Gå til innhold
Hundesonen.no

Lamminga starter snart! :)


Caro
 Share

Recommended Posts

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i år går jeg inn i lemmingen med litt blandede følelser kjenner jeg. Det som alltid er årets høydepunk og noe av det kjekkeste jeg vet, er nå faktisk litt trist også. Vi venter 227 lam og det er sannsynligvis de siste lammene som kommer her. :no: I hvert fall de siste lammene som er "mine". Får prøve å legge den tanken bak meg og heller nyte tiden som kommer men jeg er redd det blir felt noen tårer når det går mot slutten og jeg innser at dette er faktisk slutten for min del...

Vi venter at det skal begynne 15 april. :)

Åh....:/ da er det bare og nyte det som best man kan! :):) lykke til! :)

hihi det braker løs 15 april her også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Bruker fortrinnsvis værer fra samme årskull, vi vil ikke ha store lam som gjør lammingen vanskelig. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse. Hun hadde også greid lammingen uten hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne er ett år gammel. Var ikke så vanlig før, men nå setter man lam på godt utviklede årslam. Denne her hadde forresten ordnet opp selv med paring, så disse lammene kom som en overraskelse.

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Er det slik at man avler på alle sauene, eller avler man ikke på en sau om den er frekk eller sinna? hahaha :P

Nei, vi avler ikke på alt. Det forekommer at en sau biter halen på lammene når de er nyfødte, eller at de avviser lammene. De får ikke gå videre i avl. Det viser seg at dette er arvbart, så vi ungår å ta disse lammene ut til livlam også. Dessuten hvis de ikke har mye melk, får problemer med jur eller andre sykdommer. Vi avler helst ikke på de som får lam med innrullede nedre øyelokk eller med andre arvelige svakheter.

Vi avler med fokus på dyrehelse både fordi det lønner seg å ha friske, holdbare søyer og av dyrevernmessige hensyn. Selv om vi sender mange dyr til slakt på høsten så vil vi at de skal ha det optimalt mens de lever.

Men om en sau er frekk og sinna på oss, så kan den godt avles på om den er flink med ungene sine. Det betyr egentlig bare at den tar ekstra godt vare på sitt avkom:) Vi får heller passe oss litt ekstra:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaw, lam er så nydelige!

Må bare vise fram et morsomt bilde jeg tok i fjor av en grå trøndersau som her akkurat har blitt mor til tre små

Jeg har fått helt sansen for grå trøndersau. Har etpar votter som svigermor strikket av gråull innkjøpt fra Smøla. De er bare helt fantastisk varme. Har inseminert "mine" sauer med vær fra grå trønder. Prøver på den måten å bygge opp en bitteliten stamme. Vi har en nabo med en liten trønderflokk.

Se hjemmesiden min, link på profilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, ingenting er så herlig som å være nattevakt under lamminga... :) Var det i alle år sammen med mamma til jeg flytta hjemmefra. Noen harde tørner selvsagt, hvis det var komplikasjoner, men de herlige små brekelydene fra smålammene og hele stemningen i sauefjøset.... Absolutt verdt det. Og kopplam... Skjønne, skjønne skapningene... :) Savner den tida gitt.

Ja det er helt supert! :D

Men...årets lemming har blitt snudd fra å være helt fantastisk gøy og bra til nesten ett lite ******* her...Alt gikk bra i starten, alle klarte seg fint, vi mista ingen og få søyer trengte hjelp under fødselen. Så døde det ett lam som var 2 - 3 dager gammel, vi hadde sett att den sleit før og hjalp den med å få mat, men desverre døde den...vi tenkte jo ikke mer over det, det var en 3 ling, liten og kanskje den hadde en defekt i fordøyelsen eller noe sånt.

noen dager senere dør det enda en, og enda en og enda en...det var uutholdelig, vi fant ut att søyene våre ikke får i seg nok næring pga dårlig fòr så da sultet rett og slett de minste å svakeste lammene....(Vi hadde også dyrlege for å se på noen av de lammene vi så var dårlige, men hun fikk ikke gjort noe fordi det var for sent....)

