Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme historier


Linda=D
 Share

Recommended Posts

post-5378-0-37003600-1334443974.jpg

Glede er når jeg og mike er sammen.

Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?"

Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt.

Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to

Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker.

Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg.

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone.

Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene.

Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer...:P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap.

Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart)

Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen Casper låste meg ute, og jeg måtte ringe brannvesenet og falken... . Ikke akkurat morsomt da det sto på, jeg var hysterisk, ny i byen og kjente ingen, og løp helt våt av tårer rundt på gaten i sokkelesten uten mobil eller noen ting, og var livredd for at valpen min enten skulle hoppe ut av vinduet eller spise noe farlig... men det som møtte meg da vi fikk opp døren (ved hjelp av en meget lattermild brannman) var en fornøyd Casper som lå i sengen min... ble et morsomt minne ut av det iallefall!

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha.

Hiiihi ^^

Da Caro en tørst og tar med seg vannkoppen til stua, kaster den foran oss og ligger ved siden av den og slår den med labben til vi reagerer... :P

Hvis vi ligger litt lengre enn vanlig om morgen, men Caro er våken og sitter oppå oss, stirrer på oss og til slutt stapper han nesa si i øynene våre. :)

Da jeg er på jobb og Caro er hjemme med Simen, når Simen slipper Caro ut for å gå på do så stikker Caro av og møter meg på jobb! (koslig, men han får ikke lov...) :)

Da Caro graver ett stort høl i snøen og legger alle lekene sine i det. :) <3

Da Caro skal få mat og må sitte å vente på "versegod". Jeg glemmer helt maten hans og han blir sittende å vente, vente, vente, vente. tilslutt kommer det ett: "Vaaavoooo" og han slår med fram labbene i gulvet, da husker jeg maten! :P

Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg.

flirte til jeg datt ut av senga :jump:

Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...