Gå til innhold
Hundesonen.no

Lamminga starter snart! :)


Caro
 Share

Recommended Posts

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Åh....:/ da er det bare og nyte det som best man kan! :):) lykke til! :)

hihi det braker løs 15 april her også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Bruker fortrinnsvis værer fra samme årskull, vi vil ikke ha store lam som gjør lammingen vanskelig. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse. Hun hadde også greid lammingen uten hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse.

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Nei, vi avler ikke på alt. Det forekommer at en sau biter halen på lammene når de er nyfødte, eller at de avviser lammene. De får ikke gå videre i avl. Det viser seg at dette er arvbart, så vi ungår å ta disse lammene ut til livlam også. Dessuten hvis de ikke har mye melk, får problemer med jur eller andre sykdommer. Vi avler helst ikke på de som får lam med innrullede nedre øyelokk eller med andre arvelige svakheter.

Vi avler med fokus på dyrehelse både fordi det lønner seg å ha friske, holdbare søyer og av dyrevernmessige hensyn. Selv om vi sender mange dyr til slakt på høsten så vil vi at de skal ha det optimalt mens de lever.

Men om en sau er frekk og sinna på oss, så kan den godt avles på om den er flink med ungene sine. Det betyr egentlig bare at den tar ekstra godt vare på sitt avkom:) Vi får heller passe oss litt ekstra:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaw, lam er så nydelige!

Må bare vise fram et morsomt bilde jeg tok i fjor av en grå trøndersau som her akkurat har blitt mor til tre små

Jeg har fått helt sansen for grå trøndersau. Har etpar votter som svigermor strikket av gråull innkjøpt fra Smøla. De er bare helt fantastisk varme. Har inseminert "mine" sauer med vær fra grå trønder. Prøver på den måten å bygge opp en bitteliten stamme. Vi har en nabo med en liten trønderflokk.

Se hjemmesiden min, link på profilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Ja det er helt supert! :D

Men...årets lemming har blitt snudd fra å være helt fantastisk gøy og bra til nesten ett lite ******* her...Alt gikk bra i starten, alle klarte seg fint, vi mista ingen og få søyer trengte hjelp under fødselen. Så døde det ett lam som var 2 - 3 dager gammel, vi hadde sett att den sleit før og hjalp den med å få mat, men desverre døde den...vi tenkte jo ikke mer over det, det var en 3 ling, liten og kanskje den hadde en defekt i fordøyelsen eller noe sånt.

noen dager senere dør det enda en, og enda en og enda en...det var uutholdelig, vi fant ut att søyene våre ikke får i seg nok næring pga dårlig fòr så da sultet rett og slett de minste å svakeste lammene....(Vi hadde også dyrlege for å se på noen av de lammene vi så var dårlige, men hun fikk ikke gjort noe fordi det var for sent....)

Vi gir mer enn nok mat til dyra, de får rundball 3 ganger og mjøl 2 ganger om dagen, grunnen til det dårlige fòret er fordi det regna hele tiden i fjor sommer å da blei det for lite næring i graset, vi øker jo med mjøl stadig vekk nå, men vi kan jo ikke bare dobble dosen med det samme, da får alle sammen maga sjuke osv osv osv.

Vi har også melke erstatning for å gi til de vi ser trenger det, men de gangene vi har oppdaget ett sjukt lam har det vært for sent...

Nå heldigvis går ting bedre, vi har ikke mista noen på flere uker og alle sammen ser ut til å klare seg bra, ingen er skummelt tynne eller noe slik...så håper ting fortsetter slik, men blir det slik hvert år er jeg usikker på om jeg vil fortsette med dette her....(ikke bare pga lamminga, men pga fòr situasjonen, vi har mange store fine jorder, men vi har også mye regn....)

Nå er vi snart i mål med dette å, alle søyer som skulle ha lam har fått, nå er det bare årings lamma igjen og det kan ta litt tid...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge etter lamminga slepper dere dem ut på beitet? Er det lenge til liksom? Altså på fjellet og sånt :)

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Det er flere som har hatt det slik ja...:/

Vi har ikke kyr, men jeg er avløser og i fjøset jeg jobber har det vært kalving nå så da har jeg "rappa" litt råmelk fra der.

krysser fingra for lysere dager i sommer. :)

forresten, har ikke noe med sau dette her, men kalving.

Der jeg jobber da så var det ei ku som skulle kalve, hun gikk halve dagen å små pressa, men ingenting kom. Til slutt tok sjefen min å kjente inni henne å da kjente han, til sin store fortvilelse kjente han bare en hale. Beina på kalven stakk nedover inn i kua, sjefen min prøvde å nå neders på beina til kalven for å få dem opp, men han rakk ikke ned og var heller ikke sterk nok. Han ringte dyrlegen for å få hjelp.

Da dyrlegen kom fikk de til slutt lirka ett lite tau rundt foten til kalven, sjefen dro i tauet mens dyrlegen dyttet rompa på kalven inn igjen. De fikk endelig opp beina og da burde jo alt gå bra...men kalven var DIGER å satt bom fast, de brukte en slags "fødsels jekk" som dyrlegen hadde, men den ødela de..da ville dyrlegen nød slakte, men sjefen ville prøve 1 ting til. Han fant en jekkestropp, festa stoppen til beina på kalven og i veggen, han bandt horna på kua fast (for å unngå å strype henne) og jekka forsiktig. etter det siste jekket hørte de "KNEKK" og kalven kom.

Knekke de hørte var ryggen på kalven som knakk, den overlevde desverre ikke da.

Ish skikkelig skrekk historie..kua klarte seg, men hadde tydelige smerter så hun gikk noen dager på stærke smertestillende, nå er hun frisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Så seint ja, da kan jeg gå i saueområde en stund til da :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...