Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere baby til hund?


Baby
 Share

Recommended Posts

En lignende tråd som den andre som har blitt skrevet her, men vil ikke ødelegge den. ;)

Hunden min Baby er en GD på 18 mnd, hun er snill og grei, elsker alle mennesker, store som små, leker godt med datteren min på 9 år, men hun kan til tider være litt voldsom.

Om ca 2 mnd blir vi foreldre igjen, så hvordanintrodusere henne til den lille babyen som kommer best mulig?

Hvordan har dere andre gjort det når dere har fått baby?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok med ungen hjem fra sykehuset. Lot bikkjene få lukte og så gikk livet sin vante gang. Lagde ikke noe big deal av det. Bikkjene godtok at det kom et lite barn i huset, de fikk den mosjon og oppmerksomhet de var vant til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det glemte jeg å tenke på gitt. Loke turde ikke snuse på babyen før etter 2 uker ca... Han passet på på avstand og var veldig oppmerksom. Jonas kunne ikke brydd seg mindre og kunne like gjerne tråkke på ungen for å komme raskest mulig frem så han måtte oppdraes litt. En smule selvsentrert den hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok med ungen hjem fra sykehuset. Lot bikkjene få lukte og så gikk livet sin vante gang. Lagde ikke noe big deal av det. Bikkjene godtok at det kom et lite barn i huset, de fikk den mosjon og oppmerksomhet de var vant til.

Samme her. Mine var jo litt annerledes enn Loke sine, da Lyra påtok seg feks oppgaven med å ligge og passe på henne i sprinkelsengen veldig alvorlig, og kunne sitte to-tre timer og bare se på babyen fascinert. De fikk hilse på henne med engang vi kom hjem fra sykehuset og vi har aldri brydd oss om at de har nusset på henne og styret litt med henne. Største problemet her i huset var at hundene ikke likte at fremmede skulle ned i deres barnevogn med deres baby oppi ute på tur de første tre månedene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aw, herlige bilder, Lill!

I går fikk Blondie hilse på den 5 mnd gamle babyen til fetteren til Carl. Hun snuste først på klærne hennes og slikt som lå i en eske på gulvet, mens babyen skiftet bleier. Så løftet jeg henne opp og lot hun se hva det var som luktet sånn. Deretter tok mamman babyen på fanget og satt seg ned på gulvet, da snuste Blondie mer, slikket henne litt på hånden, boffet til henne osv :wub: Det var herlig å se. Babyen lo av Blondie og syntes hun var kjempe morsom! :lol::wub: Litt senere hadde jeg babyen på fanget også hoppet Blondie opp i fanget også. Da tok babyen tak i pelsen hennes (hun er i plukke alderen) og det likte ikke Blondie, men da bare hoppet hun ned igjen mens hun lagde en vræle lyd, sånn hun gjør om vi tråkker på pelsen hennes.

Jeg syns det så helt fantastisk koselig ut å ha hund og baby sammen :wub: For en uslåelig og utrolig søt duo, da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Mine var jo litt annerledes enn Loke sine, da Lyra påtok seg feks oppgaven med å ligge og passe på henne i sprinkelsengen veldig alvorlig, og kunne sitte to-tre timer og bare se på babyen fascinert. De fikk hilse på henne med engang vi kom hjem fra sykehuset og vi har aldri brydd oss om at de har nusset på henne og styret litt med henne. Største problemet her i huset var at hundene ikke likte at fremmede skulle ned i deres barnevogn med deres baby oppi ute på tur de første tre månedene.

Loke passet også på A, men det virket som han var usikker på om jeg syntes det var greit at han snuste.egentlig veldig fornuftig, det er få valpemødre som overlater valpene til andre hunder sånn med en gang. Han satt bare og så nyforelsket og svært respektfull ut de første ukene. Det som overrasket meg mest var at han tydelig skjønte at han måtte gå pent samme hva når vi gikk med vogna. Og jeg som hadde kjøpt grime og all ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi kom hjem fra sykehuset fikk hunden lukte på babyen også var det likksom det. :P Hunden var veldig rolig inne de 3 første mnd og når baby begynnte og ligge på gulvet så ble hunden veldig forsiktig og passet på så hun ikke tråkket på henne. :) Det gikk veldig bra, men var veldig bevist på att ikke noe skulle forandre seg selv om vi fikk barn, så hunden fikk alikevell det samme som før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...