Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor alt-mulig-hund?


potifa
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid vært retriever- mennesker, vi er oppvokst med retrievere og golden var et naturlig valg da vi skulle ha vår første hund sammen. Noen hunder senere så er vi på utkikk etter en allsidig "alt-mulig-hund". -Og vi vil gjerne ha hjelp til å kanskje "kikke litt utenfor boksen" denne gangen. Vår

forrige flat mistet vi for tidlig men første valget vårt er en ny flat. En av grunnene til at vi ikke har landet helt på flatten er fordi vi gjerne kunne tenkt oss en rase som ikke hadde like stort behov for å vise sin kjærlighet til alt og alle. Dette ønsket viker vi selvsagt fra for andre egenskaper, det er vanskelig å treffe på alle punkter. Derfor ville vi høre om Sonen hadde noen forslag til andre potensielle raser. :)

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Raser som vi har snust litt på og som har ingen sammenheng med hverandre i det hele tatt.

- Engelsk springer spaniel. Nydelige og passer på flere områder, men de kan virke en dose for aktive for oss.

- Saluki. Nydelige, sjarmerende hunder. Men det er nok egentlig for å ha noe fint å se på! ;)

- Collie. Virkelig flotte hunder, men mentaliteten skremmer oss veldig og det virker vanskelig å finne et kull som er verdt å satse på.

Kjør på med forslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke velger en annen rase og blir på flat'en vil jeg si at med nøye valg av linjer vil dere kunne få en roligere type som ikke må hilse på alt og som har utgangspunkt for et langt liv. Rasen har jo få sykdommer utenom kreften sånn sett.

Jeg vet mange retrieveremennesker liker/har/skaffer seg senere en spaniel (hovedsakelig ES og WSS har jeg inntrykk av), så det er nok noe i at liker du retrievere kan du lett like dem også :)

Masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Utenom det som jeg har uthevet, har du beskrevet eurasiergutten min på en prikk!

Nå er ikke eurasier en veldig homogen rase, dvs at det er en del individsforskjeller, så jeg anbefaler ikke nødvendigvis eurasier, men min gutt passer i hvert fall fint inn i det du skriver. Han har lyd, men det er vakt, så han bjeffer ift besøk og sånt, og ikke i tide og utide.

Veldig lite jaktinstinkt, fin med andre hunder, litt reservert overfor fremmede, men ikke sky; dvs han hilser om folk tar initiativ til det, men bryr seg ellers ikke om folk han ikke kjenner. Besøk hjemme eller å treffe på folk han kjenner er alltid gøy, men det var en rimelig enkel jobb å laere han at hopping og slikking i fjes ikke er lov.

Minimalt med pelsstell, jeg børster han en kjapp runde en gang i blant når jeg kommer på det, men han har aldri hatt floker, og jeg har dusjet han med sjampo to-tre ganger, tror jeg, på de snart tre årene jeg har hatt han.

Han trenger ikke egentlig mental stimuli utover det han får "naturlig", dvs av å snuse i skogen, gå tur nye steder en gang i blant, leke med kompisene sine, hilse på nye hunder og få vaere med meg på besøk, på bussen, utekafe osv, han er veldig glad i å gå tur og ser ut som om han trives med å bare få det, men vi har vaert på flere agility- og sporkurs, samt et runderingskurs, og det er åpenbart at han trives med å jobbe. Ift det jeg hadde hørt om eurasier på forhånd, er jeg absolutt positivt overrasket over hvor kjekt det har vaert å gå på kurs med han. Han kommer nok aldri til å gjøre det stort på agilitybanen pga mangel på fart og smidighet, men vi kunne absolutt startet agility uten å drite oss ut om jeg hadde giddet å legge litt mer tid og energi i agilitytreningen. Spor er nok det han synes er kjekkest, jeg tror faktisk det er Det Gøyeste I Verden :D

Vi har kun gått ID-spor, men han ville nok syntes at blodspor er minst like gøy! Vi har som sagt bare vaert på ett runderingskurs, men han jobbet veldig fint, og vi drar gjerne på kurs igjen om vi får sjans. Lydighet synes rett og slett ikke jeg er så gøy, men jeg kjenner mange som har tatt bronsemerke med eurasieren sin, og også et par som starter i lydighet (klasse 1 og 2, så vidt jeg vet).

Det er regnet som en rimelig frisk rase med god gjenommsnittlig levealder. Det finnes HD og patella luxasjon i rasen, men er seff ikke lov å avle på det. Man boer likevel sjekke bakover i linjer, og evt tidligere kull hos foreldredyrene. Ellers står det i avlskravene at avlshunder skal sjekkes for feilstilte øyehår, regner med det betyr at det er noe man boer vaere obs på i rasen, men hvor utbredt det er, vet jeg ikke.

Edit: postet først for tidlig.

Endret av lucy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippe masse fint om eurasieren.

Tusen takk for fyldig informasjon. Dessverre er det noe med rasen som ikke appellerer helt til meg. De individene jeg kjenner er det mye lyd i og dårlige erfaringer gjør det nok lettere å "luke den bort". Men ellers takk :)

spanielene eller langhårsbelgerne kanskje?

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Første jeg tenkte på var Engelsk springer. Har hatt det før og skal definitivt ha det igjen (dog blir det i tillegg til tollerne). ;)

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Pinscher høres ut som den perfekte hund for dere!

Untatt det med pelsen...

Bare si ifra dersom du vil jeg skal skrive litt om rasen dersom du ønsker det.. :)

Takk for forslag! Den er nok for liten i forhold til hva vi ønsker og så var det det med pelsen...

Endret av potifa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Takk. :) Jeg håper noen stikker innom tråden og kan fortelle litt mer om dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller?

Det har absolutt vært diskusjon om tolleren. Men etter å ha møtt for mange usikre, nervøse og dårlige individer føles det litt ut som jungelen av collie og vi ville fort gått oss vill. Den kan også virke noe for reserverte.

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Takk for forslag men puddelen tiltaler oss dessverre lite.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Ja, jeg leste jo litt i den tråden. Kunne jo kanskje sett litt mer på rasen... Tja... Smake litt på....

Takk! :ahappy:

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

Tusen takk for litt informasjon. Det kan virke som vi har overvurdert springeren litt.- Eller undervurdert oss selv :) De hjemmesidene til oppdrettere jeg har sett litt på virker til å drive med jakt, så vi får litt inntrykket av at det er en rase som vil brukes på det området.

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett neglisjert tråden min. Tusen takk for deres innspill som jeg har lest men glemt å svare på.

Vi gikk litt inn i tenkeboksen mht spanielen, lest og snakket med oppdrette og selv om det høres ut som en flott rase, så faller vi alltid tilbake på flatten.

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Ja, jeg mente i din erfaring mht gruppe 8 og gruppe 1 hund :) Takk for svar!

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Tusen takk for innspill. Ja, de jaktavlede flatene er nok bedre miljøsosialiserte i flere generasjoner og får kanskje rikelig med mosjon i forhold til de som kjøper rasen for å få en "sort golden". Takk for gode forslag, men vi faller kun tilbake på flatten, vi får jobbe med å finne "roligere" linjer å være flinke til å lære hunden av og på knapp :)

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Ja! Det var selvsagt working spaniel jeg leste på et par hjemmesider om. Jeg skylder på dårlig google søk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...