Vi gir mer enn nok mat til dyra, de får rundball 3 ganger og mjøl 2 ganger om dagen, grunnen til det dårlige fòret er fordi det regna hele tiden i fjor sommer å da blei det for lite næring i graset, vi øker jo med mjøl stadig vekk nå, men vi kan jo ikke bare dobble dosen med det samme, da får alle sammen maga sjuke osv osv osv.

Vi har også melke erstatning for å gi til de vi ser trenger det, men de gangene vi har oppdaget ett sjukt lam har det vært for sent...

Nå heldigvis går ting bedre, vi har ikke mista noen på flere uker og alle sammen ser ut til å klare seg bra, ingen er skummelt tynne eller noe slik...så håper ting fortsetter slik, men blir det slik hvert år er jeg usikker på om jeg vil fortsette med dette her....(ikke bare pga lamminga, men pga fòr situasjonen, vi har mange store fine jorder, men vi har også mye regn....)

Nå er vi snart i mål med dette å, alle søyer som skulle ha lam har fått, nå er det bare årings lamma igjen og det kan ta litt tid...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge etter lamminga slepper dere dem ut på beitet? Er det lenge til liksom? Altså på fjellet og sånt :)

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ferdige med lamming nå, og vi har også hatt mye komplikasjoner. Det blir for lite sukker i fõret når det er så lite sol. Sauene er likevel for feite, antakelig fordi de må få mer kraftfõr som kompensasjon. Har gitt masse kuråmelk til lam som har hatt behov for tilskudd. Så nå er fryseren tom for råmelk. Til høsten, når kuene begynner å få kalv, skal vi fylle opp lageret igjen. Har mange babyflasker som vi fryser rett i, og masse småglass med lokk, etpar dl. tar de. (Hurra for tupperware). De tiner raskt i lunkent vann. Hadde vi ikke hatt dette lageret å ta av i år, så hadde vi mistet enda flere lam. Nå slipper vi ut sau på hjemmebeite, men stakkars, de står med kryl på ryggen under trær og busker og skjuler seg for regnet. Dermed blir det ikke mye eting på dem. Sånn var det i fjor også. Så vi håper på mere soldager denne sommeren.

Vi pleier å slippe på fjellbeite i begynnelsen av juni, litt avhengig av hvordan det ser ut med mat på fjellet. Og så er vi avhengige av ledig transportplass i bilene. Skal opp neste helg og sjekke gjerder og litt vedlikehold.

Det er flere som har hatt det slik ja...:/

Vi har ikke kyr, men jeg er avløser og i fjøset jeg jobber har det vært kalving nå så da har jeg "rappa" litt råmelk fra der.

krysser fingra for lysere dager i sommer. :)

forresten, har ikke noe med sau dette her, men kalving.

Der jeg jobber da så var det ei ku som skulle kalve, hun gikk halve dagen å små pressa, men ingenting kom. Til slutt tok sjefen min å kjente inni henne å da kjente han, til sin store fortvilelse kjente han bare en hale. Beina på kalven stakk nedover inn i kua, sjefen min prøvde å nå neders på beina til kalven for å få dem opp, men han rakk ikke ned og var heller ikke sterk nok. Han ringte dyrlegen for å få hjelp.

Da dyrlegen kom fikk de til slutt lirka ett lite tau rundt foten til kalven, sjefen dro i tauet mens dyrlegen dyttet rompa på kalven inn igjen. De fikk endelig opp beina og da burde jo alt gå bra...men kalven var DIGER å satt bom fast, de brukte en slags "fødsels jekk" som dyrlegen hadde, men den ødela de..da ville dyrlegen nød slakte, men sjefen ville prøve 1 ting til. Han fant en jekkestropp, festa stoppen til beina på kalven og i veggen, han bandt horna på kua fast (for å unngå å strype henne) og jekka forsiktig. etter det siste jekket hørte de "KNEKK" og kalven kom.

Knekke de hørte var ryggen på kalven som knakk, den overlevde desverre ikke da.

Ish skikkelig skrekk historie..kua klarte seg, men hadde tydelige smerter så hun gikk noen dager på stærke smertestillende, nå er hun frisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slipper dem på fjellet/skogen da sommerferien starter...i juni en gang...men vi har dem på beite hjemme til da og da slipper vi dem nå snart. :) varierer nok fra plass til plass tror jeg :)

Så seint ja, da kan jeg gå i saueområde en stund til da :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...