Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


Recommended Posts

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Guest Yellow
Skrevet

Sara, så utrolig koselig å lese :heart:

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Skrevet

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Skrevet

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Hehe, ikke sant :) Frøken har heller ikke selvrensende pels gitt! Bare hun får ikke tiss og bæsj i rompa, utenom hvis hun er dårlig i magen da. :P

Papilloner er best og de er kloke! Og bc som liksom skal værra så smart, Frøken er "noe" lurere enn den mongokållien, det skal sies :blink:

Skrevet
DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Hmm.. Jeg er ingen ekspert, men jeg har iallefall ikke tatt feil av lydene før. Jeg lar meg ikke affisere av hunder som grynter og lager knurrelyder av å bli klødd på baken eller på magen fordi jeg hører at det ikke er knurring. Denne hunden knurret første gang da jeg måtte holde den fast fordi det datt mat på gulvet og vi ville hindre at den rakk å hive det i seg. Neste gang var da vi var på besøk hos noen og hunden måtte ligge rolig i et hjørne mens vi spiste. Hver gang hun reiste seg gikk jeg rolig bort og ba henne legge seg igjen. Mulig jeg tilegner henne menneskelige egenskaper her, men det virka som om hun gikk lei og begynte etterhvert å knurre på meg. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg gjorde masse feil, men jeg har aldri sett noe liknende på noen av de andre hundene jeg har håndtert. Det var også klar mataggresjon å finne der.

En hundekropp som blir helt stiv er noe jeg leser som aggresjon - en hund som knurrer under drakamp er noe helt annet ;)

Noe jeg har tenkt på mye i ettertid er at jeg helt sikkert ble litt usikker av de reaksjonene og så har det blitt en spiral hvor bikkja merka at jeg ikke var helt trygg på hva jeg ba om. Feilen ligger alltid hos mennesket med mindre det faktisk er sykdom inni bildet, men jeg er ikke i tvil på at det jeg så var aggressivitet og at jeg + rottweiler ikke er verdens beste kombo..

Skrevet

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Men det er akkurat sånn vi har det, harmonisk :wub:

Skrevet

pudler så jeg før utelukkene som "jålebikkjene" til damer litt oppi åra + dvergpuddelen til naboen som var en udressert gneldrebikkje av dimensjoner. Dessuten synes jeg de var stygge fordi det alltid var gule og røde i ansiktet (mao ikke de mest velstelte eksemplarene jeg møtte på).

Men etter å ha møtt pudler de seinere åra som både er "brukanes" og velstelte så virker det egentlig som veldig all righte hunder. Men jeg kommer nok ikke til å løpe å kjøpe en akkurat ;)

ellers liker jeg ikke kortnesa dyr, hunder inkludert. Ikke spesielt begeistra for korte bein, overdrevne vinkler, for små vinkler, eller generelt eksteriørt overdrevne hunder heller.

Men jeg liker vel så lite hunderaser med mye samkjønnsaggressjon. Ikke for at det gjør meg noe i det daglige, men så vanvittig slitsomt å ha sånn hund!

(min første SH var noe utypisk og gikk dårlig sammen med andre hanner så jeg fikk en liten smak av hva dette betyr - min sloss aldri).

Skrevet

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill og tillitsfull, selv om den hadde blitt mishandlet (fått kuttet av en tå, var full i arr etter knivstikk, hadde fått trukket ut de fleste tennene+++). Fine rasene :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jakthunder generelt har gått fra å være irriterende, intense og enspora (sa hun som har hatt BC i årevis :lol: ) - men jeg har virkelig fått sansen for endel jegere må jeg si! Særlig jämt, vorsteh og beagle. Setterne har jeg alltid likt - fine vimedyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...