Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å la noen andre ta vare på din nyfødte baby?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forklarte hvorfor tid med Ask er så viktig for meg. Jeg hentyder ikke at dere ikke kjenner Soph, rolig nå..

Du jobber ikke, du har Soph hver helg, selvfølgelig er alenetid viktig for deg. Det har jeg liksom prøvd å påpeke hele tiden, jeg ser ungen min mindre enn de fleste andre. Selv de i full jobb..

Jeg sa heller ikke at Soph ikke bar det viktigste i livet ditt, jeg stilte bare et spørsmål om hvorfor jeg hele tiden hører foreldre si at barna ikke er livet dems når jeg hører hundeeiere skryte av at bikkja er livet dems hele tiden.

Nesten hver dag i AN hører jeg folk klage over at det er så grusomt å være på jobb med hunden hjemme, hadde jeg sagt det samme om Ask hadde jeg fått høre at han har godt av barnehage, jeg har godt av å få meg ut etc. Det er underlig..

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Skrevet

Den vesentlige forskjellen er vel at i barnehagen blir man omgitt av andre barn og barnehagetanter og leker, spiser og har det hyggelig, utvikler seg sosialt og får venner, det hadde iallefall jeg. En hund er mutters alene. Jeg var i barnehage i to uker av gangen, så to uker hjemme med bestemor (pappa jobbet). Har da blitt menneske av meg å, selvom papsen ikke var hjemme med meg.

Nå synes jeg det heller ikke er ille å la hunden være aleine noen timer, bare så det er sagt.

  • Like 2
Skrevet

Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Så nå er det enten eller også da?

Fin generalisering i denne tråden ;)

  • Like 2
Skrevet

Ville du selv ha overlatt barnet ditt i en så ung alder til en barnepike/mann?

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt.

Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb).

I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

  • Like 1
Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Skrevet

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Ja, dette har jeg opplevd mye også da jeg jobbet i barnehage. Ikke minst er det de samme foreldrene som hver jul eller sommer ergrer seg over at barna skal ha fri fra barnehagen de også, eller at barnehagen holder stengt. Når det er sagt tror jeg det aller viktigste er hva man gjør med barna utenom barnehagetid. Jeg synes at 8,5 timer bhg hver dag fra 9 mnds alder er altfor mye, men da er det iallefall veldig viktig hva man gjør på ettermiddagene, i helgene og feriene. Det gjør mye at foreldrene virkelig viser at de er glade for å være sammen med barna da, at de finner på ting sammen, ER sammen, og ikke bare blir satt foran tv'en fordi foreldrene trenger å sove ut eller fordi de er opptatte på internett. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var liten, men jeg hadde foreldre som gjorde alt for at vi skulle ha det skikkelig bra sammen all den tiden jeg IKKE var i barnehagen - og jeg har absolutt ingen negative følelser forbundet med dette. Må legge til at jeg ikke har gått på SFO og aldri har kommet hjem til tomt hus da.

  • Like 1
Skrevet

Emilie er nå snart 5 mnd og har hatt barnevakt en gang, to timer. Hun har fått bhgplass fra 1. august, men hun begynner ikke der før i september når hun er 10 mnd. Jeg begynner på skolen igjen i august, men har ikke skole hver dag, og det er heller ikke så lange dager. Er veldig enig med Lill: selv om man har fått barn betyr ikke det at man må droppe alt annet. Selvsagt prioriterer jeg datteren min, men hun har også godt av å være med ut, enten til hesten eller på tur med hundene. Hun trenger ikke nødvendigvis å være så opptatt av hester eller hunder, men barn har fortsatt godt av frisk luft. Jeg skjønte heller ikke hvorfor hunder og barn ble sammenliknet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...