Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har blitt områdets hundetreningsplass...


Meg
 Share

Recommended Posts

Vi bor med våre huskyer i et tettbebygd område og har derfor stort fokus på lyd. Hos oss er det ikke lov å stå å bjeffe, ule eller bråke. Sånn må det være, for å kunne bo som vi gjør med den hobbyen vi har.

Hundegården vår er plassert slik at hundene kan følge med ned på en vei (5 meter unna) der folk går forbi. Dette liker hundene- da har de noe å se på.

MEN- i det siste har stadig flere begynt å trene hundene sine rett her nede. Tydeligvis er våre hunder godt "forstyrrende moment" (selv om de bare sitter og ser på eller løper litt stresset rundt- de lager ikke bråk). Jeg blir litt irritert- hvorfor er det nødvendig å trene passering med utagerende hund som bjeffer rett nedenfor x antall hunder som sitter og ser og ser og ser? Og hvorfor drive med lydighetstrening i perioder av gangen? Folk er jammen egoistiske. Eller tenker de ikke? Vi jobber mye for å ha stille hunder, og lydighetstrening, leketreff etc er nokså utfordrende for hundene våre. De vil jo gjerne også være med. Men det har gått bra! Det er jo MITT ansvar å holde mine hunder stille, og MITT ansvar at jeg har lagt hundegården der. Det er en offentlig vei, så alle kan gå så mye de vil der.

Hva tenker dere om det?

I går toppa det seg litt. En dame med en schæfer og en med en miniatyrhund trente, med masse bråk og leven. Mine stod å så på (uten lyd). jeg satt og skulle jobbe, men det var klin umulig med all den lyden utenfra. Jeg åpna vinduet og roste mine for å være stile- mens de stod på huet for å roe ned sine gale hunder. Da gikk de.

er det jeg som er sinnatagg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff forstår deg veldig godt! Det må være ganske irriterende. Men, hvis dine hunder ikke reagerer med lyd, og du fortsetter å passe på at de ikke lager lyd, tror du ikke at de vil da venne seg til aktiviteten i området etterhvert? At nå i begynnelsen er de kanskje litt ivrige på å ville være med siden det er nytt, men tilslutt vil de skjønne at de ikke nytter å hause seg opp, og da kanskje vil gå tilbake til å bare observere?

Det blir nesten som på hundetreff hvor hunder e veldig ivrige i begynnelsen og småstresset kanskje og vil hilse på alle, men etter noen ganger vil hundene roe seg ned og kunne klare overse de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor med våre huskyer i et tettbebygd område og har derfor stort fokus på lyd. Hos oss er det ikke lov å stå å bjeffe, ule eller bråke. Sånn må det være, for å kunne bo som vi gjør med den hobbyen vi har.

Hundegården vår er plassert slik at hundene kan følge med ned på en vei (5 meter unna) der folk går forbi. Dette liker hundene- da har de noe å se på.

MEN- i det siste har stadig flere begynt å trene hundene sine rett her nede. Tydeligvis er våre hunder godt "forstyrrende moment" (selv om de bare sitter og ser på eller løper litt stresset rundt- de lager ikke bråk). Jeg blir litt irritert- hvorfor er det nødvendig å trene passering med utagerende hund som bjeffer rett nedenfor x antall hunder som sitter og ser og ser og ser? Og hvorfor drive med lydighetstrening i perioder av gangen? Folk er jammen egoistiske. Eller tenker de ikke? Vi jobber mye for å ha stille hunder, og lydighetstrening, leketreff etc er nokså utfordrende for hundene våre. De vil jo gjerne også være med. Men det har gått bra! Det er jo MITT ansvar å holde mine hunder stille, og MITT ansvar at jeg har lagt hundegården der. Det er en offentlig vei, så alle kan gå så mye de vil der.

Hva tenker dere om det?

I går toppa det seg litt. En dame med en schæfer og en med en miniatyrhund trente, med masse bråk og leven. Mine stod å så på (uten lyd). jeg satt og skulle jobbe, men det var klin umulig med all den lyden utenfra. Jeg åpna vinduet og roste mine for å være stile- mens de stod på huet for å roe ned sine gale hunder. Da gikk de.

er det jeg som er sinnatagg?

Er det mange som gjør det eller er det de samme som går igjen - type 5-6 stykker?

