Gå til innhold
Hundesonen.no

Til alle med Samojed erfaring! - Jeg ønsker meg Samojed-informasjon!


vinterstjerne
 Share

Recommended Posts

Hei, alle med Samojed erfaring!

Jeg har med 99,9% sikkerhet valgt at min første hund skal bli en Samojed. Og er dermed veldig ivrig på å få innhentet mest mulig infromasjon av denne rasen, siden jeg ikke har noen erfaring selv. Det eneste av informasjon er kun det jeg har googlet på internett og youtube, og jeg har desverre ingen kjente som er eier av Samojed. Videre vil jeg etterhvert besøke en del kenneler som driver med Samojeder.

Jeg vil veldig gjerne høre deres "Samojed erfaringer".

Jeg er interessert i å høre hvordan Samojeden er å oppdra (generelt) - f.eks ved lange turer med bruk av trekk og sele, hvordan den skal oppdras for å gå fint i bånd festet til halsbånd ved korte og sosiale turer, og evt. hvordan det kan gå med en Samojed løs i skog og mark..

Hvordan er Samojeden til bruk av familiehund.

Om den er grei å ha ute alene i hundegård i et nabolag (bjeffing osv.)

Hvordan er forskjellen på hannhunder og tisper (hva er ulempen og fordelene) - Jeg har ikke tatt noe valg av kjønn enda.

Ja, rett og slett så har jeg lyst til at dere skal fortelle meg mest mulig om denne rasen, og deres positive og negative opplevelser. Har dere eventuelt noen tips til hva jeg bør spørre de ulike eierene som driver med Samojeder når jeg drar rundt på besøk?

Jeg selv har falt for Samojed fordi jeg ønsker meg en hund som jeg kan tilbringe mye av fritiden med, siden jeg selv er veldig interessert i å oppholde meg ute i naturen, med lange turer og evt. overnattinger. Samt at jeg ønsker meg en hund som kan være selvstendig når jeg er på jobb (enten i hjemmet eller ute i hundegården), videre ser jeg for meg at Samojeden er en flott familiehund som kan å "oppføre" seg ovenfor andre mennesker og sosiale sammenhenger (stemmer det?). Og ikke minst fordi det er en nydelig hund utseende messig.

Og for å si det slik, jeg er ikke ute etter den store utstillings/show greia. Men heller en vennlig familiehund som jeg kan dele fritidsaktivitetene mine med.

På forhånd, tusen takk! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare skrive ut fra egen erfaring, andre har sikkert andre synspunkter og erfaringer. Jeg mener det er mye viktigere å finne riktig individ enn riktig kjønn! Ved å være helt bestemt på kjønn så velger man bort mange valper i et kull som kunne vært perfekte for en. Om en ikke skal drive med avl eller har hund fra før så mener jeg kjønn er av liten betydning. innen samojed.

Men, du har selvsagt fordeler og ulemper med begge kjønn, men jeg mener forskjellene er små på samojeden. Jeg vil si at det ikke lenger er et problem med samkjønsaggresjon på rasen. Klart man finner individer som ikke er ”rett skrud sammen”, men de siste årene har det vært stort fokus på gemytt, og jeg vil påstå at gemyttet jevnt over er bra på samojeden, uansett kjønn. Tispene har jo denne løpetiden sin 2 ganger i året, og da MÅ man passe ekstra på! Hannhunder får ”løpetidssymptomer” når tisper i nabolaget løper, som med andre raser. Da kan de bli ufokuserte og miste matlysten, men slett ikke alle. Mine eter godt uansett, bortsett fra en av de. Hannene er større og sterkere (og penere, synes jeg da..) , mer å holde igjen, mer å bli dratt på ski av, mer i pulken/kløven. Jeg er fryktelig glad i hannhunder, det skinner nok igjennom, men jeg mener det er litt oppskrytt det at tispene sies å være enklere enn hannene! Skulle jeg hatt bare en -to hunder hadde det blitt hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund på 2,5 år. Han er min første hund på egenhånd, mitt første nære bekjentskap med en samojed - og mest sannsynlig min siste samojed. Med mindre jeg en gang har muligheten til å ha flere på en gang ;) Jeg har følgelig ikke all verdens erfaring med rasen, men jeg kjenner noen og kan si det jeg føler gjelder for de jeg kjenner.

Du kan ikke anta at en samojed kan gå løs. Jeg har møtt én som kan, og veldig mange andre som ikke kan slippes eller som kun kan slippes når man har full kontroll på omgivelsene. Rasen kan ha sterkt jaktinstinkt , og det er det nærmest umulig å si noe om når du skal kjøpe valp. Dessuten er de selvstendige og egenrådige, og bestemmer i stor grad selv hva de helst vil gjøre, så om ekornjakt er morsommere enn å følge med på hva du gjør, så stikker den på ekornjakt. Så selvstendig har min alltid vært, fra han var 8 uker gammel :) Akkurat den jaktbiten kom noen måneder etter...

