Gå til innhold
Hundesonen.no

Både lite og stort om blodspor


Zitka
 Share

Recommended Posts

Noen hevder at det er neinei å bruke griseblod når man legger blodspor, for det var storfeblod man brukte under konkurranse. I den forbindelse spurte jeg ei dame jeg har gått kurs med, har gode meritter på hundene sine og er dommer, og kom med denne uttalelsen:

Nå sitter ikke jeg med fasiten, men i mitt hode så er blod, blod...har brukt både gris, sau, hjort og rådyr...poenget med blodspor...og viktig på ettersøk: hunden skal fullføre det den begynte på. Ref: mange kilder som har forska på hund "vi lærer aldri en hund å spore" (det kan den fra før), men vi lærer den hva den skal spore etter! - og da er det den høyeste motivasjonen som vinner. For meg handler en god ettersøkshund om å ha en hund med HØY motivasjon på å finne sluttmålet, og nok mot til å trosse mine begrensingar/tvil/dusteting..!:-)). Dei lærer fort, når du slutta å hjelpe dei til mål...Trur vi syr for mange puter under potene på bikkjene...sporet er som en motorvei, og heilt openbar for dei. Men får dei belønning???

Så ja, hva tenker dere? Jeg for min del må si at jeg er veldig enig i poengene hennes.

Det er også lov å dra inn andre problemstillinger og meninger i debatten, for å få en god debatt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker aldri over om det er griseblod, storfeblod eller annet når jeg trener. Jeg bruker det jeg får tak i liksom, og bikkja jeg går med nå er en 1.premie fra championat, og ble bl.a prøvens beste av noen-og-tyve hunder på en av de tre prøvene han gikk i fjor. Jeg tenker rimelig likt som henne, blod er blod. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen bruker hjorteblod, noen elgblod, man tager hva man haver. Poenger er ganske riktig at hunden sjkal følge det sporet den starter på, og at den er motivert for å fullføre oppgaven. Hunder er forskjellige, noen mister motet underveis, andre gir seg aldri, jobber og sliter og SKAL bare finne skanken. Noen synes å finne skanken er helt toppers og belønning god nok, andre vil gjerne heller ha et griseøre eller en gøyal leke som sporslutt. Her, som i all annen trening, er det viktig å variere. Ikke bare legge 600meters spor med 4 vinkler, men variere både lengde, alder og vanskelighetsgrad. Det er jo opp til hundefører å kjenne hva som trigger akkurat den hunden, og legge opp treningen etter det materialet man har mellom hendene. Men en ting har jeg lært - å hjelpe dem for mye er ikke særlig lurt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk det du har; om så er Zalo :)

Det er riktig at det er storfeblod som brukes på konkurranse men det spiller ikke så stor rolle bare bikkja vet hva den skal spore på. Svært mye av matblodet som dere kjøper på ICA er vel fra gris? Så ikke tenk på det.

Enig med patricia her også i å legge varierte spor - gå i "hytt og vær" og varier både underlag, lengde og ikke minst værforhold. Og la hunden i størst mulig grad løse oppgaven selv - blir den vant til å ty til deg hver gang den står fast så har du en uselvstendig hund som du ikke kan stole 100% på i en reell ettersøkssituasjon (eller på en sporprøve for den saks skyld).

Jeg dømmer massevis av ekvipasjer årlig og det er for det meste føreren som gjør feilene... bikkja vet hva den skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...