Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet
Tror ikke FOD visste så mye om hunden, de hadde kun hatt ham inne 1-2 dager da vi fikk ham med oss hjem, om jeg husker riktig. Tror han hadde vært inne hos dem en gang før og. Slik jeg forstod det har han hatt 2-3 hjem før oss, men virket ikke som at FOD hadde informasjon om hele historien hans.

Om det er FOD som har hatt hunden i 2-3 hjem så burde de vite årsaken til at den har blitt kasteball. For alt dere vet så kan dette du ser nå være en veldig etablert atferd som kan eskalere. Bare sånn at du er klar over at dette kan bli tøffe tak.

Om du ikke ser noen endring innen 1-2 uker (2 uker prøvetid?) så hadde jeg nok vurdert om dette faktisk er ett hyggelig hundehold eller ikke.

Lykke til, og det er ingen kul avgjørelse å ta.

Skrevet

Skjønner hva du mener. Det jeg prøvde å få fram var at det at han reagerer på stress på denne måten kanskje kan tyde på at han generelt ikke er verdens mest stabile eller familievennlige hund, og at han kanskje aldri blir helt "riktig" for mammas familie, selv om han kan bli mye bedre?

En labrador eller golden hadde vært midt i blinken sånn gemyttmessig, men jeg er redd de blir for store og aktive (også er det denne retriever-røytinga da, hehe). Men en på Dyreprat nevnte cavalier king charles spaniel, og det kan jo være en mulighet, samt andre små/mellomstore raser med litt mildere og enklere gemytt - og uten det fremtredende vokterinstinktet.

Nei, han mangler nok grunnlaget, men om dere er villige til å tilrettelegge og jobbe kan han nok bli endel bedre. Men da må dere huske at alt må tilpasses HAM, deres liv må endres mest, ikke hans. Og det kan være veldig vanskelig i deres sit..

Samtidig tror jeg dere sitter litt fast i størrelse. Det er "mer" på småhundene, nettopp fordi signalene deres ofte blir oversett. De er små og søte, og man er ikke helt obs på at hunden viser ubehag/utrygghet, og de første gangene de "klikker" ses det på som nusselig.. *å så liiiiten og såååå sint. hihihi* Avlen har også vært mindre nøye på mentaliteten, iom at de ikke gjør så stor skade, er lettere å holde igjen i bånd, føyse unna osv osv. Cavalier er blide fine hunder, men også veldig aktive, og de har lett for å få ressursforsvar (det du kaller vokting av din mor) om de ikke aktiviseres nok. Alle hunder er egentlig like aktive, uansett størrelse ser du. At noen få raser trenger mer for å virkelig stortrives er så, men ellers er mindre hunder slett ikke mindre aktive enn de store ;)

Om røyting er et problem, hva med puddel? Enn mellom eller stor kan passe flott inn hos dere, da de ofte knytter seg til familien, men ikke så ofte bryr seg mye med fremmede. De er uhyre smarte, og man kan trene de utroligste triks på stua, muligens noe som kan hjelpe din søster og hennes assistenter? Plukke opp hårbørsten fra gulvet, hente rene sokker i skuffen osv?

Poenget er at dere kanskje ikke bør henge dere for mye opp i størrelse (eller rase for den del per se) men se hvilket individ som passer best inn i deres familie. At den "ikke passer" dere er liksom litt mindre viktig, er det ikke? Om hunden trives med dere, vil dere trives med hunden :)

  • Like 2
Skrevet

I dag får de besøk av hundetreneren, jeg er spent på hvordan det går. Husker ikke nøyaktig når på dagen det var hun skulle komme, men tenker jeg ringer hjem til mamma i kveld for å få en rapport. Er jo mamma og familiens hund, men jeg kjenner nesten litt sommerfugler i magen på vegne av dem :P

Vet du stamtavlenavnet hans?

For da kunne dere kanskje fått kontakt med oppdretteren (som sikkert er intr. i å vite hvor hunden er, noe jeg har inntrykket av at de fleste gjerne vil vite :) )

Ene dp'en min er en litt lettstresset type (girer seg opp, og "bikker litt over", altså vanskelig å få kontakt med hvis man ikke roer ned tidlig nok), men det har absolutt vært trenbart, og det er sjeldent at det "bikker" nå.

Hun var så innmari glad (er fremdeles), men jeg syntes i starten at det bare var koselig.

