Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme historier


Linda=D
 Share

Recommended Posts

post-5378-0-37003600-1334443974.jpg

Glede er når jeg og mike er sammen.

Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?"

Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt.

Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to

Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker.

Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg.

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone.

Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene.

Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer...:P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha.

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer... :P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...