Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å la noen andre ta vare på din nyfødte baby?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Jeg forklarte hvorfor tid med Ask er så viktig for meg. Jeg hentyder ikke at dere ikke kjenner Soph, rolig nå..

Du jobber ikke, du har Soph hver helg, selvfølgelig er alenetid viktig for deg. Det har jeg liksom prøvd å påpeke hele tiden, jeg ser ungen min mindre enn de fleste andre. Selv de i full jobb..

Jeg sa heller ikke at Soph ikke bar det viktigste i livet ditt, jeg stilte bare et spørsmål om hvorfor jeg hele tiden hører foreldre si at barna ikke er livet dems når jeg hører hundeeiere skryte av at bikkja er livet dems hele tiden.

Nesten hver dag i AN hører jeg folk klage over at det er så grusomt å være på jobb med hunden hjemme, hadde jeg sagt det samme om Ask hadde jeg fått høre at han har godt av barnehage, jeg har godt av å få meg ut etc. Det er underlig..

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den vesentlige forskjellen er vel at i barnehagen blir man omgitt av andre barn og barnehagetanter og leker, spiser og har det hyggelig, utvikler seg sosialt og får venner, det hadde iallefall jeg. En hund er mutters alene. Jeg var i barnehage i to uker av gangen, så to uker hjemme med bestemor (pappa jobbet). Har da blitt menneske av meg å, selvom papsen ikke var hjemme med meg.

Nå synes jeg det heller ikke er ille å la hunden være aleine noen timer, bare så det er sagt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Så nå er det enten eller også da?

Fin generalisering i denne tråden ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du selv ha overlatt barnet ditt i en så ung alder til en barnepike/mann?

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt.

Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb).

I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Ja, dette har jeg opplevd mye også da jeg jobbet i barnehage. Ikke minst er det de samme foreldrene som hver jul eller sommer ergrer seg over at barna skal ha fri fra barnehagen de også, eller at barnehagen holder stengt. Når det er sagt tror jeg det aller viktigste er hva man gjør med barna utenom barnehagetid. Jeg synes at 8,5 timer bhg hver dag fra 9 mnds alder er altfor mye, men da er det iallefall veldig viktig hva man gjør på ettermiddagene, i helgene og feriene. Det gjør mye at foreldrene virkelig viser at de er glade for å være sammen med barna da, at de finner på ting sammen, ER sammen, og ikke bare blir satt foran tv'en fordi foreldrene trenger å sove ut eller fordi de er opptatte på internett. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var liten, men jeg hadde foreldre som gjorde alt for at vi skulle ha det skikkelig bra sammen all den tiden jeg IKKE var i barnehagen - og jeg har absolutt ingen negative følelser forbundet med dette. Må legge til at jeg ikke har gått på SFO og aldri har kommet hjem til tomt hus da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie er nå snart 5 mnd og har hatt barnevakt en gang, to timer. Hun har fått bhgplass fra 1. august, men hun begynner ikke der før i september når hun er 10 mnd. Jeg begynner på skolen igjen i august, men har ikke skole hver dag, og det er heller ikke så lange dager. Er veldig enig med Lill: selv om man har fått barn betyr ikke det at man må droppe alt annet. Selvsagt prioriterer jeg datteren min, men hun har også godt av å være med ut, enten til hesten eller på tur med hundene. Hun trenger ikke nødvendigvis å være så opptatt av hester eller hunder, men barn har fortsatt godt av frisk luft. Jeg skjønte heller ikke hvorfor hunder og barn ble sammenliknet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...