Gå til innhold
Hundesonen.no

En eller to bikkjer?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Kråkefot/hønseklo/hanefôt har vi liggende her, men ikke brukt på mange år pga uheldige episoder med toillingtollere som hugger etter hverandre for å komme først til den katta ingen av dem likevel kommer bort til (også kalt overslagshandling). Jeg går med to- tre og fire hunder i hvert sitt skinnbånd av ulike lengder og tykkelser. Må jo skritte over bånd, skifte på hem jeg har i hvilken hånd, ettersom hvem som trekker litt ut i buskene for å gå på do, og sånn, men det går jo av seg selv. Kan ta en bærepose eller to også, uten noe stress, liksom. Men vi hilser ikke på andre hunder når jeg har dem i bånd. Det er ganske anderledes å ha mer enn èn hund. For tiden er tre akkurat passe her. Jeg skal ikke påstå at den første var så veldig rolig før vi fikk nummer to. Nummer tre går bare i bånd der det er trafikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det føles som dobbelt så mye av alt i grunnen..eneste jeg har failet på selv er å miljøtrene og sosialisere hund nr 2 NOK alene. Så det er mitt beste tips. Kommer nok alltid til å ha to - to er mer av alt som er bra jo :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns en fin regel er: Har man ikke kontroll på nr 1 så skaffer man seg ikke nr.2.

Det er også alltid en fare for at de to ikke går sammen og det er faktisk noe man må tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hapzen:

(Hehe sorry jeg tror ikke jeg fikk til å siterè)

Det kommer jo an på så mangt hvor mye jobb det blir :-) Rase, alder på hund nr 1, boforhold, ja i det hele tatt.

Jeg har det veldig enkelt og greit rundt meg og kan gå med hundene mye løse rett ved her jeg bor, og det forenkler jo helt klart masse for meg.

Men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er jobb med valp i huset! Mye mindre søvn i starten, hyppige tisseturer på plena, valpehyling og det som følger med. Men vips! Så har hund nr 2 også blitt nesten voksen, og da har du straks 2 hunder som med all sannsynlighet har veldig mye glede av hverandre, og ikke minst som du får stor glede av :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tre hunder, og stilte akkurat samme spørsmål som deg når jeg vurderte å skaffe nummer to.

For å være helt ærlig, og det er sikkert mange som ikke tror meg eller er uenige, men jeg synes jobben ble enklere med to hunder.

De aktiviserer seg selv og leker så mye med hverandre, at de slipper å bli underholdt av oss hele tiden.

Dessuten var den første hunden 1 og et halvt år når nummer to kom i hus, han var da 5 mnd og kunne INGENTING! Forrige eier hadde lært han såvidt å sitte (ikke 100%) og å gi "high five" med labben. INGENTING annet, han var ikke husren, kunne ikke gå i bånd (aldri gått i bånd!), ikke ligge, ikke sitt/ligg og bli, osv osv.

Men han ble med på vår hverdag, og den voksne hunden lærte "oliver" alt han trengte, vi oppdaget nye ting som Oliver hadde lært fra den andre, og vi ble rett og slett forbløffet.

Men slik har vi oppdaget på den siste (som vi fikk tak i som valp), han har lært det meste fra å se på de andre og gjøre som de når vi kommanderer.

Vi lever veldig hundevennlig til da, skal det sies, vi bor et godt stykke fra andre hus, så hundene går ute løse og alene så mye de vil. De leker i skogen og på jordene her, uten at vi trenger å passe på og de slipper å stå i bånd.

Ellers kan jeg jo si noen minus jeg kan tenke meg ved å ha flere hunder enn en:

- Fraktmulighetene ( har du plass til to/flere hunder i bilen/buret)?

- Dobbelt av utstyr , liggeplass, hundefôr

Å gå med to hunder i bånd er ikke noe problem. De lærer utrolig raskt at det er ikke noe særlig å surre seg inn i båndet til den andre, og da "holder de rekka". :-)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh vi har også tre hunder, ingen bil, bor på landet, bittelite hus, èn hundeliggeplass på stua der alle stort sett er. Ingen ligger der, men rundt omkring i sofaen, uansett. Hundesenga blir stort sett brukt av en hvis de har noe tyggegreier (eller den som har fått det tomme yoghurtbegeret for å slikke det rent) og søker litt avstand fra hverandre.

