Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

hmm.. hos meg går det litt i farger. jeg liker ikke lyse eller sorte labradorer, men chocolade farget. Hos Aussien så er det Merle jeg liker best og black tri minst ... Jeg syne ukupert dobermann er penere enn hel kupert.

MEN ! det går velig på ansiktet! jeg liker IKKE hunder med flatt tryne, som f.eks mops ,King Chares spaniel, pekingeser eller boston terrier.. Jeg liker helle rikke hunder med store utstikkende øyne f.eks Chihuahua, det ser jo ut som at de har Struma .

Men ellers , så går det på det indre. Jeg ville heller hatt en medgjørlig Sort labrador enn en umedgjørlig chokolade fraget.

En av grunnene til at jeg liker blandings hunder er fordi ingen er helt like :D alle har sitt særegene utseende 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går etter det indre, men utseende spiller en ganske stor rolle og. men det første jeg tenker på er det indre.

det går å finne en rase du liker både det ytre og indre på.

Jeg velger iallefall ikke en hund bare fordi jeg synes den er nydelig, men det første som regel du ser av en hund er jo utseende, men om oppførselen ikke passer så går det jo ikke.

utseende spiller en ganske stor rolle det igrunn. men jeg synes alle raser og hunder er nydelige på sitt vis da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.. Liker raser etter personlighet og egenskaper. Sånn som når jeg sier jeg liker enkelte mynder så er det pga personligheten/psyken, ikke utseendet (jeg syns de ser alt for spede/ tynne ut til at det er pent), men digger instillingen, så da teller ikke det så mye. Likte ikke pudler noe særlig heller, før jeg fant ut at de hadde fine egenskaper og da ble jeg mer positiv til utseendet også :wink:

Innen en rase, teller nok utsendet LITT (f.eks syns jeg hanner ofte er flottere å se på i noen raser, pga bredere/tyngre, større hode osv), men det teller bare om alt annet er like bra. :mrgreen: Jeg hadde visse ønsker (ikke krav) til utssendet ved siste hundekjøpet (lyse øyne, kraftig bygd og ikke noe hvitt. Det første for utseendet/preferanse skyld og det siste for at han skal tåle mye sol.) Og det fikk jeg. På toppen av at psyke osv var perfekt. Men det var første bud selvsagt :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler :D

For meg er papillon både den nydeligste rasen og den rasen som passer best for meg, så den er perfekt. Jeg vil jo selvfølgelig ikke ha en rase jeg ikke liker utseendet på, jeg kunne f.eks. aldri hatt en mastiff eller en mops. Ikke fordi jeg synes de er direkte stygge altså, men de tiltaler meg bare ikke. Jeg går etter en god kombinasjon av brains & beauty ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg valgte ikke marco pga utseende iallfall! han ble plukket ut fordi han var lekelysten og hadde en vanvittig jaktlyst. han løste situasjoner slev og var villig til å face sin egen frykt...+ at han var snill og kjelen..men lekelyst og jaktlyst kom først!

men det kommer jo helt ann på hva man er ute etter da...vil man ha en søt kosehund er de jo helt greitt å gå etter farge og slikt og skal man på utstilling og satser masse tid og penger på det er det jo klart at utseende teller masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, om man er på utkikk etter en hund, og ser i hundebøkene f.eks, vil ma gå etter utseende før man sjekker gemyttet. Det er jo ganske logiskt egentlig, man skaffer seg ikke en hund man ikke liker utseende på!

Men gemyttet har jo til syvende og sist aller mest å si da!

Jeg så i hundebøker og på internett når jeg skulle finne en rase. Jeg plukket ut de rasene jeg likte utseende på og deretter leste om gemyttet og forsikret meg om at den rasen kunne passe inn i livsstilen min.. På den måten stod det mellom Bichon Frise(som jeg har hatt før)og Tibetansk Spaniel. Jeg ville prøve å ha en annen rase og valgte tibbe. Jeg dro på utstillinger for å se litt nøyere på rasen, og fant ut at den rasen ville jeg ha.

Nå har jeg en hund med en fantastisk personlighet! Men hun er også utrolig skjønn, og for meg er det bare et stort pluss! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

For meg er utseendet veldig viktig når jeg skal ha hund. Jeg er nødt til å ha en hund jeg trives med.. Og så ser jeg heller på om bruksegenskapene passer meg etterpå. Altså.. Jeg kan aldri ha en doberman, det veit jeg, men jeg syns de er flotte selvom. Jeg sier ikke at om jeg skulle hatt doberman skulle jeg ABSOLUTT hatt vekk halen, men jeg syns det er stilig.

Det indre teller en del det også, selvfølgelig, jeg vil ikke ha en psykisk ustabil hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg kjøpte hunden usett.. og hadde flaks- han er veldig pen.. Utseendet spiller ingen stor rolle for meg, det er bruksverdien det går på!

