Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Schäfertispe på 10 år, som ble kastrert 3 år gammel. Tok UL for å gjøre det på riktig tidspunkt (lavest mulig hormon produksjon). Litt mer underull har kommet med årene, men ellers ingen endringer på noe som helst vis. Aldri angret!

Skrevet

Kastrerte tispe som fikk livmorbetennelse i forbindelse med første løpetid. Etter antibiotikakur lukket betennelsen seg, og selvom formen hennes var OK valgte vi å operere pga at den ikke ga seg helt..

Ingen som helst komplikasjoner med operasjonen, eller etterpå, og som bonus fikk vi også en langt mindre "bitchy" og mer stabil tispe. Ingen vektøkning eller dårlig pels.

Skrevet

Toya ble sterilisert i 2008 og hun blir 11 år til sommeren. Ikke hatt noen urin/lekkasje problemer, men hun har fått sykt mye underull (noe de ikke skal ha), samt fjonepels. Det er synd, for jeg synes ikke hun er noe fin med all den stygge pelsen, men men.

Ikke merket noe forskjell gemyttmessig.

Skrevet

Først, tusen takk for alle svar! Og selv om dere ikke er sitert under her, så har jeg fortsatt lest hva dere skriver og er takknemlig for tilbakemeldinger :)

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Nei, ikke prøvd galastop fordi det egentlig KUN er melka som er et "problem". Og det er jo egentlig ikke et problem liksom. ;)

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Stemmer ;) Gry har en del slimete utflod i perioder før og etter løpetid. For henne er tydeligvis dette normalt. HAr en gang sjekket det hos veterinær fordi jeg fryktet livmorbetennelse ETTER løpetid, men var ikke noen fare.

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

Hmmmmm.... Dette er jo noe å ha i bakhodet. Takk for innspill :)

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Det er iallefall vanlig på Gry ;) Ellers aner jeg ikke ;)

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Ja, Bridie har fått en langt mer fluffy pels. Men det er ikke negativt egentlig ;) Samme fikk Buffy, schæfern jeg hadde før også.

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Au da.... Ekle greier. Heldigvis stoler jeg godt på veterinærene hos oss, og jeg vil være med henne fra hun sovner, gjennom operasjon og da hun våkner. Så satse på hun ikke blir reddere enn hun allerede er hos veterinæren. For trygg er hun absolutt ikke, lille Gry'n min.

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Ja, Bridie røyter også kun en gang i året. Og dette har jo absolutt også sine pros and cons. Jammen var det enkelt å bade Gry osv da hun er nedrøytet!! Og så mye bedre for henne i sommer varmen! Men, jeg revurderer å melde henne på NKK Trondheim da jeg ser at hun var naken på den tiden i fjor :P Så.... :P

Men ja.... Dette med gemytt osv er jo også en ting jeg tenker MYE på. Gry er ikke en spesielt trygg og tøff jente. Men dette er også noe vi ser endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun blir LANGT svakere mentalt jo nærmere løpetid hun kommer. Men feks mannfolk kan være skumle hele tiden. Og ja... Hun har langt i fra samme sterke psyke som søster Bridie. Så, hmmmm...

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Hvor gammel er hun? Et år bare siden op og hun lekker, er jo forholdsvis kjapt. Eller???

Har du prøvd medisin på henne for lekkasjen ?

Ellers har jeg jo erfaring med dette fra før.

Buffy, schæfern, ble kastrert ca 2-3 år gammel. Pga livmorbetennelse. Hun ble inkontinent i 5,5 års alder og medisiner hjalp ikke. MEN hun gikk også på kortison i 4 år av livet sitt, så dette kan jo ha en innvirking. Økt tørste, økt inntak av vann, økt press i blæra osv...

Hun fikk store endringer i pels, men gemytt messig var hun den samme gode. Eller gale. Alt ettersom.

