Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme historier


Linda=D
 Share

Recommended Posts

post-5378-0-37003600-1334443974.jpg

Glede er når jeg og mike er sammen.

Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?"

Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt.

Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to

Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker.

Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg.

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone.

Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene.

Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer...:P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha.

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer... :P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...