Gå til innhold
Hundesonen.no

Desverre så klarer jeg ikke slutte og tenke på dette


Turbo
 Share

Recommended Posts

Har alt vært til dyrlegen og de sier det ikke er noe epilepsi og at jeg må komme tilbake i neste uke og ha han det en dag. Men snakkes med pappa og han har hatt hund med sukkersyke og han sier han er akkurat like han på adferden. Han sier at hunden gikk mye rundt og rundt så har lest nøye på hva jeg gir han og om det er sukker i det og passer godt på hva han spiser fra bakken. Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av? For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han. Vet at dere ikke er noen dyrleger men om noen vet noe om det vil jeg vite ca. Hva det kan være så jeg kan lese og legge merke til mere ved han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min (Engelsk Setter) fikk sukkersyke da hun var 11.5 år.Merket det på at hun startet drikke noe så innmarig!Var prosjekt i starten med dyrlege tur hver 2 uke for finne ut rett mengder insulin.Stabiliserte seg fint var aldri noen andre symtomer på sykdomen enn drikkingen til hun.

Håper finner ut av det til din da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er diabetes, fôr han med små måltider gjennom hele dagen, gjerne 5-6 måltider i døgnet. Men, dere burde ha merket det for lengst på vanninntaket, og hyppigheten på tisseturer... Har hatt Kelpie med diabetes, hun segna aldri om på det viset du beskriver. Hadde hun føling la hun seg ned mens hun skalv og var tydelig ukomfortabel. Det går ikke bare over av seg selv når de har føling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av?

Dere må nok gjerne desverre gå veien gjennom utelukkelsesmetoden. Jeg tror ut fra du skriver at du med hell skulle prøvd en annen dyrlege. Bor du slik at du kunne ha dratt til veterinærhøyskolen? Der har de mulighet til å henvise deg til spesialister, samt at de har mer utstyr og kompetanse enn det dyrlegeklinikker gjerne har.

For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han.

Det er ikke merkelig at hunden blir forvirret etter et slik illebefinnende. Hvis det er epileptisk aktivitet som ligger bak, så er det heller ikke uvanlig at de kan få redusert syn i en stund etter et anfall.

Har du mulighet til å ha f eks mobilkamera klart? Legge inn hurtigfunksjon eller trene deg til å sette det klart for å filme raskt? Da kan du jo prøve å filme anfallene hvis det kommer flere. Vær heller ikke "redd" for å filme flere. Dette kan være et godt hjelpemiddel ved utredningen.

Ønsker deg og voffsen lykke til på veien til svar! Håper det ordner seg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Men alvorlig talt - det er da hur enkelt som helst å konstatere om det er sukkersyke - en blodprøve er alt som trengs liksom. Så jeg hadde seriøst sparka den ***** dyrlegen dere har vært på skikkelig på leggen.

UTVIDET blodprøve - sjekke tyroxin, blodsukker osv.

Man skal ikke tro at det er sukkersyke - det er noe man får vite enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, diabetes er temmelig svart/hvitt.

Ellers vil jeg si at du må huske at vi formes veldig av våre erfaringer, så når din far har erfart diabetes på hund så er det lett for ham å fort hoppe i de tanker når han hører symptomer som ligner. Dette er en av grunnene til at vi holder diagnostiseringen til fagfolkene, de er mer objektive, er drevet av kunnskap, og har langt videre erfaringsgrunnlag enn det oss vanlig hundeeiere har. Det betyr ikke at veterinærene er feilfrie, langt derifra. Med en hund som har anfall, og veterinæren sier "det kan være alvorlig, det kan være ingenting" for så å sende dere hjem uten nærmere undersøkelser? Vel, jeg hadde skiftet veterinær og insistert på at hunden utredes grundig på neste veterinærkontor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...