Bridie ble kastrert 3,5 år gammel pga hyppige løpetider, innbilt og problemer. Bare på de 10 månedene fra hun kom til meg hadde hun 3-4 løpetider og bare problemer. Og det endte med livmorbetennelse og op.

Hun har blitt en stabil fin tispe, ikke endret noe gemytt som jeg kan merke. Hun blir nå 8 år gammel.

Har oppdaget en våt flekk der hun har ligget EN gang. Men Gry lå på samme teppe. Og jeg aner ikke om det var lekkasje eller rett og slett "vi har fått beskjed om å ligge her og tørr ikke flytte oss for å tisse engang" opplegg. Aner ikke. Tok bare masse masing om urolige hunder og 2 timer senere oppdaget vi en flekk. Så inntil jeg ser fler våte dammer/flekker, så antar jeg det var et uhell bare.

Pelsen hennes har blitt fluffy og et ******* å vaske i forhold til på Gry. Hun røyter bare engang i året og aldri helt ned som på Gry. Og ja, dette er jo både positivt og negativt føler jeg.

Det har jo absolutt sine fordeler å se SÅNN ut:

184183_10150755234060252_727650251_20399523_78581_n.jpg

Selv om det sjelden gjelder i utstillingsringen :lol: Men pokker så mye enklere å ha med den bikkja inn fra stranda og opp i senga kontra denne pelsballen, som forøvrig er nedrøytet her...

292613_10150755233470252_727650251_20399505_4023917_n.jpg

Skrevet

Hei gjenn! hun blir 6 år til sommeren.Har ikke prøvd medisin for lekkasjen da det er så sjeldent blir det værre prøver jeg det.Ingen aning jeg om litt før 1 år etter ble kastrert er raskt for starte lekke? Hehe!

Første gangen merket jeg det i senga hennes.Så har det vært noen ganger rett på gulvet/i vindus karmen.Noen uker siden siste gangen nå og er vel rundt 8 uker siden første gangen.Så ser jeg skreiv feil i forrige tråd at går måneder mellom hver gang mente uker!

Får nå se hvordan det går men,blir det like lite som nå fremover er det ingen problem.Veldig fornøyd med kastreringen ellers da;)

Skrevet

Vi kastrerte familiehunden (Irsk Setter, 7 år da) i fjor pga livmorbetennelse. Hun ble en helt annen hund, så tror hun har plages mer enn det vi har forstått. Ble mye mer fart og glede i henne. Pelsen er blitt skikkelig fjonete og hun har fått en del underull, og ikke før jeg leste denne tråden har jeg tenkt at det kan ha en sammenheng med kastreringen. Hun har også lagt på seg en del, så må passe bedre på hvor mye mat hun får i seg.

Skrevet

Nemi er også sterilisert, og eneste gangen jeg angra, var dagen etter operasjonen. Da hadde hun voooondt, og var øøøøøm, og syns syyyyyynd på seg selv! Men det gikk over fort, og ikke sett meg tilbake en eneste gang etter det! Hun har blitt FEIT, men hun holder på å slankes nå. Humøret hennes er mye mer stabilt, hun klikker ikke i vinkel av synet av andre hunder lenger, hun kan faktisk være med på utstillinger, og ligge bak stolen min mens jeg skriver, uten bur. Hun er mye mer harmonisk, og trives mer med seg selv og andre nå, tror jeg. :)

Skrevet

Furbie hos mamma og pappa er en wheaten terrier-frøken på snart 10. Vi kastrerte henne da hun var rundt 4? tror jeg, fordi hun utagerte mot andre hunder, og hun var tydelig sint. Dette eskalerte noe enormt rundt løpetid. Nå går det an å holde henne igjen, og hun er en mye blidere og roligere hund. Hun er ikke lenger sint mot andre hunder når hun utagerer, men "hilsete".

Vi har ikke merket noen forskjell i pels, eller inkontinens. Så alt i alt bare positivt, har jeg opplevd. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...