Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros and cons vedr kastrering av tispe


Recommended Posts

Guest Gråtass

Schäfertispe på 10 år, som ble kastrert 3 år gammel. Tok UL for å gjøre det på riktig tidspunkt (lavest mulig hormon produksjon). Litt mer underull har kommet med årene, men ellers ingen endringer på noe som helst vis. Aldri angret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrerte tispe som fikk livmorbetennelse i forbindelse med første løpetid. Etter antibiotikakur lukket betennelsen seg, og selvom formen hennes var OK valgte vi å operere pga at den ikke ga seg helt..

Ingen som helst komplikasjoner med operasjonen, eller etterpå, og som bonus fikk vi også en langt mindre "bitchy" og mer stabil tispe. Ingen vektøkning eller dårlig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya ble sterilisert i 2008 og hun blir 11 år til sommeren. Ikke hatt noen urin/lekkasje problemer, men hun har fått sykt mye underull (noe de ikke skal ha), samt fjonepels. Det er synd, for jeg synes ikke hun er noe fin med all den stygge pelsen, men men.

Ikke merket noe forskjell gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, tusen takk for alle svar! Og selv om dere ikke er sitert under her, så har jeg fortsatt lest hva dere skriver og er takknemlig for tilbakemeldinger :)

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Nei, ikke prøvd galastop fordi det egentlig KUN er melka som er et "problem". Og det er jo egentlig ikke et problem liksom. ;)

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Stemmer ;) Gry har en del slimete utflod i perioder før og etter løpetid. For henne er tydeligvis dette normalt. HAr en gang sjekket det hos veterinær fordi jeg fryktet livmorbetennelse ETTER løpetid, men var ikke noen fare.

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

Hmmmmm.... Dette er jo noe å ha i bakhodet. Takk for innspill :)

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Det er iallefall vanlig på Gry ;) Ellers aner jeg ikke ;)

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Ja, Bridie har fått en langt mer fluffy pels. Men det er ikke negativt egentlig ;) Samme fikk Buffy, schæfern jeg hadde før også.

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Au da.... Ekle greier. Heldigvis stoler jeg godt på veterinærene hos oss, og jeg vil være med henne fra hun sovner, gjennom operasjon og da hun våkner. Så satse på hun ikke blir reddere enn hun allerede er hos veterinæren. For trygg er hun absolutt ikke, lille Gry'n min.

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Ja, Bridie røyter også kun en gang i året. Og dette har jo absolutt også sine pros and cons. Jammen var det enkelt å bade Gry osv da hun er nedrøytet!! Og så mye bedre for henne i sommer varmen! Men, jeg revurderer å melde henne på NKK Trondheim da jeg ser at hun var naken på den tiden i fjor :P Så.... :P

Men ja.... Dette med gemytt osv er jo også en ting jeg tenker MYE på. Gry er ikke en spesielt trygg og tøff jente. Men dette er også noe vi ser endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun blir LANGT svakere mentalt jo nærmere løpetid hun kommer. Men feks mannfolk kan være skumle hele tiden. Og ja... Hun har langt i fra samme sterke psyke som søster Bridie. Så, hmmmm...

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Hvor gammel er hun? Et år bare siden op og hun lekker, er jo forholdsvis kjapt. Eller???

Har du prøvd medisin på henne for lekkasjen ?

Ellers har jeg jo erfaring med dette fra før.

Buffy, schæfern, ble kastrert ca 2-3 år gammel. Pga livmorbetennelse. Hun ble inkontinent i 5,5 års alder og medisiner hjalp ikke. MEN hun gikk også på kortison i 4 år av livet sitt, så dette kan jo ha en innvirking. Økt tørste, økt inntak av vann, økt press i blæra osv...

Hun fikk store endringer i pels, men gemytt messig var hun den samme gode. Eller gale. Alt ettersom.

Bridie ble kastrert 3,5 år gammel pga hyppige løpetider, innbilt og problemer. Bare på de 10 månedene fra hun kom til meg hadde hun 3-4 løpetider og bare problemer. Og det endte med livmorbetennelse og op.

Hun har blitt en stabil fin tispe, ikke endret noe gemytt som jeg kan merke. Hun blir nå 8 år gammel.

Har oppdaget en våt flekk der hun har ligget EN gang. Men Gry lå på samme teppe. Og jeg aner ikke om det var lekkasje eller rett og slett "vi har fått beskjed om å ligge her og tørr ikke flytte oss for å tisse engang" opplegg. Aner ikke. Tok bare masse masing om urolige hunder og 2 timer senere oppdaget vi en flekk. Så inntil jeg ser fler våte dammer/flekker, så antar jeg det var et uhell bare.

Pelsen hennes har blitt fluffy og et ******* å vaske i forhold til på Gry. Hun røyter bare engang i året og aldri helt ned som på Gry. Og ja, dette er jo både positivt og negativt føler jeg.

Det har jo absolutt sine fordeler å se SÅNN ut:

184183_10150755234060252_727650251_20399523_78581_n.jpg

Selv om det sjelden gjelder i utstillingsringen :lol: Men pokker så mye enklere å ha med den bikkja inn fra stranda og opp i senga kontra denne pelsballen, som forøvrig er nedrøytet her...

292613_10150755233470252_727650251_20399505_4023917_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei gjenn! hun blir 6 år til sommeren.Har ikke prøvd medisin for lekkasjen da det er så sjeldent blir det værre prøver jeg det.Ingen aning jeg om litt før 1 år etter ble kastrert er raskt for starte lekke? Hehe!

Første gangen merket jeg det i senga hennes.Så har det vært noen ganger rett på gulvet/i vindus karmen.Noen uker siden siste gangen nå og er vel rundt 8 uker siden første gangen.Så ser jeg skreiv feil i forrige tråd at går måneder mellom hver gang mente uker!

Får nå se hvordan det går men,blir det like lite som nå fremover er det ingen problem.Veldig fornøyd med kastreringen ellers da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerte familiehunden (Irsk Setter, 7 år da) i fjor pga livmorbetennelse. Hun ble en helt annen hund, så tror hun har plages mer enn det vi har forstått. Ble mye mer fart og glede i henne. Pelsen er blitt skikkelig fjonete og hun har fått en del underull, og ikke før jeg leste denne tråden har jeg tenkt at det kan ha en sammenheng med kastreringen. Hun har også lagt på seg en del, så må passe bedre på hvor mye mat hun får i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er også sterilisert, og eneste gangen jeg angra, var dagen etter operasjonen. Da hadde hun voooondt, og var øøøøøm, og syns syyyyyynd på seg selv! Men det gikk over fort, og ikke sett meg tilbake en eneste gang etter det! Hun har blitt FEIT, men hun holder på å slankes nå. Humøret hennes er mye mer stabilt, hun klikker ikke i vinkel av synet av andre hunder lenger, hun kan faktisk være med på utstillinger, og ligge bak stolen min mens jeg skriver, uten bur. Hun er mye mer harmonisk, og trives mer med seg selv og andre nå, tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Furbie hos mamma og pappa er en wheaten terrier-frøken på snart 10. Vi kastrerte henne da hun var rundt 4? tror jeg, fordi hun utagerte mot andre hunder, og hun var tydelig sint. Dette eskalerte noe enormt rundt løpetid. Nå går det an å holde henne igjen, og hun er en mye blidere og roligere hund. Hun er ikke lenger sint mot andre hunder når hun utagerer, men "hilsete".

Vi har ikke merket noen forskjell i pels, eller inkontinens. Så alt i alt bare positivt, har jeg opplevd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...