Etter å ha lært litt mer, og ha sett mer, så tok JEG kontrollen, slik at hun skulle slippe å stresse så innmari (superglad, og kava seg opp til hun gliste nesten opp til ørene).

La om alle hilserutiner, og det hjalp enormt!

Hvis hun NÅ begynner å glise, så er første tanken "hvorfor?" og neste "vi skal ut av situasjonen".

Å gå med stress i kroppen over lang tid er ikke gunstig (litt stress er greit, MYE er ikke greit!)

En hund som har flytta en del har nok sikkert mye stress i seg.

Det kan fort ta en måned eller to (eller mer) før han virkelig begynner å slå seg til ro.

Den andre dp'en min er omplassert til oss, og det tok faktisk litt tid før vi fikk se hvem hun egentlig er.

Hun var veldig stille og beskjeden i starten (i mange måneder faktisk), før hun begynte å "ta litt plass" :D

Ikke noe negativt altså, men absolutt ikke "samme hunden" nå som de første månedene ;)

Hun ble mer verbal etterhvert (noe som også kan være tillært fra den andre).

Jeg elsker hundene mine, og rasen generelt, men at det er lyd i dem skal jeg ikke benekte ;)

(alt kan dempes, om det kan fjernes er jeg ikke så sikker på)

Jeg tror ikke FOD visste hvem oppdretteren var, mener å huske at de kommenterte det at de ikke er så opptatt av sånt. Kan høre med mamma om det står noe om det i papirene de fikk med fra FOD. Jeg har også tenkt tanken at oppdretteren sikkert har interesse av å høre hvordan det går med hunden.

Godt å høre at det går bedre med den ene dp-en din nå! :)

Om det er FOD som har hatt hunden i 2-3 hjem så burde de vite årsaken til at den har blitt kasteball. For alt dere vet så kan dette du ser nå være en veldig etablert atferd som kan eskalere. Bare sånn at du er klar over at dette kan bli tøffe tak.

Om du ikke ser noen endring innen 1-2 uker (2 uker prøvetid?) så hadde jeg nok vurdert om dette faktisk er ett hyggelig hundehold eller ikke.

Lykke til, og det er ingen kul avgjørelse å ta.

Hvis dette ikke fungerer skal i hvert fall mamma og familien være nøye på at FOD får god informasjon om hvorfor det ikke fungerte. De vurderer også å beholde ham inntil ny eier er funnet, slik at han slipper nok en tur innom FOD-gården. Han er jo ikke en hund som fungerer godt der på gården, ble veldig nervøs, engstelig og stresset. Dessuten er det en stor fordel at eventuelle nye eiere kan ringe mamma direkte og få snakket med henne, slik at vi kan unngå så godt det kan gjøres at denne situasjonen oppstår igjen. De nye eierne må få vite om alt det "negative" med ham, slik at de vet hva de går til.

Nei, han mangler nok grunnlaget, men om dere er villige til å tilrettelegge og jobbe kan han nok bli endel bedre. Men da må dere huske at alt må tilpasses HAM, deres liv må endres mest, ikke hans. Og det kan være veldig vanskelig i deres sit..

Samtidig tror jeg dere sitter litt fast i størrelse. Det er "mer" på småhundene, nettopp fordi signalene deres ofte blir oversett. De er små og søte, og man er ikke helt obs på at hunden viser ubehag/utrygghet, og de første gangene de "klikker" ses det på som nusselig.. *å så liiiiten og såååå sint. hihihi* Avlen har også vært mindre nøye på mentaliteten, iom at de ikke gjør så stor skade, er lettere å holde igjen i bånd, føyse unna osv osv. Cavalier er blide fine hunder, men også veldig aktive, og de har lett for å få ressursforsvar (det du kaller vokting av din mor) om de ikke aktiviseres nok. Alle hunder er egentlig like aktive, uansett størrelse ser du. At noen få raser trenger mer for å virkelig stortrives er så, men ellers er mindre hunder slett ikke mindre aktive enn de store ;)

Om røyting er et problem, hva med puddel? Enn mellom eller stor kan passe flott inn hos dere, da de ofte knytter seg til familien, men ikke så ofte bryr seg mye med fremmede. De er uhyre smarte, og man kan trene de utroligste triks på stua, muligens noe som kan hjelpe din søster og hennes assistenter? Plukke opp hårbørsten fra gulvet, hente rene sokker i skuffen osv?

