Gå til innhold
Hundesonen.no

Greit å la noen andre ta vare på din nyfødte baby?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forklarte hvorfor tid med Ask er så viktig for meg. Jeg hentyder ikke at dere ikke kjenner Soph, rolig nå..

Du jobber ikke, du har Soph hver helg, selvfølgelig er alenetid viktig for deg. Det har jeg liksom prøvd å påpeke hele tiden, jeg ser ungen min mindre enn de fleste andre. Selv de i full jobb..

Jeg sa heller ikke at Soph ikke bar det viktigste i livet ditt, jeg stilte bare et spørsmål om hvorfor jeg hele tiden hører foreldre si at barna ikke er livet dems når jeg hører hundeeiere skryte av at bikkja er livet dems hele tiden.

Nesten hver dag i AN hører jeg folk klage over at det er så grusomt å være på jobb med hunden hjemme, hadde jeg sagt det samme om Ask hadde jeg fått høre at han har godt av barnehage, jeg har godt av å få meg ut etc. Det er underlig..

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Skrevet

Den vesentlige forskjellen er vel at i barnehagen blir man omgitt av andre barn og barnehagetanter og leker, spiser og har det hyggelig, utvikler seg sosialt og får venner, det hadde iallefall jeg. En hund er mutters alene. Jeg var i barnehage i to uker av gangen, så to uker hjemme med bestemor (pappa jobbet). Har da blitt menneske av meg å, selvom papsen ikke var hjemme med meg.

Nå synes jeg det heller ikke er ille å la hunden være aleine noen timer, bare så det er sagt.

  • Like 2
Skrevet

Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Så nå er det enten eller også da?

Fin generalisering i denne tråden ;)

  • Like 2
Skrevet

Ville du selv ha overlatt barnet ditt i en så ung alder til en barnepike/mann?

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt.

Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb).

I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

  • Like 1
Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Skrevet

Er ikke det spesielt?? Staakar hunden som må være hjemme en hel arbeidsdag, det er jo nesten på kanten til vanskjøtsel. Mens ungene, nei de har godt av å være i barnehagen og farte litt rundt mens foreldrene er opptatte. Et familiemedlem sa her om dagen at mange foreldre i barnehagen der hun jobber, gir ansvaret med f.eks spise-selv trening til barnehage ansatte for at det blir så mye gris hvis de skal gjøre det hjemme. Hva skjedde med å oppdra og sette barna først..

Som andre også påpeker så er det litt forskjell på et barn som er omgitt av andre i barnehage og på en hund som er alene en hel dag. That being said...

Hadde jeg havnet i mamma-rollen hadde jeg ikke basert meg hverken på at "nanny" eller barnehage skulle få ta seg av alt omsorgsarbeidet. I det legger jeg alt fra lek og moro til oppdragelse og jobb med barnets utvikling (f.eks. ifht å spise selv/kle på seg). Jeg hadde nok vært mye hjemme for selv om jeg aldri har hatt lyst på barn vet jeg at jeg ville gjort mitt ytterste for å gi mitt barn et nært forhold til sine foreldre og samtidig få muligheten til å utvikle seg sosialt i barnehage o.l.

For meg er det ikke en problemstilling en gang. Selvsagt skal barnet ha første pri! (Men jeg er ærlig talt glad jeg "bare" har hund og kommer til å holde meg til det, gitt.)

Skrevet

Har jobbet med barn i 8 år (SFO og barnehage ) og har fått så mye vondt innerst i hjerteroten av barn som spør meg med store øyne om hvorfor de alltid blir hentet sist? Og hvorfor deres foreldre aldri husker å sende med kakao til turdagen? Og det er de samme som aldri har klær som står i forhold til været, og som blir dratt ut av barnehageporten mens foreldrene snakker i mobiltelefonen. Og hvorfor ha en au pair som ikke engang kan kommunisere ordentlig med barnet? (Forskjellig språk.)

Otto Jespersens 'Tårnfrid' er ikke bare en parodi lenger dessverre.

Men såklart har jeg møtt mange fantastiske foreldre også. :)

Ja, dette har jeg opplevd mye også da jeg jobbet i barnehage. Ikke minst er det de samme foreldrene som hver jul eller sommer ergrer seg over at barna skal ha fri fra barnehagen de også, eller at barnehagen holder stengt. Når det er sagt tror jeg det aller viktigste er hva man gjør med barna utenom barnehagetid. Jeg synes at 8,5 timer bhg hver dag fra 9 mnds alder er altfor mye, men da er det iallefall veldig viktig hva man gjør på ettermiddagene, i helgene og feriene. Det gjør mye at foreldrene virkelig viser at de er glade for å være sammen med barna da, at de finner på ting sammen, ER sammen, og ikke bare blir satt foran tv'en fordi foreldrene trenger å sove ut eller fordi de er opptatte på internett. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var liten, men jeg hadde foreldre som gjorde alt for at vi skulle ha det skikkelig bra sammen all den tiden jeg IKKE var i barnehagen - og jeg har absolutt ingen negative følelser forbundet med dette. Må legge til at jeg ikke har gått på SFO og aldri har kommet hjem til tomt hus da.

  • Like 1
Skrevet

Emilie er nå snart 5 mnd og har hatt barnevakt en gang, to timer. Hun har fått bhgplass fra 1. august, men hun begynner ikke der før i september når hun er 10 mnd. Jeg begynner på skolen igjen i august, men har ikke skole hver dag, og det er heller ikke så lange dager. Er veldig enig med Lill: selv om man har fått barn betyr ikke det at man må droppe alt annet. Selvsagt prioriterer jeg datteren min, men hun har også godt av å være med ut, enten til hesten eller på tur med hundene. Hun trenger ikke nødvendigvis å være så opptatt av hester eller hunder, men barn har fortsatt godt av frisk luft. Jeg skjønte heller ikke hvorfor hunder og barn ble sammenliknet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...