Gå til innhold
Hundesonen.no

Forverring av seprasjonsangst - hva skal jeg gjøre?


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Har en Alaska Husky hanne på 5 år med separasjonsangst. Det har han hatt helt siden vi hentet han fra hundekjøreren 4 mnd gammel. Grunnen til at han ble solgt, var fordi han da allerede ikke ville egnet seg som kjørehund ettersom at han var så underkuet av kullsøsknene, og forsåvidt resten av hundene. Han var sistemann som fikk spise, og var rett og slett en pussling.

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

På denne tiden, og fram til 15.desember i fjor, hadde vi en Bichon Frisé hanne, som holdt ham med selskap. Tror dette gjorde at han ikke følte seg så stresset, som han gjør nå.

Når Friséen ikke var her mer, begynte Hero, som han da heter, å ule og holde et reint h******. Han har tidligere, da han var valp, spist opp innredning i både bil og hus, samt gjort i fra seg inne like etter at han har vært luftet.

Da vi flyttet til en hybel like ved hybelhuset jeg bodde på, gikk han tilbake til å spise opp listene langs døra og håndtaket, og to av genserene mine.

Etter en liten tid gikk dette over, men nå er det tilbake igjen, i forverret format. I dag bet han meg flere ganger. Det var ikke aggresjon, men mer desperasjon. Ikke at det var kjempe hardt eller noe, men hardt nok til at det gjorde litt vondt, og enda ikke gikk han å komme seg løs uten å åpne kjeften hans.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg ber derfor desperat om hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye peiling på dette, men jeg tipper andre som vil hjelpe deg, blant annet vil spørre om spesielt en ting:

får hunden NOK mosjon? Evt og hva slags mosjon får han i det daglige, hvor mye pr dag og pr uke?

Dette er polarhunder som har potensiale til å løpe og trekke i mange timer i strekk, og blir de ikke brukt til noe særlig, kan frustrasjonen stige til uante høyder og gi seg uttelling i atferdsproblemer og det som verre er. Derfor tror jeg det er viktig at du utdyper litt i tråden din om hva du gir hunden av både fysiske og mentale utfordringer i livet hans :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

Vil bare kommentere at det er ganske normalt at valper/hunder blir bilsyke, og hunder gjerne sikler ved kvalme.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg synes dere skal ta kontakt med en atferdsspesialist, som kan få møte hunden og se den i hverdagen sin. Videre som kan sette opp en grundig treningsplan for denne seperasjonsangsten sammen med forslag til eventuelle små miljøendringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund med kraftig genetisk seperasjonsangs...

Mitt tips er å få hjelp til å sette opp et sikkelig trenings opplegg av en som har peiling.... (adferdsterapaut)

Hos oss, så ville ikke treningen trenge inn til hunden, fordi hun var så redd...så da fikk jeg tips om å sette henne på Clomicalm (mild antidepressiva) en kort periode.... Dette hjalp etter få dager, og i kombinasjon med masse trening gjorde dette at hunden vår nå klarer å være alene hjemme på dagtid. Hun gikk på pillene i 4 mnd, og dette 6 mnd siden...angsten har ikke vendt tilbake på samme måte.

Jeg vet at svært mange er hysterisk imot disse medikamentene..men jeg mener at hvis man har forsøkt alt annet, og det står mellom å gi bikkja noen piller i 4 mnd eller å omplassere så er det helt klart verdt det.... Men som sagt, bør være en siste løsning, og bør bruken SAMMEN med trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente dere noe med han alene eller bare lot dere han være alene hjemme med frisèen? Det har MYE og si når man trener en hund til å være alene. Mange trener ikke på alene hjemme trening med bare EN av hundene om gangen, fordi de enn så lenge har en hundevenne å være alene med. Og da går det ofte skeis når de plutselig blir helt alene. Og noen trener ikke på den biten i det hele tatt. Har dere startet fra scratch? Altså inn og ut døren i noen sekunder, og så inn igjen osv?

Prøvd å avgrense plassen han er på når han er alene. Noen hunder stresser mer hvis de får hele leiligheten VS en yttergang eller et rom.

Og så mosjonsbiten ja. Hva er han vant med og hva får han i det daglige?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så bekymret for bitingen, men heller hvordan hunden har det. Kontakt en adferdsterapeut kan være en fin plass og begynne, selskap av en annen hund, om dere vet at det hjelper. Avgrenset område kan hjelpe. Trim og trening kan spile en rolle, om den ikke får nok pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, når sant skal sies så var jeg bare 13 år da vi anskaffet oss ham. Han har kun vært mitt ansvar, bortsett fra matinnkjøp. Jeg var, for å være helt ærlig, ikke klar over hva en Alaska Husky virkelig trengte, og det var ikke pappa heller. Og vi gikk nok på en kraftig smell i og med at vi ikke trente hundene vær for seg til å være alene. Det ser jeg jo nå.

En AH trenger MYE mosjon for å være ordentlig tilfredstilt, og det vet jeg. Det er bare ikke alltid at tiden strekker til nok, og dermed blir det ofte kortere turer på ham. Når sørpa forsvinner, blir det litt enklere med tanke på sykkel og springer. Er jo en mulighet for at angsten og stressnivået forbedrer seg da.

Og per dags dato har han kun adgang til rommet mitt, og ingen andre steder, så det er nok ikke det det står i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...