Poenget er at dere kanskje ikke bør henge dere for mye opp i størrelse (eller rase for den del per se) men se hvilket individ som passer best inn i deres familie. At den "ikke passer" dere er liksom litt mindre viktig, er det ikke? Om hunden trives med dere, vil dere trives med hunden :)

Det kan godt hende at vi har tenkt litt for mye på størrelse, ja. En faktor når det gjelder størrelse er at lillesøster på 14 år skal kunne gå turer med hunden, men på den annen side, jeg gikk jo turer med flere mellomstore til store hunder da jeg var yngre enn henne! Hvorvidt det var lurt eller ikke skal jeg ikke gå inn på (;)), men det gikk som regel helt fint. Kommer jo veldig an på hvordan hunden oppfører seg på tur.

Var ikke klar over at cavalieren ofte har en del ressursforsvar, det er jo greit å notere bak øret. Puddel har vi tenkt litt på, og er en av rasene som fortsatt vurderes å ta en nærmere titt på om det ikke ordner seg med dvergpinscheren de har nå :) Mamma er litt små-allergisk, så det er viktig med en hund som hun mest sannsynlig ikke vil reagere på.

PS: Veldig god tanke det med at en hund ev. kan assistere søsteren min, men hun er dessverre alt for syk for det (type sengeliggende i mørkt rom). Men noe vi har hatt litt i bakhodet er at det hadde vært flott med en hund som kunne blitt med på besøk til henne i ny og ne, og f.eks. ligget rolig i senga ved siden av henne. Da er jo igjen det med røyting og ikke for stor størrelse et poeng. Mye som må tenkes på! :)

Skrevet

Jeg har ikke fått snakket så veldig mye med mamma ennå, så det kan være at noe av informasjonen min er litt mangelfull eller ikke helt nøyaktig. Men slik jeg har forstått det gikk det greit når hundetreneren var der. Gizmo var litt roligere etter helgen med færre inn og ut døra (tror ikke det var assistenter innom lørdag/søndag), så han oppførte seg ikke totalt ille da hun kom inn døra. Dvs., han bjeffet og bråkte fælt, men nappet ikke, og etter hvert roet han seg og kunne få litt kos og godbiter.

Hundetreneren mente at han ikke virket aggressiv, men derimot muligens/sannsynligvis (?) stresset og at han hadde en del vokt i seg - tror det var det mamma sa at hun hadde sagt, i hvert fall. De fikk beskjed om å ignorere ham når han bjeffet/knurret på andre og at besøkende også skulle ignorere ham, for så å gi godbit når han roet seg ned. Problemet med dette er at mamma og familien ikke kan forvente at alle som kommer inn døra skal gjøre dette, det er jo slettes ikke alle som er glad i hunder eller har hundetekke, for ikke å snakke om de som er redd hunder. Så da var løsningen å stenge ham inne på et annet rom når noen kommer inn døra, og la ham være der til han roer seg ned.

Ellers skulle de ikke kaste ball o.l. med ham ettersom det trigget både stresset samt at når han henter ballen og rister den så "dreper" han den, og den atferden er ikke heldig hos en hund som ham. Når det gjaldt matforsvar skulle de begynne å gi bare litt av fôret i skålen, for så å gi resten litt og litt fra hånden, via skålen. På den måten skal han lære at hender ved matfatet bare er positivt.

Så alt i alt synes hundetreneren at han virket mer ålreit enn hun først hadde trodd. Dessverre har han begynt å oppføre seg verre igjen. Dagen i dag var visst veldig stressende i følge mamma. Han har flere ganger hisset seg opp og knurret til og nappet/glefset i buksebeinet til en assistent som er mye inne hos mamma, helt uten grunn. Hun er rolig og vant med hunder, så ikke er hun redd heller. Likevel reagerer han sånn på henne, selv etter at hun har vært inne i huset i flere timer. Det virker som at atferden er verre når mamma er hjemme, mens når mamma er ute er han "roligere" og sitter ved døra og venter på henne, og oppfører seg mer ålreit mot assistenten.

