Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å la noen andre ta vare på din nyfødte baby?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Jeg forklarte hvorfor tid med Ask er så viktig for meg. Jeg hentyder ikke at dere ikke kjenner Soph, rolig nå..

Du jobber ikke, du har Soph hver helg, selvfølgelig er alenetid viktig for deg. Det har jeg liksom prøvd å påpeke hele tiden, jeg ser ungen min mindre enn de fleste andre. Selv de i full jobb..

Jeg sa heller ikke at Soph ikke bar det viktigste i livet ditt, jeg stilte bare et spørsmål om hvorfor jeg hele tiden hører foreldre si at barna ikke er livet dems når jeg hører hundeeiere skryte av at bikkja er livet dems hele tiden.

Nesten hver dag i AN hører jeg folk klage over at det er så grusomt å være på jobb med hunden hjemme, hadde jeg sagt det samme om Ask hadde jeg fått høre at han har godt av barnehage, jeg har godt av å få meg ut etc. Det er underlig..

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den vesentlige forskjellen er vel at i barnehagen blir man omgitt av andre barn og barnehagetanter og leker, spiser og har det hyggelig, utvikler seg sosialt og får venner, det hadde iallefall jeg. En hund er mutters alene. Jeg var i barnehage i to uker av gangen, så to uker hjemme med bestemor (pappa jobbet). Har da blitt menneske av meg å, selvom papsen ikke var hjemme med meg.

Nå synes jeg det heller ikke er ille å la hunden være aleine noen timer, bare så det er sagt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Så nå er det enten eller også da?

Fin generalisering i denne tråden ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du selv ha overlatt barnet ditt i en så ung alder til en barnepike/mann?

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt.

Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb).

I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Ja, dette har jeg opplevd mye også da jeg jobbet i barnehage. Ikke minst er det de samme foreldrene som hver jul eller sommer ergrer seg over at barna skal ha fri fra barnehagen de også, eller at barnehagen holder stengt. Når det er sagt tror jeg det aller viktigste er hva man gjør med barna utenom barnehagetid. Jeg synes at 8,5 timer bhg hver dag fra 9 mnds alder er altfor mye, men da er det iallefall veldig viktig hva man gjør på ettermiddagene, i helgene og feriene. Det gjør mye at foreldrene virkelig viser at de er glade for å være sammen med barna da, at de finner på ting sammen, ER sammen, og ikke bare blir satt foran tv'en fordi foreldrene trenger å sove ut eller fordi de er opptatte på internett. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var liten, men jeg hadde foreldre som gjorde alt for at vi skulle ha det skikkelig bra sammen all den tiden jeg IKKE var i barnehagen - og jeg har absolutt ingen negative følelser forbundet med dette. Må legge til at jeg ikke har gått på SFO og aldri har kommet hjem til tomt hus da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie er nå snart 5 mnd og har hatt barnevakt en gang, to timer. Hun har fått bhgplass fra 1. august, men hun begynner ikke der før i september når hun er 10 mnd. Jeg begynner på skolen igjen i august, men har ikke skole hver dag, og det er heller ikke så lange dager. Er veldig enig med Lill: selv om man har fått barn betyr ikke det at man må droppe alt annet. Selvsagt prioriterer jeg datteren min, men hun har også godt av å være med ut, enten til hesten eller på tur med hundene. Hun trenger ikke nødvendigvis å være så opptatt av hester eller hunder, men barn har fortsatt godt av frisk luft. Jeg skjønte heller ikke hvorfor hunder og barn ble sammenliknet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...