Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme historier


Linda=D
 Share

Recommended Posts

post-5378-0-37003600-1334443974.jpg

Glede er når jeg og mike er sammen.

Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?"

Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt.

Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to

Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker.

Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg.

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone.

Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene.

Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer...:P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha.

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer... :P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...