Han blir også helt bajas på tur. De hadde vært på tur i dag og møtt en annen hund. Hundene snuste på hverandre og alt var veldig rolig og avslappet, men da de gikk hvert til sitt hadde han plutselig klikket i vinkel, bjeffet, dratt i båndet, knurret og oppført seg helt dust. Mamma bare gikk videre uten å reagere stort på oppførselen hans, og etter hvert roet han seg. Men samme reaksjon kom på nytt da de møtte en mann senere på turen. Han gikk en annen vei og var 10 meter unna, likevel reagerte hunden kraftig.

Og i kveld, da stefar kom hjem og mamma var inne på kontoret med hunden, reagerte han også veldig. Han spurtet mot stefar, og så jo at det var ham, men likevel gjorde han utfall og knurret noe voldsomt. Mamma skriver i en melding at han virket veldig aggressiv, og litt som om han ville beskytte mamma. Dette trass i at de har prøvd å gjøre det slik de siste dagene at det er stefar og lillesøster som styrer mest med hunden, går turer med ham, gir ham mat osv.

Spørs om dette bærer riktig vei...

PS: Jeg må forresten skryte litt av FOD oppi det her, de betalte nemlig hele summen for timen med hundetreneren :) Det hadde ikke mamma og dem forventet.

Skrevet

Bare for å komme med noen "politisk ukorrekte" tips om hundetrening og hvordan bli kvitt matforsvar:

If your dog doesn't already know the simple command SIT, teach it to him. Reward him with praise and a tidbit. Don't go overboard with the praise. A simple "Good boy!" in a happy voice is enough. Now, every time your dog wants something - his dinner, a trip outside, a walk, some attention, anything - tell him (remember don't ask him, tell him) to SIT first. When he does, praise him with a "Good Boy!", then tell him OKAY and give him whatever it is he wants as a reward. If he refuses to SIT, walk away and ignore him. No SIT, no reward. If you don't think he understands the command, work on his training some more. If he just doesn't want to obey, ignore him - don't give him what he wants or reward him in any fashion.

Make him sit before giving him his dinner, make him sit at the door before going outside, make him sit in front of you to be petted, make him sit before giving him his toy. If you normally leave food out for him all the time, stop. Go to a twice daily feeding and you decide what time of day he'll be fed. Make him sit for his dinner. If he won't obey the command - no dinner. Walk away and ignore him. Bring the food out later and tell him again to SIT. If he understands the command, don't tell him more than once. He heard you the first time. Give commands from a standing position and use a deep, firm tone of voice.

If the dog respects certain members of the family but not others, let the others be the ones to feed him and bring the good things to his life for now. Show them how to make him obey the SIT command and how to walk away and ignore him if he won't do as he's told. It's important that your whole family follows this program. Dogs are like kids - if they can't have their way with Mom, they'll go ask Dad. In your dog's case, if he finds a member of the family that he can dominate, he'll continue to do so. You want your dog to learn that he has to respect and obey everyone. Remember - his place is at the bottom of the totem pole. Bouncing him from the top spot helps but if he thinks he's anywhere in the middle, you're still going to have problems.

Think - you know your dog and know what he's likely to do under most circumstances. Stay a step ahead of him and anticipate his behavior so you can avoid or correct it. If he gets into the trash and growls when scolded, make the trash can inaccessible. If he likes to bolt out the door ahead of you, put a leash on him. Make him sit and wait while you open the door and give him permission - OKAY! - to go out. If your alpha dog doesn't like to come when he's called (and he probably doesn't!), don't let him outside off leash. Without a leash, you have no control over him and he knows it.

Hentet herfra: http://www.dogbreedi...dogbootcamp.htm

Og spesifikt om foring her: http://www.dogbreedi...stinctsdogs.htm

Skrevet

Hunden vet vel ikke hvor han hører til og hvem som hører til enda. Han er jo helt ny selv Nå er det jo gjerne sånn at man bør gi nye hunder en litt myk start i sitt nye hjem. De må få ro og anledning til å finne sin plass i flokken, bli kjent med rutinene på den nye plassen, bli trygg på menneskene sine etc. Dette gjelder voksne hunder såvel som valper. Ikke minst trenger den nye familien å bli kjent med hunden og finne ut av hvem den er.

At en voksen DP fra FODgården bjeffer, burde ikke kommet som noe sjokk på dere, syns jeg. Omplasseringshunder er gjerne ikke for amatører. De blir jo levert FOD av en grunn.

