Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler jeg stadig vekk lager tråder hvor jeg spør etter gavetips, jeg. :P Men de hjelper meg som oftest inn på sporet av en super gave, så da lager jeg en tråd til. Denne gangen har jeg to forskjellige anledninger jeg skal kjøpe til:

- Pappas femtiårsdag: Han fyller år på torsdag, men jeg skal overrekke gaven helga om halvannen uke. Det betyr at det ikke kan være noe romstort (vi skal begge fly med små trillekofferter liksom), og at jeg må kunne kjøpe det i Ås/Ski/Oslo f.eks. neste uke uten problemer. Alternativt kan jeg bestille noe på nettet og få det sendt til ham, det er jo litt mer lettvint, men det er langt hyggeligere å overrekke gaven direkte. Han er vel egentlig en nokså typisk femtiåring - alt for lite tid, men glad i friluftsliv, å lese og å koble av med å gjøre praktiske ting (f.eks. jobbe i skogen eller kløyve ved). Det han eventuelt måtte trenge av friluftsutstyr i min prisklasse (jeg tenker opp mot ca. 500) kjøper han selv når behovet dukker opp, og jeg skulle helst gitt noe litt mer personlig enn en bok eller cd, egentlig. Men hva? Noen tips?

- Min søsters bryllup: Hun skal gifte seg i begynnelsen av juni, så her er det litt lengre tidsskjema. Jeg er forlover og må komme med en brukbar gave, selv om jeg ikke har evigstort budsjett. Ca. 1000 kroner tenker jeg å legge i bryllupsgave til min søster og kommende svoger. Hun er student og han jobber. De leier en leilighet i Oslo. I likhet med meg har hun fryktelig mange ting. :lol: Hvis jeg skal kjøpe noe huslig må det derfor bli noe av god kvalitet som gjerne er litt tidløst, så de kan ha det noen år. Jeg har for eksempel vurdert å gi type Rørospledd. Til disse to kan jeg vel alltids komme opp med en del ideer, så jeg lurer vel egentlig mer på hva som er vanlig/greit/akseptabelt/forventet å gi i bryllupsgave. Vil det være ok med en slags opplevelsesgave? Hvor personlig kan man være? Går det an å gi gave til hver av dem eller "må" man gi noe som begge to kan få nøyaktig like stor glede av og som de bare kan bruke sammen, på en måte.

Skrevet

Femtiårsgave har jeg ingen innspill til dessverre, sånt er helt umulig :lol: Men bryllupsgave! Opplevelsesgave er helt fantastisk :) Man får så mange ting, og et dytt i baken til å virkelig få gjort noe sammen er uvurderlig :) Jeg hørte om noen som fikk 12 gavekort - ett for hver måned det første året av ekteskapet, hvor det var ting som gjorde at de fikk satt av litt ekstra tid til hverandre. F.eks kinobilletter en måned, gavekort på hjemmelaget middag en måned og så videre. Men det er muligens litt mer for vennegjengen ... Men jeg synes iallefall du skal kjøre på når det gjelder opplevelsesgave, det er supert!

  • 1 month later...
Skrevet

Nå er det mindre enn en måned til bryllupet og jeg har fremdeles ikke funnet gave. Jeg vil gjerne gi noe som er litt annerledes, som jeg ikke tror de ville funnet på/tatt seg råd til å kjøpe selv, og som heller ingen av de andre gjestene i bryllupet (vi er ikke så veldig mange altså, vi blir rundt tjue) vil kunne finne på å kjøpe. Jeg vil ikke gi Hardangerbestikk eller grytesett, liksom. Så da lurer jeg på, er det helteit å gi et Polaroid-kamera i gave?

Det er et par på 24 og 25 liksom. De skal for eksempel på interrail i sommer (det er bryllupsreisen, det sier kanskje litt om hva slags type folk dette er, de reiser ikke på eksklusiv bryllupsreise til Maldivene), og jeg tror de ville synes at det er kult. Det blir en gave som begge to kan bruke, og det er en gave som kan vare i flere år.

Skrevet

Uff, jeg kunne ønske jeg hadde en haug med gode ideer til deg, men jeg sliter med samme problemsstilling selv: en 60-årsdag og et bryllup, hehe.

Jeg synes slett ikke at et et polaroidkamera er en dum idé, men om de har gode kameratelefoner eller gode digitalkameraer så kunne det kanskje blitt litt overflødig? En venn av meg har et polaroidkamera og det har blitt mange morsomme bilder og gode minner av det i alle fall. :)

Skrevet

De har et helt ok kompaktkamera og søsteren min har et middelmådig mobilkamera. Hun har hatt speilrefleks før, men det er ødelagt, og hun ønsker seg egentlig nytt, men det blir litt over min prisklasse, hehe.

Jeg har både godt speilrefleks og ok mobilkamera, men jeg syns allikevel det er veldig gøy med engangskamera, for eksempel. Det er noe eget med bilder på papir. :) Jeg får tenke litt på det. Jeg kommer liksom ikke på så veldig mye annet som både kan falle i smak, som jeg kan tenke meg å gi og som passer til min prisklasse...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...