Samojeder er virkelige smørblide, og vil være uendelig glad i deg - og generelt fryktelig glade i alle :P Det er selvsagt veldig hyggelig, men vær forberedt på at du må trene en del på folkeskikk ved hilsing - de helst hilser med hele seg og gjerne oppi ansiktet hvis de får lov, og det tar litt tid før de skjønner at man ikke trenger å hilse på alle de ser. Samtidig er de som sagt selvstendige og egenrådige, så de fleste vil ikke ha noe problemer med å bli passet av andre eller å være alene hjemme. I forhold til retrievere, pudler og voktere som jeg har levd med tidligere er de ikke like sterkt knyttet til eieren selv om kjærligheten er intens når den først deles ut ;) Du kan like gjerne velges bort dersom noe annet er mer interessant.

Staheten kan gjøre dem vanskelige å trene; de velger selv om og når de vil, og igjen velges du bort dersom noe annet er kulere. Eventuelt dersom det er viktigere å lukte på blommorna enn å få pølse for å sitte pent :lol: Samtidig er de snille og milde, så det er ikke mye galt de finner på heller. Det nytter lite å bli sint og straffe, da velges du bare bort. Min hund er enormt mye lettere å ha med å trene, få oppmerksomhet fra, og å ha generell lydighet på, dersom han ikke bor/går tur alene; han er definitivt en flokkhund. Dette vet jeg ikke om gjelder for alle samojeder, men jeg kommer aldri igjen til å bare ha én samojed alene, blant annet på grunn av det (syns ikke at det er dumt å bare ha en, altså, det er bare pga mine ønsker for hundeholdet).

Samojeden er en utmerket familiehund, særlig i en familie som liker å være ute. Elsker mennesker, er veldig fornøyd med å få være med overalt, og er utrolig tålmodig. Lar du den få gå ut i hundegård etter eget ønske fra den er valp (og også slippe inn når den vil), vil den føle seg trygg med å være ute uten å bli forlatt og vil mest sannsynlig stort sett ønske å være ute nesten hele tida etterhvert som den blir voksen. Veldig praktisk i røyteperioden, vi har vegg-til-vegg-teppe både på gulvet, møblene, klesvasken og veggene om dagen :rofl:

Samojeden er vel ikke akkurat kjent for å være en helt stille hund, men det kan trenes på. Vår bjeffer ikke annet enn når han er ekstremt frustrert eller oppspilt, og aldri når han står ute. Hver gang han har begynt å bjeffe, fra han var minivalp, har han blitt avbrutt øyeblikkelig og fått det enormt kjedelig (tar ham inn hvis han står ute, feks).

Vi har valgt å lære vår å gå pent i bånd. Hadde jeg startet på nytt med ny valp, hadde jeg aldri gjort det. Det krever enormt med tålmodighet, veldig mye tid, og det er ikke sikkert du kommer i mål. Er flere samojedeiere her vi bor, og de syns vår er såååå flink til å gå pent i bånd - og han er ikke akkurat veldig flink :lol: Vi må fortsatt jobbe med det på hver tur, orker vi ikke dét, er det sele som gjelder. Det er veldig naturlig for samojeder å trekke, og særlig når det blir vanskelig (feks ved passeringer av barn/hunder når han har fryktelig lyst til å hilse - da går det mye lettere hvis han får jobbe med å trekke enn hvis han må gå pent i bånd). Mye mer praktisk å ha en sele for gåturer, gå med belte og heller lære inn passering og andre ting man trenger når man går tur.

Fannhvít kan gi deg gode råd på opptrening til trekk. Igjen er min erfaring at de fungerer best når de har en annen hund å lære av, eller å gå sammen med. Det er natt og dag på vår hund, i alle fall, når han går i tospann. Men han begynner å bli riktig flink i skisporet, men vi må jobbe mye med passeringer (og jeg har møtt en hel del samojedeiere i sporet som ikke har lagt inn så mye jobb her - og da har vi plutselig besøk på vår side av sporet :P ). Og han er sterk! Drar meg glatt rett opp en eneste lang oppoverbakke på ei mil på ski, og jeg veier mer enn dobbelt så mye som ham... Han er en stor hannhund, da; 62 cm og 27 kg.

Om du velger tispe eller hannhund, kommer an på hvilket kjønn du trives best med, og som Fannhvít sier, individet. Jeg ville valgt tispe, for jeg tror nemlig at de er litt mindre sta. Sannsynligvis har det mer med individ å gjøre, men jeg liker å tro det jeg tror :D

Kan jeg få spørre om hvilke raser du har mest erfaring med/kjennskap til fra før? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du vil ha en samojed som jobber i selen (dvs trekker), må du velge foreldre som brukes til trekk. Det er en del kenneler som driver med trekktrening med sine samojeder, men ikke alle.

