Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Sara, så utrolig koselig å lese :heart:

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Hehe, ikke sant :) Frøken har heller ikke selvrensende pels gitt! Bare hun får ikke tiss og bæsj i rompa, utenom hvis hun er dårlig i magen da. :P

Papilloner er best og de er kloke! Og bc som liksom skal værra så smart, Frøken er "noe" lurere enn den mongokållien, det skal sies :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Hmm.. Jeg er ingen ekspert, men jeg har iallefall ikke tatt feil av lydene før. Jeg lar meg ikke affisere av hunder som grynter og lager knurrelyder av å bli klødd på baken eller på magen fordi jeg hører at det ikke er knurring. Denne hunden knurret første gang da jeg måtte holde den fast fordi det datt mat på gulvet og vi ville hindre at den rakk å hive det i seg. Neste gang var da vi var på besøk hos noen og hunden måtte ligge rolig i et hjørne mens vi spiste. Hver gang hun reiste seg gikk jeg rolig bort og ba henne legge seg igjen. Mulig jeg tilegner henne menneskelige egenskaper her, men det virka som om hun gikk lei og begynte etterhvert å knurre på meg. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg gjorde masse feil, men jeg har aldri sett noe liknende på noen av de andre hundene jeg har håndtert. Det var også klar mataggresjon å finne der.

En hundekropp som blir helt stiv er noe jeg leser som aggresjon - en hund som knurrer under drakamp er noe helt annet ;)

Noe jeg har tenkt på mye i ettertid er at jeg helt sikkert ble litt usikker av de reaksjonene og så har det blitt en spiral hvor bikkja merka at jeg ikke var helt trygg på hva jeg ba om. Feilen ligger alltid hos mennesket med mindre det faktisk er sykdom inni bildet, men jeg er ikke i tvil på at det jeg så var aggressivitet og at jeg + rottweiler ikke er verdens beste kombo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Men det er akkurat sånn vi har det, harmonisk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pudler så jeg før utelukkene som "jålebikkjene" til damer litt oppi åra + dvergpuddelen til naboen som var en udressert gneldrebikkje av dimensjoner. Dessuten synes jeg de var stygge fordi det alltid var gule og røde i ansiktet (mao ikke de mest velstelte eksemplarene jeg møtte på).

Men etter å ha møtt pudler de seinere åra som både er "brukanes" og velstelte så virker det egentlig som veldig all righte hunder. Men jeg kommer nok ikke til å løpe å kjøpe en akkurat ;)

ellers liker jeg ikke kortnesa dyr, hunder inkludert. Ikke spesielt begeistra for korte bein, overdrevne vinkler, for små vinkler, eller generelt eksteriørt overdrevne hunder heller.

Men jeg liker vel så lite hunderaser med mye samkjønnsaggressjon. Ikke for at det gjør meg noe i det daglige, men så vanvittig slitsomt å ha sånn hund!

(min første SH var noe utypisk og gikk dårlig sammen med andre hanner så jeg fikk en liten smak av hva dette betyr - min sloss aldri).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill og tillitsfull, selv om den hadde blitt mishandlet (fått kuttet av en tå, var full i arr etter knivstikk, hadde fått trukket ut de fleste tennene+++). Fine rasene :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder generelt har gått fra å være irriterende, intense og enspora (sa hun som har hatt BC i årevis :lol: ) - men jeg har virkelig fått sansen for endel jegere må jeg si! Særlig jämt, vorsteh og beagle. Setterne har jeg alltid likt - fine vimedyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...