Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Haha! Jeg liker Ormen den lange!

Æsj, jeg ble litt skuffa nå over sonis-hunder. jeg tenkte kanskje at det var litt vanlig med sunn redsel for orm jeg. Men de har ikke noen overlevelsesinstinkter der altså.. :( Boris mener alt som kryper (+ litt til er mat), så han er det jo ikke håp for. Men skulle tro at Kumusen har noen sunne urhund-instinkter som gjør at hun skjønner at hoggorm er litt verre enn mus.. :P

De som er redde for hoggorm her burde ta med mormora til Bård på tur. Det går litt sakte pga diverse dårlige ledd og andre alderdomstegn. Men hun er virkelig alle hoggormers største skrekk! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri møtt hoggorm med min, men tipper at hvis hun hadde møtt en så hadde hun inntatt lekeposisjon da hun er kjempenysgjerrig av seg.. :rofl: Så jeg får vel bare håpe vi aldri treffer en, eller at jeg isåfall ser denfør henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Jeg liker Ormen den lange!

Ja, jeg var veldig fasinert av hun jeg også :)

Hver morgen da jeg slapp ut Chicka mens jeg ordnet meg før tur, så måtte jeg se ned ved grunnmuren ved trappen for å se om hun også var på plass, var hun der ikke da så var hun der når vi kom hjem fra tur, det var 100% sikkert hver eneste dag.

Utover dagen så ble hun litt borte, for så å komme tilbake på ettermiddagen.

Chicka gikk aldri langs grunnmuren da hun skulle ned i hagen på do, hun gikk alle andre steder, bare ikke der, rart egentlig.

Alle andre ormer er ekkle, stygge og jeg er liv redd for dem, bare ikke Ormen den lange (ok, nå nå kommer snart mennene med hvite frakker og legger meg inn :rofl::P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke mer enn ett år siden jeg gikk i skogen med guttene, Boris snuste på en blåbærbusk og svusj og **** der hang det en hoggorm i kobbelet, Jeg fikk panikk, boris fikk panikk og jeg drepte visst den hoggormen... :whistle: Jeg kan ikke huske det, men en fyr som kom joggende nedover har sagt at jeg tok tak i en pinne og en stein og hadde slått til så ormen slapp kobbelet og etter det hadde jeg knust dyret med steinen. Jeg kan ikke huske dette selv, adrenalin og hysteri? neeeida :whistle: joggemannen måtte bære hector ned, mens jeg bar boris.. jeg gråt og hadde hysterisk anfall hele veien :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin er i sin lille lykkeboble når han er ute, så han ser ikke ormen en gang. Sist vi så en, stod den klar til hugg. Men den var nok litt i tvil på hvem den skulle hugge. Meg bak eller Marvin foran. Jeg klarte nå med et hysterisk planlagt anfall å få han lynkjapt til meg. Ormen fortsatt til hugg. Magehårene sneiet hodet på den. Bare griseflaks at jeg fikk ham til å reagere så raskt.

Den lå midt på stien, ikke til å unngå å se. Men svima mi merker ikke sånt han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke mer enn ett år siden jeg gikk i skogen med guttene, Boris snuste på en blåbærbusk og svusj og **** der hang det en hoggorm i kobbelet, Jeg fikk panikk, boris fikk panikk og jeg drepte visst den hoggormen... :whistle: Jeg kan ikke huske det, men en fyr som kom joggende nedover har sagt at jeg tok tak i en pinne og en stein og hadde slått til så ormen slapp kobbelet og etter det hadde jeg knust dyret med steinen. Jeg kan ikke huske dette selv, adrenalin og hysteri? neeeida :whistle: joggemannen måtte bære hector ned, mens jeg bar boris.. jeg gråt og hadde hysterisk anfall hele veien :icon_redface:

Høres akkurat som jeg reagerer, blir helt hysterisk.

Men bite i kobbelet, dumme teite huggormen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...