Gå til innhold
Hundesonen.no

Desverre så klarer jeg ikke slutte og tenke på dette


Turbo
 Share

Recommended Posts

Har alt vært til dyrlegen og de sier det ikke er noe epilepsi og at jeg må komme tilbake i neste uke og ha han det en dag. Men snakkes med pappa og han har hatt hund med sukkersyke og han sier han er akkurat like han på adferden. Han sier at hunden gikk mye rundt og rundt så har lest nøye på hva jeg gir han og om det er sukker i det og passer godt på hva han spiser fra bakken. Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av? For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han. Vet at dere ikke er noen dyrleger men om noen vet noe om det vil jeg vite ca. Hva det kan være så jeg kan lese og legge merke til mere ved han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min (Engelsk Setter) fikk sukkersyke da hun var 11.5 år.Merket det på at hun startet drikke noe så innmarig!Var prosjekt i starten med dyrlege tur hver 2 uke for finne ut rett mengder insulin.Stabiliserte seg fint var aldri noen andre symtomer på sykdomen enn drikkingen til hun.

Håper finner ut av det til din da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er diabetes, fôr han med små måltider gjennom hele dagen, gjerne 5-6 måltider i døgnet. Men, dere burde ha merket det for lengst på vanninntaket, og hyppigheten på tisseturer... Har hatt Kelpie med diabetes, hun segna aldri om på det viset du beskriver. Hadde hun føling la hun seg ned mens hun skalv og var tydelig ukomfortabel. Det går ikke bare over av seg selv når de har føling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/11/2012 at 6:09 PM, Turbo skrev:

Han har ikke hatt noen anfall siden jeg begynte med det men dyrlegen sa også at det er noe som kanskje kan vokses fra og at det kan av at han kom til nytt hjem. Men dyrlegen var bekymret for at han pustet tungt, men det har jeg lagt mele til og har blir utrolig anpusten når han har vært ute eller er blandt nye mennesker eller masse mennesker. Vet du hva dette kan komme av?

Dere må nok gjerne desverre gå veien gjennom utelukkelsesmetoden. Jeg tror ut fra du skriver at du med hell skulle prøvd en annen dyrlege. Bor du slik at du kunne ha dratt til veterinærhøyskolen? Der har de mulighet til å henvise deg til spesialister, samt at de har mer utstyr og kompetanse enn det dyrlegeklinikker gjerne har.

  Sitat
For når han faller går han litt rundt og rundt også faller han og reiser seg igjen også ser han seg rundt og ser mye mye rundt seg. Jeg er jo veldig redd fri hunden min og vil gjerne vite noe om hva det er for dyrlegen sa det kunne være veldig alvorlig eller noe som ikke at i veien med han.

Det er ikke merkelig at hunden blir forvirret etter et slik illebefinnende. Hvis det er epileptisk aktivitet som ligger bak, så er det heller ikke uvanlig at de kan få redusert syn i en stund etter et anfall.

Har du mulighet til å ha f eks mobilkamera klart? Legge inn hurtigfunksjon eller trene deg til å sette det klart for å filme raskt? Da kan du jo prøve å filme anfallene hvis det kommer flere. Vær heller ikke "redd" for å filme flere. Dette kan være et godt hjelpemiddel ved utredningen.

Ønsker deg og voffsen lykke til på veien til svar! Håper det ordner seg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  På 4/11/2012 at 7:47 PM, Turbo skrev:

Han lyttet på hjerte og det virket helt normalt derfor tror vi det er sukkersyke han har :P men vi er ikke dyrleger vi heller, men ut i fra det han sa så kan jeg si at jeg ville ikke skremt noen sånn uten og vite hva jeg snakket om.

Men alvorlig talt - det er da hur enkelt som helst å konstatere om det er sukkersyke - en blodprøve er alt som trengs liksom. Så jeg hadde seriøst sparka den ***** dyrlegen dere har vært på skikkelig på leggen.

UTVIDET blodprøve - sjekke tyroxin, blodsukker osv.

Man skal ikke tro at det er sukkersyke - det er noe man får vite enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, diabetes er temmelig svart/hvitt.

Ellers vil jeg si at du må huske at vi formes veldig av våre erfaringer, så når din far har erfart diabetes på hund så er det lett for ham å fort hoppe i de tanker når han hører symptomer som ligner. Dette er en av grunnene til at vi holder diagnostiseringen til fagfolkene, de er mer objektive, er drevet av kunnskap, og har langt videre erfaringsgrunnlag enn det oss vanlig hundeeiere har. Det betyr ikke at veterinærene er feilfrie, langt derifra. Med en hund som har anfall, og veterinæren sier "det kan være alvorlig, det kan være ingenting" for så å sende dere hjem uten nærmere undersøkelser? Vel, jeg hadde skiftet veterinær og insistert på at hunden utredes grundig på neste veterinærkontor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...