Er det mye renn hos dere, er det ikke sikkert dere noen gang vil få trent bort tullet bikkja driver med. Den vet da vel ikke hvem som hører til, hvem som er på besøk, hvem som er inntrengere. Så lenge den tydeligvis er den som tar imot og godkjenner alle som kommer, har den nok også fritt leide til å true/angripe alle sånn for sikkerhets skyld.

Jeg ville lært hunden "sitt" og åpnet for gjester selv. Eller gått dem imøte, hvis de hører til. Hunden kan få komme bort på: "Værsågod" når den er rolig. Selv da trenger ikke folk å klå på den. En hundevant person, vet at overdreven kosing på en stressa hund, skaper mer sterss og kan utløse jukking.

Kjenner at jeg blir helt sliten av å skrive dette. Familien din har fått en: "NEi, dette orker dere ikke å ta på dere" hund. Tro meg.

Ikke bruk FOD. Folka der kan ikke mye om trening og atferd. De har heller ikke lov til å gi fra seg opplysninger som stamtavler og tidligere eiere. FODhunder skal ikke avles på.

Skrevet

Bare for å komme med noen "politisk ukorrekte" tips om hundetrening og hvordan bli kvitt matforsvar:

Hentet herfra: http://www.dogbreedi...dogbootcamp.htm

Og spesifikt om foring her: http://www.dogbreedi...stinctsdogs.htm

Jeg tror de allerede får ham til å sitte før han får gå ut, får mat osv. Og det er de "upopulære" familiemedlemmene som gir ham mat og gjør mest morsomme ting med ham, så vidt jeg har forstått det.

Hunden vet vel ikke hvor han hører til og hvem som hører til enda. Han er jo helt ny selv Nå er det jo gjerne sånn at man bør gi nye hunder en litt myk start i sitt nye hjem. De må få ro og anledning til å finne sin plass i flokken, bli kjent med rutinene på den nye plassen, bli trygg på menneskene sine etc. Dette gjelder voksne hunder såvel som valper. Ikke minst trenger den nye familien å bli kjent med hunden og finne ut av hvem den er.

At en voksen DP fra FODgården bjeffer, burde ikke kommet som noe sjokk på dere, syns jeg. Omplasseringshunder er gjerne ikke for amatører. De blir jo levert FOD av en grunn.

Er det mye renn hos dere, er det ikke sikkert dere noen gang vil få trent bort tullet bikkja driver med. Den vet da vel ikke hvem som hører til, hvem som er på besøk, hvem som er inntrengere. Så lenge den tydeligvis er den som tar imot og godkjenner alle som kommer, har den nok også fritt leide til å true/angripe alle sånn for sikkerhets skyld.

Jeg ville lært hunden "sitt" og åpnet for gjester selv. Eller gått dem imøte, hvis de hører til. Hunden kan få komme bort på: "Værsågod" når den er rolig. Selv da trenger ikke folk å klå på den. En hundevant person, vet at overdreven kosing på en stressa hund, skaper mer sterss og kan utløse jukking.

Kjenner at jeg blir helt sliten av å skrive dette. Familien din har fått en: "NEi, dette orker dere ikke å ta på dere" hund. Tro meg.

Ikke bruk FOD. Folka der kan ikke mye om trening og atferd. De har heller ikke lov til å gi fra seg opplysninger som stamtavler og tidligere eiere. FODhunder skal ikke avles på.

Hadde det kun vært det at han bjeffer kunne de jo mye lettere jobbet med det, det er ikke det at de er nødt til å ha en hund som aldri noen gang gir fra seg et bjeff. Hovedproblemene er all den andre negative atferden jeg har skrevet om utover i tråden :/

Hunden kan forresten sitt, og er relativt flink på det å sitte for godbit. Men når noen kommer på døra tror jeg det er relativt vanskelig å få kontakt med ham, og det å få ham til å sitte tviler jeg på at hadde vært mulig å få til slik det er i dag.

Hva mente du med en "NEI, dette orker dere ikke å ta på dere"-hund, at han er en lost case? Tror nok ikke det blir ny hund fra FOD-gården om dette ikke fungerer, det blir nok alt for mye gambling ja. Blir vel heller voksen hund fra f.eks. oppdretter, eller fra flink tidligere eier som ikke kan ha hunden lenger av legitime årsaker, men som har gitt hunden en god og stabil oppvekst slik at hunden ikke kommer med masse bagasje og negative nykker.

Skrevet

Jeg har selv en DP hanne på snart 8år som også er omplasserings hund. Fikk han så og si for akuratt 1år siden.

