Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Skrevet

Det kommer an ¨på grunnen til at de retter opp på hunden sin. Naboen min oprererte øynene til sin hund, strammet opp med noen sting :P Men jeg syns han hadde gyldig grunn for hengeøynene var rett og slett til plage for hunden, den fikk øyebetennelse hele tiden. Og etter operasjonen har den ikke hatt noe øyeproblemer såvidt meg bekjent :)

Men å rette på en hund bare for å rette på den? Nei, det liker jeg ikke. Det må være for hundens beste!

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn. At basset har hengeøyne er jo ikke akkurat ukjent, så kjøper man basset fra foreldre med sånn hud og sånne øyne så vet man jo hva man kan ende opp med... Om det ikke fantes et marked for slike hunder hadde antallet i alle fall kunnet blitt redusert fremfor at plastikkirurgi på hund skal bli en millionindustri slik det er på mennesker. Jeg tror mange føler seg sååå greie ovenfor hunden sin når de "spanderer" på den en operasjon uten å egentlig tenke over at det overhode ikke er sånn det burde ha vært å ha hund i utgangspunktet.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Synes det var absolutt det rette å gjøre i dette tilfellet. Hundens øyne så jo virkelig ikke ut før inngrepet, og har nok blitt mye mindre plaget i ettertid.

Selvsagt drastisk med en eller flere slike oprasjoner, men så lenge hunden er så ung som han er, så får han nok tilbake for den tiden, forhåpentligvis mange friske år fremover.

Skrevet

Forøvrig synes jeg jo på en måte at det er bra at eieren gir hunden en operasjon som forbedrer dens liv, men på den annen side bidrar man til useriøs alk ved å kjøpe hunder av "de utsatte" rasene med linjer som man vet er sånn.

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Skrevet

Jeg syns det var rett om det forbedret hundens liv. Oscar min st.bernhard har desverre fått veldig hengeøyne, søskene hans er mye bedre der. Virker ut som Oscar er den eneste av søsknene som fikk det, og da er det jo vanskelig å forutse med tanke på avl. Det kan bare dukke opp på noen individer. Er det noe som kommer til å plage han, så sa dyrlegen at noen sting kan fikse det. Vi gjør det jo da for hans skyld isåfall.

Skrevet

Så da kan vi slutte helt med disse rasene, mener du altså? På GD er det et kjent, men uønsket problem med ectropion. Og selv om flere generasjoner har stramme fine øyne, kan det plutselig dukke opp, spesielt i blå og harlekinfamilien. Ikke engang i fawn/brindle familien, som har minst problemer med dette, har man noen garanti for at valpen ikke får det etterhvert som den vokser opp.

Hva om en hund har ectropion som ikke plager den, men ellers et et utmerket eksemplar helsemessig, skal den ikke gå i avl den da? Når den er helt frisk (testet og bevist) på andre ting som plager rasen?

Fortell meg hvilke raser vi trygt kan kjøpe, som ikke har et eneste defektgen som kan (ikke må, men kan) påvirke hundens helse.

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip. Jeg har aldri sagt at man skal slutte med massevis av raser, det er dine ord. Det jeg sier er at jeg synes det er frytelig synd at det oppdrettes hunder med fysiske defekter, som da går i arv fra generasjon til generasjon, og som fortsetter å gå i avl selv om de kanskje til og med er ekstremer innenfor sin egen rase. Det er nettopp de mest ekstreme hundene jeg sikter til. Hvis man som kjøper av f.eks. en pekingneser velger å se bort i fra at begge foreldrene til valpen har problemer med å puste på grunn av ekstremt kort snute, så mener jeg at man er med på å støtte dårlig hundeavl. Da er det sikkert veldig nobelt og fint å operere valpen sin når de samme problemene dukker opp på den, men det faktum at avlen er årsaken til at hunden har en defekt i utgangspunktet er det jeg reagerer på. Man kan ikke fortsette å rette opp alt med plastisk kirurgi, man må ta tak i roten til problemet, såfremt det er snakk om typiske arvelige fysiske lidelser på en rase. Avl på hunder er jo ikke akkurat som "avl" på mennesker. Det er tross alt vi som bestemmer hvilke hunder som skal gå i avl eller ikke.

Jeg synes ikke man skal slutte med noen raser i det hele tatt. Men på mange raser tror jeg man må gjøre mye innenfor avl før man kan si at plastisk kirurgi er "greit". Også er det selvsagt viktig å skille på uforutsette problemer og problemer man nesten kan regne med om man ser på avlen. Får man en valp med problemer som en ikke kunne forutse er det selvsagt bra at det finnes kirurgisk teknologi som kan gi hunden forbedret livskvalitet, da den allerede er som den er.

  • Like 1
Skrevet

Men det er da fryktelig synd at man skal måtte rette på hunden sin uansett!? Avler man på hunder uten tydelige defekter vil man jo ikke få disse problemene, spesielt ikke med hengende hud, lange ører, kort snute osv. Men sålenge man fortsetter å avle raser som er disponert for og har tydelige defekter vil det være et marked for plastisk kirurgi på hund.

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Her tror jeg du overtolker det jeg sier, Tulip.

Skrevet

Dette skrev du i posten jeg siterte deg på først. Defektgen trenger ikke å synes, så selv to foreldre uten synlig defekt kan gi valper med synlig defekt... Det var derfor jeg spurte om du kunne gi meg navnet på raser helt uten defektgen, som var trygge å kjøpe.. ;)

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Skrevet

Men jeg prøvde å snakke om fysiske defekter du kan se, og som da kan forandres med plastisk kirurgi. Om vi snakker om plastisk kirurgi tenker jeg at det er de synlige fysiske tingene man tar tak i og "fikser" på.

Og som sagt, foreldre kan være UTEN ectropion og ectropion, men likevel gi det videre til valpen.. Fortsatt en fysisk defekt, som kan eller ikke kan være til sånn plage at det må opereres.

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Skrevet

Så man kan avle på foreldre uten, men valpen kan få det så kraftig at det må opereres for st den skal ha et godt liv.

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Skrevet

Og da er det klart det er fint at man kan gjøre noe med det :) Og sykdommer som man ikke kan forutse er vanskeligere enn som så. Der er vi nok enige!

Det er nettopp det, det er ikke så enkelt som at om man ikke ser det finnes det ikke ;) Det var derfor jeg reagerte på setningen din at om foreldrene ikke var synlig defekte, ville det ikke dukke opp i avkom. Nesten ingenting er så lettvindt dominant nedarvet..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...