Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme historier


Linda=D
 Share

Recommended Posts

post-5378-0-37003600-1334443974.jpg

Glede er når jeg og mike er sammen.

Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?"

Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt.

Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to

Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker.

Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg.

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone.

Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene.

Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer...:P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha.

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer... :P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...