Når jeg leser om Gizmo så er det nesten som å lese om hvordan Theo var da jeg fikk han i fjor.

Eneste er at han ikke har matforsvar eller jokker.

Da folk først har kommet inn og satt seg er de ok. Han vil veldig gjerne sitte på fanget.

Folk er fortsatt ikke helt ok med en gang de kommer inn døra, før han har møtt de 5-6ganger.Bjeffer til han ser hvem det er, og så er det ok. Å han blir glad og kommer med piping i glede.

I førsten gikk rullgardina helt ned da det kom noen inn døren, han løp mot de, bjeffet, knurrer og til tider nappet han de i hendene eller buksebeina. ( må presisere at her var dette napping og IKKE biting)

Han var så vidt borti de.

Theo var også uheldig da han var liten, med en lite hyggelig opplevelse da han ble passet av noen for tidligere eier. Så fremmede mennesker er skummelt og stressende for han. Spesiellt menn.

Han var vist i 2 andre hjem før jeg fikk han, men de orket ikke jobbe med han så de ga han tilbake.

Når Theo bjeffet på folk i oppgangen eller de som sa hei til oss ute, så sa jeg rolig, men bestemt: Slutt å tull.

Ga han seg ikke sørget jeg på en pen måte å få øyekontakt, og sa det samme.

Tok litt tid, men nå bjeffer han ikke på sånt lenger.

Når noen kommer på døra så får han ikke løpe mot de å bjeffe og styre. Han må pent vente til de kommer inn.

Sperrer for han sånn at han ikke kommer forbi meg. Å er helt konsekvent på at dette er IKKE lov.

I førsten betydde det at jeg ikke kunne hilse like mye på de som kom inn, før de var inne og hadde fått satt seg, men det fikk nå bare være.

Da han skulle få snuse og hilse på folk første gangen måtte de sette seg på huk og gi han en godbit. På denne måten blir femmede noe som er bra, og det at de sitter på huk gjør at de ikke blir så store. Å jeg holdt med nærme for å hindre napping.

Det tok noen mnd før dette var mye bedre, men det er mye fordi at jeg ikke har så mye folk på døra hjemme hos meg selv.

Så var ikke like lett å trene ofte og mye nok på det.

Det er også viktig at det er moren din som står for dette da det er henne han skal passe på, og at hun viser at det IKKE er greit. Siden det virker som at det er henne han ser på som den han skal passe på osv.

Som sagt er dette med at besøkende gir han en godbit er veldig lurt, men da ikke før han har sluttet å bjeffe.

De sier jo at en matglad DP kan lære hva som helst...Å det er sant:)

Å vist han går for å sette seg hos moren din for å passe henne på bør hun be han gå og legge seg litt unna henne, sånn at hun ikke støtte opp under den adferden. Å han forstår at det ikke er hans jobb å passe på henne.

I en gammel hundebok som søsteren min har står det også om DPèn: Denne modige, lekne lille hunden bjeffer og napper etter inntrengere, og er en ypperlig vakthund for størrelsen.

Så dette med napping kan ligge til rasen, selv om det lenger ikke er så vanlig å oppleve tror jeg.

Boken her er fra 1998, så den er ikke akkuat ny kan man si...Hehe;P

Men dere må se på om dette er en jobb dere vil ta på dere, for det er ingen quick fix her altså.

Dp er en veldig fin hunderase og de knytter seg fort til eier.

Men de er også stae til tider. Trenger mye trim for både kropp og hode for å ikke bli stresset. Selv om de også fint klarer seg med rolige dager i blandt.

Håper dere finner en god løsning for dere og Gizmo :)

Skrevet

Jeg tror de allerede får ham til å sitte før han får gå ut, får mat osv. Og det er de "upopulære" familiemedlemmene som gir ham mat og gjør mest morsomme ting med ham, så vidt jeg har forstått det.

Hadde det kun vært det at han bjeffer kunne de jo mye lettere jobbet med det, det er ikke det at de er nødt til å ha en hund som aldri noen gang gir fra seg et bjeff. Hovedproblemene er all den andre negative atferden jeg har skrevet om utover i tråden :/

Hunden kan forresten sitt, og er relativt flink på det å sitte for godbit. Men når noen kommer på døra tror jeg det er relativt vanskelig å få kontakt med ham, og det å få ham til å sitte tviler jeg på at hadde vært mulig å få til slik det er i dag.

