Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men går det an å bruke de hundene til noe annet? Man vil bevare rasen, man ønsker økt interesse og at folk skaffer seg slik hund :) Jeg har ikke noe imot harehundene, men de finst ikke egnet til mitt bruk. Hvis ikke skulle jeg GJERNE hatt en av de norske rasene. men hele bunsjen er jo jakthunder. Og om det finst jakthunder fra andre land som er mer egnet så blir nok disse ofte prioritert over de norske rasene...

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tror at løsningen er at man viser at det er andre bruksmuligheter for hunden også.. En harehund jakter også rev blandt annet.. Vi må også være flinkere å promotere hvor god rasen vår er internasjonalt..

Endret av Krutsi
  • Like 1
Skrevet

Ja, det er jo det da. Jeg kunne gjerne hatt en av disse harehundene som turkamerat, til trekk, aktivt friluftsliv og andre aktiviteter. Harejakt derimot har jeg ingen planer å begynne med.

Skrevet

Men altså. Det er ikke alle fuglehunder som brukes til jakt heller. Det er vel bare en ørliten brøkdel av alle gjeterhunder (inkl. bc) som brukes til gjeting. Det er ingen av disse kveg-gjeterrasene som brukes til det lenger. Det er toppen en håndfull pudler som brukes til å apportere fugl. De opprinnelige arbeidsområdene til bl.a. terrierne, myndene og nuffene blir opprettholdt av konstruerte prøver. Osv.

Det er litt rart at man er så opptatt av at man ikke kan ha en harehund fordi man ikke jakter hare, når det er ytterst få raser som faktisk blir brukt til det de opprinnelig ble avlet for å gjøre lenger. Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter. Men jeg har belger, uten å ha får, og jeg skal ha puddel, uten at vi har noen planer om å apportere fugler i vann.

Skrevet

Men altså. Det er ikke alle fuglehunder som brukes til jakt heller. Det er vel bare en ørliten brøkdel av alle gjeterhunder (inkl. bc) som brukes til gjeting. Det er ingen av disse kveg-gjeterrasene som brukes til det lenger. Det er toppen en håndfull pudler som brukes til å apportere fugl. De opprinnelige arbeidsområdene til bl.a. terrierne, myndene og nuffene blir opprettholdt av konstruerte prøver. Osv.

Det er litt rart at man er så opptatt av at man ikke kan ha en harehund fordi man ikke jakter hare, når det er ytterst få raser som faktisk blir brukt til det de opprinnelig ble avlet for å gjøre lenger. Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter. Men jeg har belger, uten å ha får, og jeg skal ha puddel, uten at vi har noen planer om å apportere fugler i vann.

De opprinnelige instinktene i disse/dine raser er kanskje mer latente i de fleste linjene, enn hva de er i en norsk rase der de fleste som eier en slik hund nettop bruker dyrene til jakt? Det blir bare synsing fra min side, men de jeg vet om som har drivende hunder bruker de nettopp til jakt.

Men jeg er helt klart enig når det kommer til BC. Ikke mange av disse brukes til gjeting, men hvor mange av disse har ikke gjeteinnstinktet inntakt og gjeter kosebamser, biler eller hva det måtte være? Men BC's popularitet har mer med BC'n allsidighet mtp bruksområder. Da tenker jeg hovedsaklig på lydighet og agility.

Skrevet

Jeg tenker sånn sjøl altså, jeg er hemmelig forelsket i dunker, men jeg syns liksom ikke jeg kan ha en nettopp fordi jeg ikke jakter.

Helt enig med deg, jeg drømmer om en droplet (merle) dunker jeg :heart: Og jeg tenker likt, jeg jakter ikke... Rasen er jo i fare nettopp fordi de har vært restriktive med selge til ikkejegere, så innstinktet for jakt er fortsatt veldig sterkt i rasen. Jeg skulle nok klart å aktivisere den nok fysisk, men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Skrevet
men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Jeg vil tro at om du tar med en dunker på tur i skogen, og slipper den, så jakter den helt fint på egen hånd og får utløp for jaktinstinktet sitt iallefall (tviler på at den tenker på at "skitt, den jakta var jo bortkasta for kjærringa løsna jo ikke skudd" *ler*). MEN, man får jo ikke testet om hunden faktisk er samarbeidsvillig under jakta, og sånt - men utløp for instinkter får den sikkert :).

Jeg synes forresten også en velbygd, droplet dunker kan være noe av det flotteste jeg ser...

