Gå til innhold
Hundesonen.no

Reisesjuketablettar for hund?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Pia har det med å bli kvalm når vi er ute på biltur. Spesielt om det er svingete, og det endar så klart opp med at ho kastar opp. Prøvar å ikkje gi ho mat før vi skal ut og kjøre, og om ho då ikkje kastar opp slim, så siklar ho som ein gris. Dette er då snakk om bilturar på ca. 1 time.

I August flyttar eg, og vi skal då gjennom ein 7 - 8 timars lang biltur, og sidan min bil mest truleg blir tatt på hengar nedover, så bli frøkna sittande i bilbelte eller i eit lite reisebur framme med meg og pappa.

Så då er jo mitt spørsmål: kva reisesjuketablettar gir eg til ein liten hund på ca. 6 kg, og av kor stor dose? Og funkar det, eller er det svært individuelt? Finst det evt. andre middel som kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandling:

Ved kvalme kan man gi kvalmedempende medisiner. Det har nå kommet et nytt medikament på markedet som er registrert til hund, og som heter Cerenia. Cerenia er reseptbelagt, og må kjøpes gjennom veterinær. Cerenia finnes i tablettform, og gis ca 1 time før avreise. Cerenia er per i dag kun godkjent til bruk hos hunder.

1180360_h8724beb52f63155e2dc7_v1259159870_562x450.jpeg

Postafen (reisesyketabletter til menneske) har blitt gitt i mange år, fordi man ikke hadde gode, kvalmedempende medisiner til hund og katt. Til hund kan man gi 1 tablett (25 mg) til 20-25 kg hund. Til katter gis 1/4-1/2 tablett til en normalt stor katt (ca 4 kg). Tablettene gis 1-2 timer før reisen. Dyrene blir ofte trøtte og sløve når de får Postafen.

Til forskjell fra Postafen blir ikke hundene trøtte av Cerenia og det virker bedre mot kvalme.

Til katter finnes det per i dag ingen gode kvalmedempende medisiner, og man har nok i større grad tydd til beroligende og angstdempende medisiner. Problemet med disse medisinene er at de er vanskelige å regulere, og dosen er veldig individavhengig. Noen ganger kan de til og med virke motsatt, dvs. at katten blir hyperaktiv og enda mer redd.

Det ble tidligere anbefalt å bruke Calmivet tabletter som beroligende til katter som var redde for å kjøre bil. Det anbefales ikke lenger. Calmivet har den effekten at det beroliger dyrets muskulatur, men det tar ikke vekk redselen. Så du får rett og slett et dyr som er akkurat like redd, men som ikke klarer å bevege seg. Det fører igjen til at redselen for å kjøre bil bare blir større.

Ved redsel er feromoner et godt hjelpemiddel. Handelsnavnet på feromoner hos hund er D.A.P (Dog Appeasing Pheromone), og hos katt heter de Feliway.

D.A.P/Feliway spray sprayes rikelig i bilen hvor hunden/katten sitter, minimum 10 minutter før hver kjøretur. D.A.P halsbånd skal sitte på hunden hele tiden, og avgir duftstoffer konstant. Et halsbånd avgir duftstoffer i 4 uker. Feromonhalsbånd finnes kun til hund.

Akupunktur har også en positiv virkning ved reisesyke, og det er mange hunder og katter som har blitt kvitt problemet etter behandling.

Noen sverger til homeopatiske midler/urter og synes de har en positiv virkning mor kvalme.

Det kan være lurt å ikke fore dyret noen timer før bilturen, hvis du vet at den blir bilsyk.

Noen ganger hjelper det å bare dekke til transportburet, så dyret ikke får med seg verden utenfor som ”flyr” forbi vinduet.

Hos hunder med svært utpreget redsel, kan det være aktuelt med angstdempende og beroligende medisiner i perioder. Dette avgjøres i samråd med veterinær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xanor er også brukt mot stress og uro ved bilkjøring.

Cerenia høres ut som er godt produkt.

En gang fraktet vi noens valper som hadde fått postafen, og det var ille. Så det har jeg aldri prøvd eller anbefalt.

Ellers kan det hjelpe å gi ingerfærtabletter...Gis senest halv time før kjøring og deretter hver 4 time

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calmivet har angstdempende effekt ved riktig dosering, det står i pakningsvedlegget og det står i felleskatalogen hvertfall. Har aldri prøvd det på hund, men på katt - med god effekt.

Ellers er jeg enig med trådstarters anbefalinger, Cerenia er nok best om det er oppkast og kvalme som er hovedproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...