Hva mente du med en "NEI, dette orker dere ikke å ta på dere"-hund, at han er en lost case? Tror nok ikke det blir ny hund fra FOD-gården om dette ikke fungerer, det blir nok alt for mye gambling ja. Blir vel heller voksen hund fra f.eks. oppdretter, eller fra flink tidligere eier som ikke kan ha hunden lenger av legitime årsaker, men som har gitt hunden en god og stabil oppvekst slik at hunden ikke kommer med masse bagasje og negative nykker.

Jeg har selv en DP hanne på snart 8år som også er omplasserings hund. Fikk han så og si for akuratt 1år siden.

Når jeg leser om Gizmo så er det nesten som å lese om hvordan Theo var da jeg fikk han i fjor.

Eneste er at han ikke har matforsvar eller jokker.

Da folk først har kommet inn og satt seg er de ok. Han vil veldig gjerne sitte på fanget.

Folk er fortsatt ikke helt ok med en gang de kommer inn døra, før han har møtt de 5-6ganger.Bjeffer til han ser hvem det er, og så er det ok. Å han blir glad og kommer med piping i glede.

I førsten gikk rullgardina helt ned da det kom noen inn døren, han løp mot de, bjeffet, knurrer og til tider nappet han de i hendene eller buksebeina. ( må presisere at her var dette napping og IKKE biting)

Han var så vidt borti de.

Theo var også uheldig da han var liten, med en lite hyggelig opplevelse da han ble passet av noen for tidligere eier. Så fremmede mennesker er skummelt og stressende for han. Spesiellt menn.

Han var vist i 2 andre hjem før jeg fikk han, men de orket ikke jobbe med han så de ga han tilbake.

Når Theo bjeffet på folk i oppgangen eller de som sa hei til oss ute, så sa jeg rolig, men bestemt: Slutt å tull.

Ga han seg ikke sørget jeg på en pen måte å få øyekontakt, og sa det samme.

Tok litt tid, men nå bjeffer han ikke på sånt lenger.

Når noen kommer på døra så får han ikke løpe mot de å bjeffe og styre. Han må pent vente til de kommer inn.

Sperrer for han sånn at han ikke kommer forbi meg. Å er helt konsekvent på at dette er IKKE lov.

I førsten betydde det at jeg ikke kunne hilse like mye på de som kom inn, før de var inne og hadde fått satt seg, men det fikk nå bare være.

Da han skulle få snuse og hilse på folk første gangen måtte de sette seg på huk og gi han en godbit. På denne måten blir femmede noe som er bra, og det at de sitter på huk gjør at de ikke blir så store. Å jeg holdt med nærme for å hindre napping.

Det tok noen mnd før dette var mye bedre, men det er mye fordi at jeg ikke har så mye folk på døra hjemme hos meg selv.

Så var ikke like lett å trene ofte og mye nok på det.

Det er også viktig at det er moren din som står for dette da det er henne han skal passe på, og at hun viser at det IKKE er greit. Siden det virker som at det er henne han ser på som den han skal passe på osv.

Som sagt er dette med at besøkende gir han en godbit er veldig lurt, men da ikke før han har sluttet å bjeffe.

De sier jo at en matglad DP kan lære hva som helst...Å det er sant:)

Å vist han går for å sette seg hos moren din for å passe henne på bør hun be han gå og legge seg litt unna henne, sånn at hun ikke støtte opp under den adferden. Å han forstår at det ikke er hans jobb å passe på henne.

I en gammel hundebok som søsteren min har står det også om DPèn: Denne modige, lekne lille hunden bjeffer og napper etter inntrengere, og er en ypperlig vakthund for størrelsen.

Så dette med napping kan ligge til rasen, selv om det lenger ikke er så vanlig å oppleve tror jeg.

Boken her er fra 1998, så den er ikke akkuat ny kan man si...Hehe;P

Men dere må se på om dette er en jobb dere vil ta på dere, for det er ingen quick fix her altså.

Dp er en veldig fin hunderase og de knytter seg fort til eier.

Men de er også stae til tider. Trenger mye trim for både kropp og hode for å ikke bli stresset. Selv om de også fint klarer seg med rolige dager i blandt.

Håper dere finner en god løsning for dere og Gizmo :)

Mine uthevinger og der fikk du svar på hva jeg mente :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...