Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfertispe med anfall


Recommended Posts

Hei

Min schæfertispe på 5 år har nå hatt to "anfall". Begge gangene når hun har vært ute og skal inn igjen. Hun blir helt slapp i kroppen, og bare faller sammen, samtidig som hun "uler". Øynene har vært litt utstikkende, og siste gangen tisset hun mens hun lå nede. Det rant ikke, men kom tydelig stråle.

Etter et par minutter er hun helt fin igjen, logrer og er glad. Noen som vet hva dette kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke noen veterinær, men det høres ut som et anfall av noe slag og da tenker man straks på epilepsi, ja.

Uten å være altfor bråkjekk, tror jeg du kan vente til normale åpningstider på tirsdag med å ta hunden til veterinær. Det sparer du en del penger på. (siden du skriver at hunden er helt normal igjen nå) Med mindre anfallene plutselig hagler på, da, selvfølgelig. Da bør du selvfølgelig kontakte veterinærvakten. Ser du skriver at du vil ta en telefon i alle tilfelle til den som har vakt, og det er jo lurt. Da kan du forhøre deg om det faktisk ER trygt å vente?

Du skriver ingenting om hvor tett disse to foreløbige anfallene har kommet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, er derfor vi ikke har kastet oss i bilen allerede. Er jo svindyrt, og så er hun helt normal igjen nå.

Det forrige anfallet kom på tirsdag, så har jo gått noen dager. Vi skjønte ikke helt at det var anfall før det skjedde nå igjen. Hun er helt frisk og rask ellers, aldri vært noen problemer med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke ut som epilepsi for meg, da det medfører kramper i større eller mindre grad. Når min forrige fikk epilepsi var jeg overhodet ikke i tvil om hva som skjedde for å si det sånn. Jeg tenker heller nerver i klem eller noe annet i den retningen. Er hunden røntget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anfall kan jo årsakes av mange ting, thyroxinfeil (som er relativt vanlig på schäfer), forgiftning +++.

Det høres ikke ut som epilepsi for meg, da det medfører kramper i større eller mindre grad. Når min forrige fikk epilepsi var jeg overhodet ikke i tvil om hva som skjedde for å si det sånn. Jeg tenker heller nerver i klem eller noe annet i den retningen. Er hunden røntget?

Epilepsianfall kan vel se ut på mange ulike måter og variere masse i styrke, så det kan vel være det selv om det ikke er helt likt som når din hadde anfall? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Epilepsianfall kan vel se ut på mange ulike måter og variere masse i styrke, så det kan vel være det selv om det ikke er helt likt som når din hadde anfall? :)

Ja det kommer vist ann på hvor i hodet og hvorfor. Du har petit og grand mal og sikkert flere. Så dem trenger ikke være like i hvertfall på mennesker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Epilepsianfall kan vel se ut på mange ulike måter og variere masse i styrke, så det kan vel være det selv om det ikke er helt likt som når din hadde anfall? :)

Ja, men epilepsi uten kramper er veldig sjelden, og hunden her er jo også bevisst. Dette tilsammen tilsier at det ikke er epilepsi, men at noe annet er årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men epilepsi uten kramper er veldig sjelden, og hunden her er jo også bevisst. Dette tilsammen tilsier at det ikke er epilepsi, men at noe annet er årsaken.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/epilepsi.html

"Symptomene

Anfallene kan variere fra ganske lette trekninger, eller adferdsforstyrrelser til krampeanfall med bevissthetstap og fråde om munnen (ca 80% av tilfellene). Visse handlinger som gjentas igjen og igjen for eksempel å løpe rundt etter halen eller lignende kan være symptomer på epilepsi. Noen hunder utviser en spesiell atferd tett før et anfall. De kan søke kontakt, bli redde eller deprimerte. Etter et anfall er mange hunder forvirret og trette de kan også være forbigående blinde eller aggressive!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har også blitt som dette. Han er 3 Mnd og 2 uker. Han har fått 6 anfall på 3 uker nå og hadde to i går, men han er ikke helt sånn som hunden din, min tisser ikke, ulver ikke og er ikke stiv i blikket heller. Han bare plutselig faller til den ene siden eller så sprer føttene seg også lukter han mye rundt seg også etter 10-20 sekunder er han seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har også blitt som dette. Han er 3 Mnd og 2 uker. Han har fått 6 anfall på 3 uker nå og hadde to i går, men han er ikke helt sånn som hunden din, min tisser ikke, ulver ikke og er ikke stiv i blikket heller. Han bare plutselig faller til den ene siden eller så sprer føttene seg også lukter han mye rundt seg også etter 10-20 sekunder er han seg selv igjen.

Turbo, siden din har vært syk i tre uker nå har du helt sikkert vært hos veterinær, hva sa denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært til vetrinæren nei, for jeg har ikke lagt merke til det men det er 3 uker siden jeg fikk han og når jeg ringte vakt telefonen sa de at det kunne vente og at det ikke var noe alvorlig. Og at det kunne vente til tirsdag så jeg skal dra på tirsdagen nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han er seg selv hele tiden utenom dem gangene så prøver og ikke tenke noe særlig på det men det er veldig vanskelig til tider. Så neste gang det skjer skal jeg kontakte vakten og si jeg vil ham skal sjekkes nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke vært til vetrinæren nei, for jeg har ikke lagt merke til det men det er 3 uker siden jeg fikk han og når jeg ringte vakt telefonen sa de at det kunne vente og at det ikke var noe alvorlig. Og at det kunne vente til tirsdag så jeg skal dra på tirsdagen nå.

Blir anfallene hyppigere ville jeg ringt til vetvakta igjen. Lykke til på tirsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han er seg selv hele tiden utenom dem gangene så prøver og ikke tenke noe særlig på det men det er veldig vanskelig til tider. Så neste gang det skjer skal jeg kontakte vakten og si jeg vil ham skal sjekkes nå.

Jeg ville prøvd å filme et sånt anfall, jeg. Da er det mye enklere for en veterinær å skjønne hvordan anfallene arter seg og kan begynne å nøste litt mer ut fra det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...