Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tror ikke jeg ser seriøse oppdrettere markedsføre valper slik som dette hundehotellet faktisk? Uten noen som helst resultater å vise til? Isåfall mener jeg det samme om dem.

Seriøse nei. Poenget mitt er at det trenger ikke være automatisk bra eller seriøst bare for at det er renrasa. Akkurat som at det ikke automatisk er useriøst og dårlige hunder selv om de er blandinger.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du skrev dette:

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Det er jo akkurat det raseoppdrettere gjør og. Både de seriøse og de useriøse. De planlegger avl, selger valpene for flerfoldige tusen (hva ligger en engelsk bulldog eller chiahuahua på nå for tiden?) og har store løfter om hvordan disse vil bli som voksne. Noen forespeiler en god utstillingshund, noen en god familiehund, en god trekkhund eller en god brukshund. Hva er forskjellen på om det er en rasehundoppdretter som lover disse tingene og en blandingshundoppdretter? Det er jo ingen ting galt i noen av delene, før de blir en løgn selvfølgelig (som Drøbakk hundehotell).

Jeg er helt enig i at det er veldig langt mellom de seriøse blandingsoppdretterne, og jeg kan med noen få unntak ikke se noen grunn til å avle blandingshunder når vi har så mange forskjellige rasehunder, men raseavlen i veldig mange raser driver å kjører seg inn i blindgater. Kanskje på tide å åpne øynene og tenke litt mer funksjon og helse enn rase?

Skrevet

Trodde det var inneforstått at jeg snakket om planlagt BLANDINGSavl. Ja, det fins useriøse og dårlige raseoppdrettere også, men det var altså doodle (ref hundehotellet) jeg henviste til.

Skrevet

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

Jeg synes faktisk at pelsstell er et argument mot doodler. Det stemmer selvfølgelig at ikke- røytende hunder krever en god del pelsstell, og at flere (alle?) av disse rasene har en krevende pels. Men jeg synes ikke denne pelsen kan sammenlignes med den jeg har sett på en del puddelblandinger. Ikke i det hele tatt. Det er her snakk om en kombinasjon av vanskelige egenskaper fra både puddel- og labrador/golden/whatever- pels, og flere av disse hundene har pelstyper som krever en god del mer enn noen puddel eller vannhund (av ulike slag) jeg har vært borti.

En venninne av meg har to storpudler i utstillingsklipp, og en blanding mellom golden og mellompuddel. Denne siste holder hun nedklipt til en hver tid. Hun har flere ganger (etter at hunden har fått voksenpels) forsøkt å la pelsen vokse litt lenger, men gitt opp hver gang, rett og slett fordi den krever så utrolig mye pelsstell. Ifølge henne brukte hun like lang tid på børsting av denne ene som hun brukte på børsting av begge de to storpudlene til sammen, og det synes jeg sier sitt.

Selvfølgelig får ikke alle disse blandingene en like vanskelig pels, men jeg hadde ikke tatt sjansen.

Skrevet

Det som skiller krevende pelsstell og enkel pelsstell på røytefrie hunder er jo pelskvalitet. M har særdeles lettstelt pels hun, så lenge man ikke skal ha utstillingsklipp, det som er krevende da er å få til klippen. Ja, hun kan få noen floker hvis hun ikke har blitt børstet på en uke, men det er bare 2-3 bittesmå knuter i lysken feks. De fjerner jeg bare med fingrene. Jeg bruker faktisk mindre tid på pelsen til M enn jeg har brukt på å støvsuge etter røytehundene mine.

Skrevet

Jeg kan på en måte forstå at man ikke vil ha puddel, men heller en golden retriver-sak, for pudler er jo litt rare. Men det er veldig søte, og man elsker de veldig når man blir kjent med de. Her ble det puddel pga allergisk samboer, reagerer ikke på henne, og jeg er helt puddelfisert. Nå er hun i utstillingsklipp, og hun er nydelig. Før var det det styggeste jeg visste.

Men den pelsen ryker vel snart, for hun har ikke så god pelskvalitet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...