Samme her! jeg ser ofte folk som velger raser som er flotte å se på, men har kortere levetid, mye sykdommer, osv, osv..... merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen andre her sa: Ja takk begge deler!! :D

Jeg har overhode ingen problemer med å innrømme at utsende spiller inn når jeg velger rase. Selvsagt spiller gemyttet inn, man må jo ha en hund med et gemytt som passer til dine interesser og livsstil. Det sier seg jo selv.

Men man skal jo faktisk gå å se på denne bikkja og.. :lol: i kanskje 10-12 år. Og da er det jo en fordel å ha en hund man synes ser pen ut.

Synes det er helt ok å la utsende være med på å avgjøre. For min del må både helse, gemytt/instinkter, farge , utsende og personlighet stemme for at jeg virkelig skal "falle" for en rase/hund. Så sær er jeg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min neste hund vil jeg gå etter utseendet. jeg vil se foreldrene og se an hvordan evt valpene blir.

jeg ønsker en hund som kan nå opp i utstilling.

men det er ingen som kan garantere meg en utst valp så hvis denne valpen ikkr blir som "forventet" så vil den selvfølgelig være like god for meg uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! jeg ser ofte folk som velger raser som er flotte å se på, men har kortere levetid, mye sykdommer, osv, osv..... merkelig.

Ulvehunden lever ikke lenge, men det er den hunden jeg vil ha, og da får jeg heller leve og kose meg med hunden så lenge jeg har den. Så kanskje jeg heller kan gjøre en innsats for å forbedre helse og levealder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulvehunden lever ikke lenge, men det er den hunden jeg vil ha, og da får jeg heller leve og kose meg med hunden så lenge jeg har den. Så kanskje jeg heller kan gjøre en innsats for å forbedre helse og levealder?

hmm.. lever de ikke lenge? hvor lenge er lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn at noen raser liker jeg mens andre har jeg helt i vrangstrupen og de klarer jeg ikke å se noe fint med, sorry.

Jeg ser mer på det indre enn ytre på hundene, men må innrømme at jeg liker hunder med "rene" farger og som er blanke i pelsen.

Må også inrømme at jeg syntes boxere er flottere med kupert hale, ikke drep meg nå, men de ser så rare ut med lang hale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler. Kommer veldig an på rasen, men på f.eks aussie bryr jeg meg veldig lite om fargene, så lenge den har masse pels :lol: Nei, utseende er viktig! F.eks foretrekker jeg svart og svart/hvit nuffe fremfor den brune, og gul og svart labbe fremfor den brune varianten (også liker jeg mørk nese på labbisen!).

Men jeg kjøper langt ifra ubrukelige hunder. Men kommer giejn an på rasen. Når jeg velger aussie skal jeg ha en hund som kan jobbe. Jeg kjøper ikke sofahunder, og den må være utholden og rask og inteligent. Men når jeg velger f.eks newfoundlandshund bryr jeg meg ikke fullt så mye om bruksresultater. Helsen på newfoundlandshundene er så elendig at jeg prioriterer det fremfor alt. Også har jeg tro på at jeg kan forme en nuffe mye slik jeg vil. Foreldrene til nuffen kan være sofahunder, men allikevel kan det trenes frem en rask og utholden nuffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for det meste på bruksegenskaper egentlig. Når jeg ørst så mudi, synes jeg den egentlig ikke ar no' spesielt pen, men etterhvert som jeg leste mer og mer om den og bruksegenskapene dens, ble den bare penere og penere(synes veldig mange hunderaser har det med og bli bare penere og penere etterhvert som man blir kjent med den og bruksegenskpene :-k ), og nå er mudi den peneste hunderaen jeg vet om! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skal jo like hunden, er jo fint om den er søt. Jeg kjøper meg jo ikke en hund jeg syns ser grusom ut, men jeg ser på det indre først uansett. Jeg vet at jeg kunne blitt glad i den styggeste hund om jeg fikk sjansen.

Jeg er veldig innstilt på at hunden skal brukes til det som den ble skapt for. F.eks hvis jeg skulle hatt en aussie igjen ville jeg valgt rene brukslinjer. Samme med Border Collie. For meg er dette arbeidende gjeterhunder som burde bli avlet videre til det de ble skapt til. Ville jo vært sørgelig om de fleste borderer mistet gjeteregenskapene. Med aussien mener jeg det samme, for en aussie som virkelig gjeter er et flott syn :lol: Synd det er så lite gjeterhunder igjen av rasen.... Skal man ha en gjeterhund som egner seg på konkuransenivå har man jo (nesten) ikke noe annet valg enn Border collie. Den er kjempeflott, og en suveren gjeter, men det hadde vært artig om det var flere gjetende raser i disse dager.

Sånn som med buldoggen syns jeg er trist... er trist at man avler på så mye helseproblemer, og unødvendige risikoer. Det finnes masse raser med defekter som blir avlet videre på fordi det ser pent ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...