Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt tips og råd angående Chingu. Hun har jo vært fryktelig redd andre hunder, spesielt store. Nå har hun begynt å bli tøffere, men begynt å bjeffe en del når hun ser andre hunder, pelsen på ryggen reiser seg litt og hun har ikke alltid halen mellom beina lengre.

Jeg venter til hun roer seg litt før vi går forbi, og noen ganger så prøver hun faktisk dra mot den fremmede hunden. Noe jeg ble glad for, altså at frykten ser ut til å slippe taket litt etter litt. Men hva med denne bjeffinga? hvordan korrigere den når man i tillegg skal være positiv rundt andre hunder og få henne trygg ?hun bjeffer ganske intenst altså.

Her trenger jeg litt hjelp.

Og idag var vi med ei venninne på tur som har to småhunder, hun virker å like dem . Klarer leke rundt dem osv, men mest ignorering. Men idag prøvde hun hele tiden å jokke på dem, var som hun gikk inn i sin egen verden, men klarte å få oppmerksomheten hennes vekk til slutt. Men jeg fatter ikke helt greia, går fra livredd til bjeffing og jokking. Jeg er så redd for å gjøre masse galt i disse situasjonene så jeg gjør ting verre, og kanskje ender opp med fryktagressjon eller noe. Jeg gjør mitt beste for denne hunden, men merker jeg akuratt nå er litt usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Hun er veldig myk og tåler ikke særlig bra at man hever stemmen, da går halen fort mellom beina. Dette med avleding med godbiter mange har foreslått føler jeg er litt feil, for gir jeg godbiter når hun bjeffer eller skal til å jokke føler jeg jo at jeg belønner henne for å gjøre dette.

Har hatt en agressiv omplasseringshund før, og det var faktisk enklere å trene med enn en veldig nervøs hund. Ting tar mye mer tid og man må være obs på at man ikke skremmer henne, gjør ting verre osv. Hun har kommet LANGT. Med mennesker er hun helt snudd om, eeelsker folk og logrer og vil kose og leke. Men dette med hunder fatter jeg ikke helt, og usikker på hva som er det beste å gjøre. Håper på noen gode tips .

Skrevet

Jeg gikk jo nylig igjennom det samme med M. Når hun kom var det halen i mellom bena og turde ikke se på andre hunder en gang, så ble det brøøøling, nå passerer hun glad og fornøyd.

Jeg løste det med mengdetrening , godbiter , ros , godbiter, ros, godbiter, ros og mengdetrening og enda flere godbiter og mer ros..

Hvis hun fikserer på den andre hunden gir jeg henne et bestemt "nei" , løser hun seg ikke ut snur jeg henne mot meg og får henne i sitt før jeg belønner. Hun får ikke lov til å tenke noe særlig på passerende hunder,jeg passer hele tiden på at oppmerksomheten er rettet mot meg.

Hun får ikke trekke mot andre hunder og hun får ikke hilse på andre hunder. Hun skal gå på motsatt side av meg, uansett om hunden passerer oss på venstre eller høyre side.

Hun får ros fra jeg ser den andre hunden (ofte før hun har sett de) til de har passert og hun får godbiter hele tiden så lenge hun ikke fikserer eller bjeffer.

Har fungert utmerket, det tok ca 20 min i det mest befolkede turområdet før det det lysnet og etter det har det bare gått en vei... 99,9% av alle passeringene er totalt uproblematiske og ofte ser hun ikke ut til å bry seg med den andre hunden overhodet. Ikke noe stivt blikk eller stive muskler, hun endrer ikke engang rytme i gangen. Det gikk mye fortere enn jeg så for meg :P

Edit: jokkingen er nok stress pga usikkerhet. Enkelt og greit: ta henne i bånd med en gang hun tenker på å begynne. Ros henne hele tiden når hun leker "pent". Forrige omplasseringshunden min var ekstrem på det der når han kom.,..

Skrevet

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Skrevet

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Har dere muligheten til å reise et sted hvor det er mange hunder (i bånd) noen ganger så ville jeg gjort det. Det går jo fortere jo flere de møter per tur. Jeg er heldig der, vi møter lett rundt 10- 15 stk hver tur :P Jeg ville også hatt flest mulig båndturer med hundekompiser frem til hun får litt større selvtillit. Den bjeffingen er bare et nytt utrykk for usikkerhet.

Skrevet

Ja jeg har begynt å ta henne med på rally lydighetstreningene i klubben, der holdes hunder i bånd. Og de trener med en og en av ganga, vi har stått ganske langt unna til nå. Men jobber oss nærmere. Men skal jeg møte veldig mange hunder i bånd, må jeg nok inn til byen tenker jeg. Rundt her er det kanskje 3-4 hunder og de går ikke ofte på tur, står helst i hagene. Så da får vi ta oss innover mot byen tenker jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...