Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til høsten kunne jeg godt tenkt meg å jobbe som vikar ved barneskole/ungdomsskole/videregående skole. Men det blir ikke aktuelt å få et eneste "bemanningsbyrå" / "vikarbyrå" på CV'en min, og jeg er ikke interessert i å jobbe gjennom disse.

Jeg har høyere utdanning og nok studiepoeng til å undervise på videregående skole-nivå i både matematikk, fysikk og geofag, samt naturfag. Kan jeg, på grunn av denne kompetansen, unngå å jobbe gjennom vikarbyråer? Går det an å sende mail med vitnemål, CV og evt en liten jobbsøknad direkte til kommunene/fylkeskommunene og få lønn direkte fra dem?

Det må da være ettertraktet å få inn lærervikarer som har kompetanse innen emner som det ofte er mangel på lærere i.

Skrevet

Du bør så absolutt sende søknader til aktuelle kommuner.

Vikarer er det stort sett alltid behov for, så ser ingen grunn til å ta det gjennom vikarbyråer (til latterlig lav lønn).

Lykke til :)

Skrevet

Du kan jo sende inn søknad og cv uavhengig av hvilken kompetanse du har, men til syvende og sist er det jo arb giver som bestemmer hvordan de vil ha det. Vikarbyrå koster jo ekstra, men det har også en del fordeler med seg(for arb giver) så det er ikke sikkert de vil ta inn folk utenom.. Vikarbyrå er noe dritt og jeg er glad for at jeg er ferdig med det!

Skrevet

Vikarbyrå koster jo ekstra, men det har også en del fordeler med seg(for arb giver) så det er ikke sikkert de vil ta inn folk utenom.. Vikarbyrå er noe dritt og jeg er glad for at jeg er ferdig med det!

Ja det er vel derfor alle stillingene ligger ute gjennom vikarbyrå, fordi arbeidsgiver vinner på det. Men nå er det nå en gang sånn at jeg ikke trenger jobben, og ikke er desperat, men gjerne kunne tatt jobben om forholdene er gode nok. Så jeg regner med jeg har skoen som presser, eller hvilket ordspill man kan bruke :lol:

Lønner det seg å sende mail, eller poste fysiske brev? Kan jo alltids gå innom også.

Skrevet

Ja det er vel derfor alle stillingene ligger ute gjennom vikarbyrå, fordi arbeidsgiver vinner på det. Men nå er det nå en gang sånn at jeg ikke trenger jobben, og ikke er desperat, men gjerne kunne tatt jobben om forholdene er gode nok. Så jeg regner med jeg har skoen som presser, eller hvilket ordspill man kan bruke :lol:

Lønner det seg å sende mail, eller poste fysiske brev? Kan jo alltids gå innom også.

Jeg ville gått innom og levert personlig jeg :)
Skrevet

Søk på annonserte stillinger på normal måte. Vil du være ringevikar, tar du kontakt med de aktuelle skolene. Alle skoler blir lykkelige over å få kompetente ringevikarer :)

Skrevet

Lever søknad personlig eller send et brev, ikke mail, men brev. Jeg har jobbet gjennom vikarbyrå tidligere og det er mildt sagt bare stress og for meg (og i følge min tidligere arbeidsgiver) et tapsprosjekt. Da jeg flyttet til en ny kommune sendte jeg enkelt og greit brev med søknad og CV til aktuelle arbeidsgivere, fikk svar med en gang, ble kalt til intervju og tilbudt jobb dagen etter.

Skrevet

Til høsten kunne jeg godt tenkt meg å jobbe som vikar ved barneskole/ungdomsskole/videregående skole. Men det blir ikke aktuelt å få et eneste "bemanningsbyrå" / "vikarbyrå" på CV'en min, og jeg er ikke interessert i å jobbe gjennom disse.

Jeg har høyere utdanning og nok studiepoeng til å undervise på videregående skole-nivå i både matematikk, fysikk og geofag, samt naturfag. Kan jeg, på grunn av denne kompetansen, unngå å jobbe gjennom vikarbyråer? Går det an å sende mail med vitnemål, CV og evt en liten jobbsøknad direkte til kommunene/fylkeskommunene og få lønn direkte fra dem?

Det må da være ettertraktet å få inn lærervikarer som har kompetanse innen emner som det ofte er mangel på lærere i.

Mamma er avdelingsleder på vgs for dine fag - jeg kan godt høre med henne hvordan det burde bli gjort om det hadde vært hos dem? Eller hva hun hadde foretrukket om du vil? :)

Vil tippe det samme som blir sagt over her av de andre - men hvordan er det med referanser? Tror det er minst like viktig som utdanning for enkelte i grunn...

Skrevet

Mamma er avdelingsleder på vgs for dine fag - jeg kan godt høre med henne hvordan det burde bli gjort om det hadde vært hos dem? Eller hva hun hadde foretrukket om du vil? :)

Vil tippe det samme som blir sagt over her av de andre - men hvordan er det med referanser? Tror det er minst like viktig som utdanning for enkelte i grunn...

Referanser oppgir du på søknaden. Gjerne din siste sjef og en tidligere kollega, eller annen "nøytral" medarbeider. Må spørre dem først, da. Velg noen du vet vil snakke pent om deg :)

Skrevet

Mamma er avdelingsleder på vgs for dine fag - jeg kan godt høre med henne hvordan det burde bli gjort om det hadde vært hos dem? Eller hva hun hadde foretrukket om du vil? :)

Vil tippe det samme som blir sagt over her av de andre - men hvordan er det med referanser? Tror det er minst like viktig som utdanning for enkelte i grunn...

Min CV inneholder referanser, men om du mener tidligere jobberfaring (altså jobbattester) så er jo det noe man tar med seg til et evt intervju / "nærmere interesse" :)

Skrevet

Min CV inneholder referanser, men om du mener tidligere jobberfaring (altså jobbattester) så er jo det noe man tar med seg til et evt intervju / "nærmere interesse"

Har bare fått intrykk av at det å ha referanser fra tidligere jobber som kan si du er normal og flink blir viktigere og viktigere. Er jo mange som har alt på papiret, men som ikke egner seg som pedagoger f.eks :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...