Enig! Men når man da snakker med en oppdretter som ikke kjører med hundene sine vil man (ofte) få høre at "nei, det er ikke så farlig". Jo, det er det! Trekkhundegenskapen er en egenskap det er viktig å ta vare på, mye viktigere en størrelsen på ørene, men dessverre er det en del som bryr seg katta i om hunden kan brukes til det den var ment til, det er mye viktigere at den er pen, og har små søte ører.... Hvis man vil ha en samojed uten trekkegenskaper, uten polart tilpasset utseende, uten god pels som ikke kladder i snøen, ja så kan man bare kjøpe seg en eurasier (ikke et vondt ord om eurasieren) eller liknende.. Samojeden skal og må fungere i snø, og som aktiv brukandes hund.

Anbefaler det å lese masse på denne siden: http://www.nordisksamojedportal.n.nu/ det meste er på svensk, men her er det virkelig mye bra informasjon om rasen! Både artikler og et forum, ikke så aktivt forum, men du finner mye info der!

Særlig denne artikkelen er fin, her står det mye om samojedens utvikling de siste årene. Her vil du se hva jeg mener med polart tilpasset osv... http://allt-om-samojedhunden.712136.n3.nabble.com/Vad-h-ller-p-att-handa-med-Samojedhunden-tp958269p958269.html Artikkelen har vært på trykk i svenske polarhundklubbens medlemsblad.

Her: http://www.polarhund.no/filer/polarposten/pp_01_2012_small.pdf er en link til siste utgave av polarhundposten, les "Rett fra levra" om hva utstillingsdommer Per Harald Nymark skriver om samojeden, eller polarhundene da. Også mange andre bra artikler i denne utgaven av bladet.

Se på bilder på ulike hjemmesider; se på pelsmengde, se på benlengde, se på kroppsmasse, se på hundenes ansikter. Det er store forskjeller! Er det funksjonelt med korte ben når man skal på fjellet? er det funksjonelt med masse pels når man skal bevege seg mye og langt? Er det lurt for en brukshund å ha massiv kropp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flotte svar!

Selv har jeg kun erfaringer med elghund, både grå og svart elghund, samt jamtlandshund. Både hannhunder og tisper. Jeg har i hele oppveksten alltid hatt min "egen" hund, selv om jeg ikke har hatt hele og det fulle ansvaret for den. Foreldrene mine har alltid hatt minst to eller flere elghunder samtidig, de har blitt brukt til jakt og fjellturer.

Elghundene vi har hatt har aldri bodd inne - De er vant til å være ute i hundegård, i fjøset eller i løpestreng. Demed så har jeg heller aldri fokusert på om hvor mye den bjeffer ute (pga lang avstand til nærmeste nabo), eller læren om at hunden må holde seg alene hjemme, hvordan den skal oppføre seg i sosiale situasjoner innendørs, holde seg husren osv.

Nå bor jeg i et hus, som ligger i et boligfelt ute på landet, med et bra uteområde for å bygge en hundegård. Siden både jeg og samboeren min er helt fersk med samojed, har vi naturlig nok valgt å få tak i èn i første omgang. Blir det at vi trives med samojed, ser jeg for meg at vi får tak i flere i fremtiden, for så å prøve oss på et lite hundespann - Noe som også ligger i valg av samojed, selv som "førstegangs hundeeier". Men i første omgang vil vi ha en samojed som vi kan dele fritidsaktivitetene våre med, og for å ha som familiehund.

Ellers er jeg noenlunde kjent med golden retriver, rottweiler, boxer, leonberger og bestevenninen min sine chihuahua'er..*kremt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de rasene du nevner er nok samojeden mest lik elghunden ;) Tror dere kommer til å stortrives med en samojed eller seks - og at samojeder vil trives godt hos dere :)

Jeg syns samojeden en utrolig trivelig og enkel hund å ha i hus, de har et elskelig og sjarmerende vesen. Det er ikke uten grunn at min egen har blitt ansatt som førstekosulent ( :wub: ) i ikke mindre enn tre firmaer her i byen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her: http://www.polarhund.no/filer/polarposten/pp_01_2012_small.pdf er en link til siste utgave av polarhundposten, les "Rett fra levra" om hva utstillingsdommer Per Harald Nymark skriver om samojeden, eller polarhundene da. Også mange andre bra artikler i denne utgaven av bladet.

OT: Finnes alle Polarposten tilgjengelig på nettet?

Synes det var moro å lese i denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...