Gå til innhold
Hundesonen.no

Lamminga starter snart! :)


Caro
 Share

Recommended Posts

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Åh....:/ da er det bare og nyte det som best man kan! :):) lykke til! :)

hihi det braker løs 15 april her også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Bruker fortrinnsvis værer fra samme årskull, vi vil ikke ha store lam som gjør lammingen vanskelig. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse. Hun hadde også greid lammingen uten hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse.

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Nei, vi avler ikke på alt. Det forekommer at en sau biter halen på lammene når de er nyfødte, eller at de avviser lammene. De får ikke gå videre i avl. Det viser seg at dette er arvbart, så vi ungår å ta disse lammene ut til livlam også. Dessuten hvis de ikke har mye melk, får problemer med jur eller andre sykdommer. Vi avler helst ikke på de som får lam med innrullede nedre øyelokk eller med andre arvelige svakheter.

Vi avler med fokus på dyrehelse både fordi det lønner seg å ha friske, holdbare søyer og av dyrevernmessige hensyn. Selv om vi sender mange dyr til slakt på høsten så vil vi at de skal ha det optimalt mens de lever.

Men om en sau er frekk og sinna på oss, så kan den godt avles på om den er flink med ungene sine. Det betyr egentlig bare at den tar ekstra godt vare på sitt avkom:) Vi får heller passe oss litt ekstra:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaw, lam er så nydelige!

Må bare vise fram et morsomt bilde jeg tok i fjor av en grå trøndersau som her akkurat har blitt mor til tre små

Jeg har fått helt sansen for grå trøndersau. Har etpar votter som svigermor strikket av gråull innkjøpt fra Smøla. De er bare helt fantastisk varme. Har inseminert "mine" sauer med vær fra grå trønder. Prøver på den måten å bygge opp en bitteliten stamme. Vi har en nabo med en liten trønderflokk.

Se hjemmesiden min, link på profilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Ja det er helt supert! :D

Men...årets lemming har blitt snudd fra å være helt fantastisk gøy og bra til nesten ett lite ******* her...Alt gikk bra i starten, alle klarte seg fint, vi mista ingen og få søyer trengte hjelp under fødselen. Så døde det ett lam som var 2 - 3 dager gammel, vi hadde sett att den sleit før og hjalp den med å få mat, men desverre døde den...vi tenkte jo ikke mer over det, det var en 3 ling, liten og kanskje den hadde en defekt i fordøyelsen eller noe sånt.

noen dager senere dør det enda en, og enda en og enda en...det var uutholdelig, vi fant ut att søyene våre ikke får i seg nok næring pga dårlig fòr så da sultet rett og slett de minste å svakeste lammene....(Vi hadde også dyrlege for å se på noen av de lammene vi så var dårlige, men hun fikk ikke gjort noe fordi det var for sent....)

Vi gir mer enn nok mat til dyra, de får rundball 3 ganger og mjøl 2 ganger om dagen, grunnen til det dårlige fòret er fordi det regna hele tiden i fjor sommer å da blei det for lite næring i graset, vi øker jo med mjøl stadig vekk nå, men vi kan jo ikke bare dobble dosen med det samme, da får alle sammen maga sjuke osv osv osv.

Vi har også melke erstatning for å gi til de vi ser trenger det, men de gangene vi har oppdaget ett sjukt lam har det vært for sent...

Nå heldigvis går ting bedre, vi har ikke mista noen på flere uker og alle sammen ser ut til å klare seg bra, ingen er skummelt tynne eller noe slik...så håper ting fortsetter slik, men blir det slik hvert år er jeg usikker på om jeg vil fortsette med dette her....(ikke bare pga lamminga, men pga fòr situasjonen, vi har mange store fine jorder, men vi har også mye regn....)

Nå er vi snart i mål med dette å, alle søyer som skulle ha lam har fått, nå er det bare årings lamma igjen og det kan ta litt tid...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge etter lamminga slepper dere dem ut på beitet? Er det lenge til liksom? Altså på fjellet og sånt :)

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Det er flere som har hatt det slik ja...:/

Vi har ikke kyr, men jeg er avløser og i fjøset jeg jobber har det vært kalving nå så da har jeg "rappa" litt råmelk fra der.

krysser fingra for lysere dager i sommer. :)

forresten, har ikke noe med sau dette her, men kalving.

Der jeg jobber da så var det ei ku som skulle kalve, hun gikk halve dagen å små pressa, men ingenting kom. Til slutt tok sjefen min å kjente inni henne å da kjente han, til sin store fortvilelse kjente han bare en hale. Beina på kalven stakk nedover inn i kua, sjefen min prøvde å nå neders på beina til kalven for å få dem opp, men han rakk ikke ned og var heller ikke sterk nok. Han ringte dyrlegen for å få hjelp.

Da dyrlegen kom fikk de til slutt lirka ett lite tau rundt foten til kalven, sjefen dro i tauet mens dyrlegen dyttet rompa på kalven inn igjen. De fikk endelig opp beina og da burde jo alt gå bra...men kalven var DIGER å satt bom fast, de brukte en slags "fødsels jekk" som dyrlegen hadde, men den ødela de..da ville dyrlegen nød slakte, men sjefen ville prøve 1 ting til. Han fant en jekkestropp, festa stoppen til beina på kalven og i veggen, han bandt horna på kua fast (for å unngå å strype henne) og jekka forsiktig. etter det siste jekket hørte de "KNEKK" og kalven kom.

Knekke de hørte var ryggen på kalven som knakk, den overlevde desverre ikke da.

Ish skikkelig skrekk historie..kua klarte seg, men hadde tydelige smerter så hun gikk noen dager på stærke smertestillende, nå er hun frisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Så seint ja, da kan jeg gå i saueområde en stund til da :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...