I fall siste varianten så ville jeg holdt øye med dem. Jeg hadde tutla bort til dem og prata med dem og spurt litt, fortalt litt og kanskje få dem til å få opp øynene. Er ihvertfall verdt forsøket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff forstår deg veldig godt! Det må være ganske irriterende. Men, hvis dine hunder ikke reagerer med lyd, og du fortsetter å passe på at de ikke lager lyd, tror du ikke at de vil da venne seg til aktiviteten i området etterhvert? At nå i begynnelsen er de kanskje litt ivrige på å ville være med siden det er nytt, men tilslutt vil de skjønne at de ikke nytter å hause seg opp, og da kanskje vil gå tilbake til å bare observere?

Det blir nesten som på hundetreff hvor hunder e veldig ivrige i begynnelsen og småstresset kanskje og vil hilse på alle, men etter noen ganger vil hundene roe seg ned og kunne klare overse de andre.

Det er jo mulig- kan hende jeg burde håpe på ENDA mer trening her nede! :) jeg har begynt å trene med mine egne (en og en mens resten står igjen og ser) på samme område, sånn med det der i tankene (venne dem til at det skjer sånt).

Madam Mim: - de er vel egentlig mer 3-4 stykker. Og det at jeg irriterer meg bunner vel mest i at jeg selv er VELDIG nøye på å holde hundene MINE stille. Hvis jeg prøver å tenke positivt i stedet- så er jo dette glimrende trening i å tåle mye rart uten å bråke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går toppa det seg litt. En dame med en schæfer og en med en miniatyrhund trente, med masse bråk og leven. Mine stod å så på (uten lyd). jeg satt og skulle jobbe, men det var klin umulig med all den lyden utenfra. Jeg åpna vinduet og roste mine for å være stile- mens de stod på huet for å roe ned sine gale hunder. Da gikk de.

"Hei, unnskyld, jeg mener ikke å forstyrre. Jeg ville bare si at selv om det er kjempefint at dere ønsker å trene hundene deres, men dette begynner å bli et problem for meg da jeg merker at det er blitt vanskeligere for mine hunder å være stille når det blir så store forstyrrelser over lengre tid. På grunn av naboforholdet jobber jeg hardt for at hundene mine ikke skal plage andre, og selv om jeg vet at dere trener med beste intensjoner, så gjør dere jobben min litt vanskeligere. Hva om vi kan avtale en tid og så kan vi heller trene sammen? Det hadde vært en bedre løsning for meg og jeg hadde fått større kontroll." Smil.

Ord har makt, og folk ønsker som regel ikke å være en plage. Å være passiv agggressiv ved å hinte tror jeg bare kommer til å gi deg mer irritasjon og frustrasjon.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange gode poenger her! takk! Det er jo ene og alene mitt ansvar å holde ro i hundegård med egne hunder. Det ansvaret kan man ikke legge over på andre, men kanskje man kan fortelle dem om ståa sånn at de bedre forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De bruker dere som trening og du kan bruke dem som trening :) Ser mange hunder som bare oberserer oss når vi går forbi. Og mine hunder har alltid bare stått på verandaen og sett på forbipasserende hunder uten lyd (fordi de ikke får lov).

Det som kan være problematisk hos dere er hvis dette skjer når du ikke er hjemme og ikke kan korrigere hundene hvis de hauser seg opp. Da kan det være lurt å gjøre som Mari sier, å ta en prat med dem og forklare situasjonen og kanskje komme frem til en avtale om tidspunkt de kan komme å trene på når du er hjemme.

Er de på en offentlig vei, er det vel uansett lite du kan gjøre enn å prøve å snakke med dem. De har jo lov å være der, selv om de kanskje ikke tar så mye hensyn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange gode poenger her! takk! Det er jo ene og alene mitt ansvar å holde ro i hundegård med egne hunder. Det ansvaret kan man ikke legge over på andre, men kanskje man kan fortelle dem om ståa sånn at de bedre forstår.

Nei, det er ikke andres ansvar. Samtidig kan man forvente at folk tar hensyn. Men folk er ikke tankelesere, de ser bare rolige og avslappede hunder og vet ikke hva som ligger bak. Folk gjør gjerne kjipe ting med gode intensjoner. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok av mennesker som ikke helt klarer å tenke lenger enn seg selv og sitt. Da blir det innimellom andres menneskers oppgave å opplyse dem hvis det de gjør er til sjenanse for andre da, eller? Jeg sugde i hvert fall fast jenta som drev på med passeringstrening fordi det var bunden en tilfeldig hund alene et sted utenfor butikk, og som denne jenta da mente var fin mulighet til å trene sin illsinte hund med. Jenta sirklet nærmere og nærmere den usikre hunden som sto alene og bundet i en sårbar situasjon for seg selv, den bundende hunden sto og dempet for harde livet på ekvipasjen som bedrev trening på dens bekostning. Ikke greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...