Skrevet

Helt enig med deg, jeg drømmer om en droplet (merle) dunker jeg :heart: Og jeg tenker likt, jeg jakter ikke... Rasen er jo i fare nettopp fordi de har vært restriktive med selge til ikkejegere, så innstinktet for jakt er fortsatt veldig sterkt i rasen. Jeg skulle nok klart å aktivisere den nok fysisk, men det mentale ved å jakte ser jeg pr idag vil bli vanskelig å tilfredstille tilfredstillende uten at den jaktes med. Jeg tror ikke blodspor i sommersesongen vil være nok, liksom...

Men mener du da at man skal avle mindre på jaktinstinktet til disse hundene, og heller la dem bli familiehunder?

Jaktinstinktene er grunnen til at vi vurderer å kjøpe en av disse rasene. Men mange i miljøet mener at de norske hundene ikke har sterkt nok instinkt, og ikke er tøffe nok, derfor er det mange som velger utenlandske raser. Gubben min leker seg også med tanken om å kjøpe seg en annen rase nettopp på grunn av de meldingene vi får rundt dette. Jeg vil derimot ha en norsk rase, for å bevise at de er like bra. Men tiden vil vise hvem som greier å trasse seg til rase :P

  • Like 1
Skrevet

Husker at jeg forslo i en lignende tråd at disse rasene kanskje burde markedsføres som turkamerater for aktive friluftsmennesker i tillegg til jakthunder, men da fikk jeg beskjed om at man like gjerne kunne la rasene dø ut, for trenger vi flere selskapshundraser? Registreringstall på 14 stk for hygenhund er virkelig skremmende lavt med tanke på at det ikke akkurat er store populasjoner av rasen i utlandet hvor nytt materiale kan hentes inn...

Bikipile:

Kjøp norsk! :thumbs:

Skrevet

Husker at jeg forslo i en lignende tråd at disse rasene kanskje burde markedsføres som turkamerater for aktive friluftsmennesker i tillegg til jakthunder, men da fikk jeg beskjed om at man like gjerne kunne la rasene dø ut, for trenger vi flere selskapshundraser? Registreringstall på 14 stk for hygenhund er virkelig skremmende lavt med tanke på at det ikke akkurat er store populasjoner av rasen i utlandet hvor nytt materiale kan hentes inn...

Bikipile:

Kjøp norsk! :thumbs:

Jeg er helt enig om at man kan markedsføre dem som turkamerater for aktive folk altså :) Men samtidig så vil jeg holde på instinktene til hundene. Jeg tenker at det blir helt feil å avle bort instinktene... Man kan da fint ha en turkamerat med jaktlyst :)

  • Like 2
Skrevet
Jeg er helt enig om at man kan markedsføre dem som turkamerater for aktive folk altså :) Men samtidig så vil jeg holde på instinktene til hundene. Jeg tenker at det blir helt feil å avle bort instinktene... Man kan da fint ha en turkamerat med jaktlyst :)

Jeg tror vel man må skille på avl og kjøp. Om jeg kjøper meg en harehund selv om jeg ikke skal bruke den i jakt, så vil jo ikke det si at instinktene er AVLET BORT :). De vil jo fortsatt være der, men om JEG da avler videre på hunder som ikke er jaktprøvd (enten det er i praktisk jakt eller på prøve), så kan man selvsagt komme til å avle på hunder med dårligere instinkter enn det som er ønskelig (selv om de vil være der i noen grad), og DET blir jo litt feil om man vil opprettholde rasen som en brukanes jakthund :).

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tror vel man må skille på avl og kjøp. Om jeg kjøper meg en harehund selv om jeg ikke skal bruke den i jakt, så vil jo ikke det si at instinktene er AVLET BORT :). De vil jo fortsatt være der, men om JEG da avler videre på hunder som ikke er jaktprøvd (enten det er i praktisk jakt eller på prøve), så kan man selvsagt komme til å avle på hunder med dårligere instinkter enn det som er ønskelig (selv om de vil være der i noen grad), og DET blir jo litt feil om man vil opprettholde rasen som en brukanes jakthund :).

Hehe, jeg tror vi er veldig enige :) Det jeg er redd for er nettopp det du skriver om at folk begynner å avle på hunder som ikke er jaktprøvd (og som kanskje mangler gode og riktige jaktinstinkter), og det blir "vanlig", begynner vi å bevege oss bort fra hvordan ei jasabikkje skal være. Og det syns jeg ikke vi skal.

