Forverring av seprasjonsangst - hva skal jeg gjøre?

[Sunlily]

Har en Alaska Husky hanne på 5 år med separasjonsangst. Det har han hatt helt siden vi hentet han fra hundekjøreren 4 mnd gammel. Grunnen til at han ble solgt, var fordi han da allerede ikke ville egnet seg som kjørehund ettersom at han var så underkuet av kullsøsknene, og forsåvidt resten av hundene. Han var sistemann som fikk spise, og var rett og slett en pussling.

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

På denne tiden, og fram til 15.desember i fjor, hadde vi en Bichon Frisé hanne, som holdt ham med selskap. Tror dette gjorde at han ikke følte seg så stresset, som han gjør nå.

Når Friséen ikke var her mer, begynte Hero, som han da heter, å ule og holde et reint h******. Han har tidligere, da han var valp, spist opp innredning i både bil og hus, samt gjort i fra seg inne like etter at han har vært luftet.

Da vi flyttet til en hybel like ved hybelhuset jeg bodde på, gikk han tilbake til å spise opp listene langs døra og håndtaket, og to av genserene mine.

Etter en liten tid gikk dette over, men nå er det tilbake igjen, i forverret format. I dag bet han meg flere ganger. Det var ikke aggresjon, men mer desperasjon. Ikke at det var kjempe hardt eller noe, men hardt nok til at det gjorde litt vondt, og enda ikke gikk han å komme seg løs uten å åpne kjeften hans.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg ber derfor desperat om hjelp!

[MiO]

Jeg har ikke så mye peiling på dette, men jeg tipper andre som vil hjelpe deg, blant annet vil spørre om spesielt en ting:

får hunden NOK mosjon? Evt og hva slags mosjon får han i det daglige, hvor mye pr dag og pr uke?

Dette er polarhunder som har potensiale til å løpe og trekke i mange timer i strekk, og blir de ikke brukt til noe særlig, kan frustrasjonen stige til uante høyder og gi seg uttelling i atferdsproblemer og det som verre er. Derfor tror jeg det er viktig at du utdyper litt i tråden din om hva du gir hunden av både fysiske og mentale utfordringer i livet hans

[tm100008]

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

Vil bare kommentere at det er ganske normalt at valper/hunder blir bilsyke, og hunder gjerne sikler ved kvalme.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg synes dere skal ta kontakt med en atferdsspesialist, som kan få møte hunden og se den i hverdagen sin. Videre som kan sette opp en grundig treningsplan for denne seperasjonsangsten sammen med forslag til eventuelle små miljøendringer.

[Castella]

Jeg har også en hund med kraftig genetisk seperasjonsangs...

Mitt tips er å få hjelp til å sette opp et sikkelig trenings opplegg av en som har peiling.... (adferdsterapaut)

Hos oss, så ville ikke treningen trenge inn til hunden, fordi hun var så redd...så da fikk jeg tips om å sette henne på Clomicalm (mild antidepressiva) en kort periode.... Dette hjalp etter få dager, og i kombinasjon med masse trening gjorde dette at hunden vår nå klarer å være alene hjemme på dagtid. Hun gikk på pillene i 4 mnd, og dette 6 mnd siden...angsten har ikke vendt tilbake på samme måte.

Jeg vet at svært mange er hysterisk imot disse medikamentene..men jeg mener at hvis man har forsøkt alt annet, og det står mellom å gi bikkja noen piller i 4 mnd eller å omplassere så er det helt klart verdt det.... Men som sagt, bør være en siste løsning, og bør bruken SAMMEN med trening...

[pippin]

Trente dere noe med han alene eller bare lot dere han være alene hjemme med frisèen? Det har MYE og si når man trener en hund til å være alene. Mange trener ikke på alene hjemme trening med bare EN av hundene om gangen, fordi de enn så lenge har en hundevenne å være alene med. Og da går det ofte skeis når de plutselig blir helt alene. Og noen trener ikke på den biten i det hele tatt. Har dere startet fra scratch? Altså inn og ut døren i noen sekunder, og så inn igjen osv?

Prøvd å avgrense plassen han er på når han er alene. Noen hunder stresser mer hvis de får hele leiligheten VS en yttergang eller et rom.

Og så mosjonsbiten ja. Hva er han vant med og hva får han i det daglige?

[Malamuten]

Jeg ville ikke vært så bekymret for bitingen, men heller hvordan hunden har det. Kontakt en adferdsterapeut kan være en fin plass og begynne, selskap av en annen hund, om dere vet at det hjelper. Avgrenset område kan hjelpe. Trim og trening kan spile en rolle, om den ikke får nok pr i dag.

[Sunlily]

Vel, når sant skal sies så var jeg bare 13 år da vi anskaffet oss ham. Han har kun vært mitt ansvar, bortsett fra matinnkjøp. Jeg var, for å være helt ærlig, ikke klar over hva en Alaska Husky virkelig trengte, og det var ikke pappa heller. Og vi gikk nok på en kraftig smell i og med at vi ikke trente hundene vær for seg til å være alene. Det ser jeg jo nå.

En AH trenger MYE mosjon for å være ordentlig tilfredstilt, og det vet jeg. Det er bare ikke alltid at tiden strekker til nok, og dermed blir det ofte kortere turer på ham. Når sørpa forsvinner, blir det litt enklere med tanke på sykkel og springer. Er jo en mulighet for at angsten og stressnivået forbedrer seg da.

Og per dags dato har han kun adgang til rommet mitt, og ingen andre steder, så det er nok ikke det det står i.