seg med å være sammen med oss og venner seg kjempe fort til hvem som passer henne. Glad i absolutt alle :P

Hun trenger jo selfølgelig aktivitet, vi trener klikkertrening, hun får løpe løst i skogen og får lange turer, men likvel klarer hun helt fint en dag eller to uten så mye aktivitet. Hun trives selvfølgelig best med å få aktivitet hver dag, men for hun kan det være no

Jeg tror vi har vært veldig heldig med Litchi, for jeg føler det er veldig mye forskjellig innenfor rasen. Hun elsker absolutt alle mennesker, kan være litt usikker på nye hunder, men hun bare unnerkaster seg de.

Tolleren er en fantastisk hund! :D

Skrevet

Tusen takk for flotte svar! Ang oppdrettere så har vi vært i kontakt med flere. Noen som har noen å anbefale, eller publiserer man kanskje ikke det her.. Uansett, tusen takk for svar!

Skrevet

har ikke opplevd så mange reserverte tollere. min hund er det motsatte han er noe ala :"hei , du var kul ! har du mat til meg ? :innocent: kløø meg pleeeease"

:innocent: :innocent: :innocent:

:rofl:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...