Edit: det heter kanskje harehund på bokmål ja :icon_redface:

Endret av Bikipile
Skrevet
Hehe, jeg tror vi er veldig enige :) Det jeg er redd for er nettopp det du skriver om at folk begynner å avle på hunder som ikke er jaktprøvd (og som kanskje mangler gode og riktige jaktinstinkter), og det blir "vanlig", begynner vi å bevege oss bort fra hvordan ei jasabikkje skal være. Og det syns jeg ikke vi skal.

Edit: det heter kanskje harehund på bokmål ja :icon_redface:

Ja, om man åpner for salg til "gudoghvermann" så må man nok regne med at en del kommer til å ha valper på hunder som ikke nødvendigvis er testet på jaktprøver eller praktisk jakt iallefall - og det er jo trist. Ikke minst det du sier med RIKTIGE jaktinstinkter - det er jo egentlig DET man avler for, for jaktinstinkt og jaktinstinkt kan jo slå ut på så mange måter liksom *ler*.

Jasabikkjer faktisk *ler*. Harrabikkje sier de rundt her :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil tro at om du tar med en dunker på tur i skogen, og slipper den, så jakter den helt fint på egen hånd og får utløp for jaktinstinktet sitt iallefall (tviler på at den tenker på at "skitt, den jakta var jo bortkasta for kjærringa løsna jo ikke skudd" *ler*). MEN, man får jo ikke testet om hunden faktisk er samarbeidsvillig under jakta, og sånt - men utløp for instinkter får den sikkert :).

Jeg synes forresten også en velbygd, droplet dunker kan være noe av det flotteste jeg ser...

Ja, slippe en harabikkje om vinteren er jo dømt til å bli en jaktutflukt, men hvor mange timer skal jeg stå og vente på den? :lol:

Men mener du da at man skal avle mindre på jaktinstinktet til disse hundene, og heller la dem bli familiehunder?

Nei! Men det gjør at det er vanskeligere å opprettholde det genetiske mangfoldet når individer "ikke kan" være familiehunder for aktive folk, iflg oppdretterne. Skal det kun selges til jegere, så begrenses jo utvalget valpekjøpere voldsomt, ikke sant?

Jeg VET at om jeg hadde bodd mer landlig til og fikk litt støtte fra jaktfolk, så hadde jeg fint kunne hatt en dunker, jeg. For jeg går mange og lange turer året rundt i skog og mark og myr og "fjell" og jeg går gjerne spor hver dag. Så den ville ikke blitt "forsømt". Men det er/har ikke vært godt nok for oppdrettere hittil, iom at de vil at jeg skal jakte, og DET har jeg ikke kapasitet til pr idag (og muligens aldri).

Skrevet
Ja, slippe en harabikkje om vinteren er jo dømt til å bli en jaktutflukt, men hvor mange timer skal jeg stå og vente på den? :lol:

Næsj, det er bare å sette seg og vente til den slenger innom en gang i løpet av dagen :lol: Tenn et bål, grill noen pølser og ta med lesestoff - evt gå hjem og vent til du får telefon fra noen som har plukka den opp :D.

Skrevet

Nei! Men det gjør at det er vanskeligere å opprettholde det genetiske mangfoldet når individer "ikke kan" være familiehunder for aktive folk, iflg oppdretterne. Skal det kun selges til jegere, så begrenses jo utvalget valpekjøpere voldsomt, ikke sant?

Jeg VET at om jeg hadde bodd mer landlig til og fikk litt støtte fra jaktfolk, så hadde jeg fint kunne hatt en dunker, jeg. For jeg går mange og lange turer året rundt i skog og mark og myr og "fjell" og jeg går gjerne spor hver dag. Så den ville ikke blitt "forsømt". Men det er/har ikke vært godt nok for oppdrettere hittil, iom at de vil at jeg skal jakte, og DET har jeg ikke kapasitet til pr idag (og muligens aldri).

Jammen da henger jeg litt mer med i det du skrev :) Som sagt lengre opp er jeg helt med på at "vanlige" folk også skal få kjøpe harahund, men at vi bare må passe på at jaktinstinktet beholdes i rasen. Jeg tolket innlegget ditt som at det var et problem at det var jaktinstinkt i hundene (men tolket da feil). Det er jo viktig at nettopp dette blir bevart :)

Jasabikkjer faktisk *ler*. Harrabikkje sier de rundt her :)

På Ringerike sier vi også harra og harrabikkje :) Men oppi her jeg bor nå heter det jase og jasa(evt jase)bikkje, blir litt prega siden jeg har bodd her noen år :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...