Gå til innhold
Hundesonen.no

Odin bjeffer på Kovu - hvorfor?


simira
 Share

Recommended Posts

Gutta her i huset går stort sett greit overens. Odin er helt klart sjefen av de to, og Kovu har ikke utfordret ham seriøst på noe tidspunkt. Han er en såppas grei og bedagelig sjel at jeg tror/håper at det ikke skjer heller. Men det er en greie som har utartet seg litt i det siste, som jeg ikke er helt sikker på hva er.

Kovu legger seg ca. i sjutiden. Da krøller han seg sammen et egnet sted, og der ligger han og sover til vi må lempe ham ut en tur før vi selv skal legge oss, i ti-ellevetiden. Han gløtter knapt på et øye om det skjer noe som helst rundt ham. Odin ligger også gjerne og sover/slapper av på kvelden, men er mye mer våken, og straks på pletten om det skjer noe.

Når vi skal ha ut hundene før vi legger oss er Odin våken og klar med en gang. Kovu derimot, må vekkes og ofte fysisk lempes ut av sengen eller opp på bena. Når vi gjør dette har Odin en tendens til å stå og hoppe på og knurre/bjeffe mot Kovu. Jeg har tolket det som forventning/oppfordring til lek, fordi Odin vet de skal ut, men vi stopper ham uansett fra å gjøre det.

I det siste har det kommet lignende bjeffing fra Odin i et par situasjoner, og jeg er ikke helt sikker på om det er relatert. Når jeg setter hundene i buret i bagasjerommet, så bjeffer Odin. Først trodde jeg det gikk en hund forbi på andre siden av veien eller noe, men det var ingenting å se rundt oss som han ville reagert på. Han bjeffer verre når jeg setter inn Kovu etter at Odin er i sitt bur, men dersom jeg setter Kovu inn først bjeffer Odin når han er i buret og jeg begynner å lukke bagasjerommet (de har hvert sitt bur). Det virker som at Odin bjeffer på Kovu, men det er uklart hvorfor eller hva som utløser det.

Nå er vi på hytta, og her bruker vi bur om natta, etter at det gikk litt hardt utover noen puter sist. I går kveld lå Kovu på sofaen like ved buret til Odin. Odin lå allerede i buret og slappet av da jeg lukket det for kvelden, og skulle til å vekke Kovu for å ta ham til buret hans. Da begynner Odin å kjefte og smelle uten like, og smånapper etter hånda mi når jeg tar hånda inn i buret for å roe ham ned (muntlig stopp-kommando fungerte ikke, han har ellers ikke noe vane med å forsvare buret sitt, og er fullstendig komfortabel med å være i buret). Det var knyst så snart Kovu var forbi buret til Odin og hadde lagt seg i sitt eget bur, 3m unna.

Kan nevne at vi har ikke latt Odin herse med Kovu utover å si fra når Kovu har vært plagsom, vi behandler hundene relativt likt med unntak av individspesifike behov, og er ikke konsekvent på noe rundt hvilken hund som går først ut, får først mat, e.l.

Noen som har tanker om hva dette er for noe? Føler Odin at jeg hindrer ham i å "sjefe" over Kovu? Eller er det bare et uttrykk for stress/forventning når de skal ut, eller på biltur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...