Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye utstillingsregler - fører de til frafall på utstillingene?


Recommended Posts

Skrevet

Ang hvorfor man stiller - kritikk eller sløyfer: Jeg stiller for sløyfer og titler :aww: Når man har fått kritikk nr 10 som sier ca det samme som de 9 foregående, så burde man begynne å vite hva hundens styrker og svakheter er etter min mening. Men ser helt klart viktigheten av kritikkene også, for det er ikke alle som er istand til å se svakhetene hos sin egen hund. Men jeg reiser ikke til Finland for kritikken sin del gitt :P

Men det er greit å ha fått de 9 av 10 kritikkene som sier omtrent det samme, så man veit hva som er hundens styrker og svakheter, for hvis man nøyer seg med bare 1 av 10 kritikker, så hender det jo at man ikke kjenner igjen bikkja helt, liksom.

For min del så stiller jeg fordi jeg har lyst. Hverken mer eller mindre. Målet er etterhvert å få championat, men det er ikke så viktig at jeg gidder å melde på "hva som helst" for å få det. Vi har jo en 5-6 utstillinger bare et kvarter unna (Letohallen) i løpet av året, jeg har vel ikke vært der og stilt på en stund (et års tid, eller noe?), men jeg dro til Bø, bare fordi det er tradisjon. Jeg lurer på å dra på spesialen på Tretten, fordi det er morsomt.

Det nye systemet har ikke betydd noe større for hva jeg tenker og mener om utstilling. Jeg syns fortsatt at blå er dårlig, jeg ønsker meg fortsatt minst en CK når jeg melder på - men jeg furter ikke om jeg ikke får det, det er sånn det er innimellom.

Skrevet

Jeg merker at jeg har større tiltro til dommerstanden og utstillingssystemet enn det er å lese i denne tråden, i hvert fall. Generelt har jeg aldri vurdert utstilling som lotto eller bingo - men det finnes selvfølgelig dommere en har litt mindre tiltro til enn andre. Jeg har også meldt på for dommere som jeg anser for så gamblere at det er hipp som happ hvem som vinner, og da kan en jo melde på i fall en drar vinnerloddet - også har jeg blit positivt overrasket over at dommer faktisk dømmer konsekvent og begrunnet gjennom hele dagen. Jeg har også blitt skuffet over dommere som jeg på forhånd trodde kunne rasen og visste hva de ville ha. Men som regel er det helt greit det som skjer i ringen - en dommer kan jo ha dømt bra selv om en ikke er hundre prosent enig i alt, for det er smak og prioriteringer i en dommergjerning også, på samme måte som min smak og mine prioriteringer avgjør hvordan jeg dømmer hundene ringside.

Jeg tror at nedgang i påmeldingstallene heller skyldes altfor mange utstillinger, folk tillater seg å være mer kresen på dommere og drar ikke overalt.

Når det er sagt, sliter jeg med tanken på å skulle debutere med en junior om få strakser, og ikke kunne ha HP'en å jobbe mot. En uferdig junior i min rase som kanskje ikke er ferdig før den er fire år er ikke alltid CK-materiale, og da var HP'en det lille ekstra å jobbe mot, bonusen for å ha en junior som var litt mer, hadde noe lovende ved seg. Jeg prøver å få meg selv til å se på en excellent som en HP - jeg er jo helt komfortabel med å få very good på X'en i åpen klasse, og anser det som en flat rød (og hun er en hund av så ekstrem type og feil som gjør at noen vil gi henne CK og noen vil gi henne good (antar jeg, hun har ikke fått det enda) - hun er ingen mainstream utstillingshund, som faller i alles smak - per i dag ser det dog ut til at hennes datter har blitt en mindre ekstrem type og jeg har fått forbedret i datteren det jeg ville hatt bedre hos mora, og jeg tror datteen kan gå gjennom hos flere dommere - men jeg tror også at hun vil være en dårligere junior enn mora (som hadde en knallkarriere i junior, med to titler, en rekke klasseseire og CK'er), fordi hun ikke skiller seg ut på noe vis enda - X'en var "love her or hate her", mens Foenix tror jeg mer vil drukne i mengden enn så lenge. Det er fordeler ved å være ekstrem og ulemper ved å være mainstream - og motsatt).

Jeg prøver som sagt å tenke på excellent som HP i junior, men Foenix ser altså ut til å være en hund som trenger lang tid på å utvikle seg, og jeg tviler på at jeg gidder å stille henne helg etter helg om hun "bare" får very good eller good - da kan hun få hvile i skapet hjemme en stund. HP var stas - det ga en premie og en rosett med hjem.

Så ja, utstillingssystemet vil kunne påvirke meg litt i år, nå som jeg har junior (også har jeg sikkert glemt HP'en innen jeg får en ny junior) - det er så mange utstillinger å ta av, så jeg kan prioritere de med dommere jeg gjerne vil ha en vurdering av henne fra, også kan vi heller stille mer når hun er eldre og i posisjon til å være en konkurrent og stå i en rettferdig posisjon - altså rettferdig mot henne. Å samle mange lave premieringer på en hund som rett og slett er valpete og uferdig har ikke noe for seg for verken avl eller konkurranseinstinktet mitt. Objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn som et hjelpemiddel i mitt avlsarbeid kan komme når hun har vokst inn i sitt potensiale.

Men, noe vil hun bli stilt som ung, i håp om at dommerne vil verdsette nettopp dette potensialet jeg tror hun har ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...