Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Sara, så utrolig koselig å lese :heart:

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Hehe, ikke sant :) Frøken har heller ikke selvrensende pels gitt! Bare hun får ikke tiss og bæsj i rompa, utenom hvis hun er dårlig i magen da. :P

Papilloner er best og de er kloke! Og bc som liksom skal værra så smart, Frøken er "noe" lurere enn den mongokållien, det skal sies :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Hmm.. Jeg er ingen ekspert, men jeg har iallefall ikke tatt feil av lydene før. Jeg lar meg ikke affisere av hunder som grynter og lager knurrelyder av å bli klødd på baken eller på magen fordi jeg hører at det ikke er knurring. Denne hunden knurret første gang da jeg måtte holde den fast fordi det datt mat på gulvet og vi ville hindre at den rakk å hive det i seg. Neste gang var da vi var på besøk hos noen og hunden måtte ligge rolig i et hjørne mens vi spiste. Hver gang hun reiste seg gikk jeg rolig bort og ba henne legge seg igjen. Mulig jeg tilegner henne menneskelige egenskaper her, men det virka som om hun gikk lei og begynte etterhvert å knurre på meg. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg gjorde masse feil, men jeg har aldri sett noe liknende på noen av de andre hundene jeg har håndtert. Det var også klar mataggresjon å finne der.

En hundekropp som blir helt stiv er noe jeg leser som aggresjon - en hund som knurrer under drakamp er noe helt annet ;)

Noe jeg har tenkt på mye i ettertid er at jeg helt sikkert ble litt usikker av de reaksjonene og så har det blitt en spiral hvor bikkja merka at jeg ikke var helt trygg på hva jeg ba om. Feilen ligger alltid hos mennesket med mindre det faktisk er sykdom inni bildet, men jeg er ikke i tvil på at det jeg så var aggressivitet og at jeg + rottweiler ikke er verdens beste kombo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Men det er akkurat sånn vi har det, harmonisk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pudler så jeg før utelukkene som "jålebikkjene" til damer litt oppi åra + dvergpuddelen til naboen som var en udressert gneldrebikkje av dimensjoner. Dessuten synes jeg de var stygge fordi det alltid var gule og røde i ansiktet (mao ikke de mest velstelte eksemplarene jeg møtte på).

Men etter å ha møtt pudler de seinere åra som både er "brukanes" og velstelte så virker det egentlig som veldig all righte hunder. Men jeg kommer nok ikke til å løpe å kjøpe en akkurat ;)

ellers liker jeg ikke kortnesa dyr, hunder inkludert. Ikke spesielt begeistra for korte bein, overdrevne vinkler, for små vinkler, eller generelt eksteriørt overdrevne hunder heller.

Men jeg liker vel så lite hunderaser med mye samkjønnsaggressjon. Ikke for at det gjør meg noe i det daglige, men så vanvittig slitsomt å ha sånn hund!

(min første SH var noe utypisk og gikk dårlig sammen med andre hanner så jeg fikk en liten smak av hva dette betyr - min sloss aldri).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill og tillitsfull, selv om den hadde blitt mishandlet (fått kuttet av en tå, var full i arr etter knivstikk, hadde fått trukket ut de fleste tennene+++). Fine rasene :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder generelt har gått fra å være irriterende, intense og enspora (sa hun som har hatt BC i årevis :lol: ) - men jeg har virkelig fått sansen for endel jegere må jeg si! Særlig jämt, vorsteh og beagle. Setterne har jeg alltid likt - fine vimedyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...