Vi har diger tomt her, men den eneste som får gå ut for å gjøre fra seg der, er Tinka. Ellers går vi alltid tur. Sånn sett er ikke livet så mye anderledes enn da vi bodde i byen. Det er bare det at her er det skog, badevann og ikke en eneste blåløype eller valsa skogsløype :)

Skjer det noe akutt med hundene, har jeg gode naboer og en snill datter i Oslo med bil. Hundematen blir kjørt til døra, av vår faste levrandør. Da vi flyttet hit, viste det seg at vi var naboer her, så den tradisjonen var det lett å holde på.

Det er ikke snakk om hva man har, men å innrette seg etter forholdene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh eg kunne virkelig tenkt meg ein hund nr to. men har ein samboer som absolutt ikkje vil ha :P eg har så lyst på ein hund eg kan bruke litt meir til det som interesserer meg (agility og lydighet). greit nok, Han eg har no er gledelig med, men skulle gjerne hatt eit ekstra gir til tider og litt ekstra arbeidsglede. Han er og blir ein liftsnyter og om eg skal ha meg ei skikkelig treningsøkt må han ligge på lading over lang tid. kan ikkje ha vert på tur i forvegen :P

Men om det en gang blir til at eg klarer og overtale herren er eg glad for at han eg er no er veldig stabil mentalt og kan det av hverdagslige ting. Som det og kunne gå i bånd, legge seg på plassen når me spiser. vente på å gå ut og inn dørene,vente på mat,rolig innendørs. og at han ikkje har uvaner som kan påvirke en valp i noen stor grad, som å bjeffe på døren og div.

Det er hevrtfall ting eg ville hatt på plass før ein evt nr 2. Og så er det vel slik at om du har tenkt på ein nr 2 så er det lurt at hunden er vaksen og kan vere eit " godt forbilde" :) og om du har stor hund ifå før så er vel dei ikkje skikkelig vaksen før dei er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når folk skriver at det blir dobbelt så mye jobb, dobbelt så mye husarbeid og at det er vanskelig å gå med to hunder løs samtidig :S jeg trodde ikke at det kom til å bli såååååå stor forskjell.... bare litt mer :P

Neida, ikke noe stress. Jeg har to, og lengter etter en tredje..! For meg har det bare vært gledelig å få inn en hund til i heimen. Men jeg har to med svært ulike behov, hadde begge vært trenings-krevende så hadde det vært litt pes, tror jeg. Greit å kunne ta fram en pausehund i ny og ne, men i treningsgrupper osv synes jeg det er greit å trene 1 hund av gangen (respekt for andres tid og sånn), og dermed måtte jeg hatt dobbelt opp med treningsdager - og da tar jo hundetreningen plutselig veeeeldig mye tid (samboeren min hadde blitt dritsur).

Men med 1 hushund og 1 treningshund er det i hvert fall bare kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra 1 til 2 hunder for snart 3 år siden, og jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen. Jeg synes det er mange flere fordeler og gleder med 2, enn hva den ekstra jobben representerer. Synes absolutt ikke det er dobbelt så mye jobb. Om jeg støvsuger noen ekstra hår så merker jeg jo ikke det, og stort sett så går/sykler jeg tur med de sammen. De får selvsagt også litt individuell trening, men totalt sett er det ikke dobbelt så mye jobb i min erfaring.

Når jeg går tur så er begge festet i magebelte, som er jeg fester en hjemmemekka strikk i, og som koblene igjen er festet i. Hundene mine går med seler og de har et ganske godt fremover fokus mesteparten av tiden, fordi om det er lov å gå og snuse etc. når jeg går med de. Har ikke noe trøbbel med at bånda surrer seg alt for mye sammen. De blir jo gjerne litt tvinna, men ser ikke på det som noe problem i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...