Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat kommet hjem etter en kveldstur i skogen, og gjett hvem vi traff der?

Vi har jo truffet elg før, og hunden har løpt etter elg før, men jeg har ALDRI opplevd at elgen går meg i møte, og stirrer - holder blikket på meg?! :|

Jepp, jeg ble redd, jeg. Dro til meg bikkja i en fart og koplet ham fra igjen, klar til å slippe ham; enten for flukt (særlig :rolleyes2: ) eller for jakt. - Og jeg hadde peilet meg ut et bra tre ... :ustol:

Elgen kan ikke ha vært mer enn 6-7 meter unna, før den plutselig vrengte til siden og luntet unna.

Gal elg? Eller nærsynt, kanskje? Jeg oppfattet ikke elgen som sint eller truende heller, men jeg var ikkeveldig høy i hatten.

Syntes den var en merkelig (og veeldig ubehagelig) opplevelse. Og bikkja? Nei, jeg sto vel bare å klamret meg fast til ham, og glemte planen om å bare slippe ham... :icon_redface:

Erfaring med elg, anyone? :icon_confused:

Skrevet

Kanskje du kom litt for brått på elgen? overasket den, eller så var den nysgjerrig. Har endel elger rundt om her jeg går og hvis jeg kommer brått på en så står den stille lenge å bare ser på meg før det går opp ett lys for den liksom som "oi menneske, jeg skal være redd, LØØØP" :) Enig med att det IKKE er en hyggelig opplevelse, de er koseligere å se på avstand :) Min trøst pleier å være att så lenge det ikke er ei sint kølle med kalv så er jeg glad ;)

  • Like 1
Skrevet

He he, ja, fine å se på, på avstand.

Var litt anpusten da vi kom hjem, men ser jo det komiske i det også :icon_redface: . Særlig at jeg rett og slett glemte å slippe hunden; han hadde løpt et (godt) stykke etter den nærsynte elgen, og så hadd alle vært fornøyde med kveldens tur, - i hvertfall to av oss ;) .

Husker jeg ble fortalt en gang at om du møter elg-okse, kan du "bare" trekke deg rolig vekk. Møter du mor med barn er det bare å kople inn turboen og komme seg vekk!

Skrevet

hehe, ja elg okser er ikke farlige med mindre du treffer en som er litt frustrert i parringssesongen :P men kølle med kalv er verre :)

Guest Yellow
Skrevet

Var mye elg i fjor vinter som alltid var rundt i hagen, løp frem og tilbake rett utenfor vinduet våres ofte, og så alltid elgspor på selve dørmatten rett utendør døren.

De elgene der fantes ikke redd oss når vi kom ut, det er litt ekkelt, ja.

Skvatt voldsomt en gang da jeg skulle ut med hunden, der stod en elg midt i veien, og hunden begynte å boffe litt på den og skulle "ta" den, helt oppslukt i den elgen som jeg var (som ikke brydde seg det grann om oss), kom plutselig enda en elg i rennafart ned skråningen og såvidt den ikke dultet borti oss, det var ekkelt. Hadde jeg ikke i en fei dratt hunden til side, kunne det gått riktig så ille.

Skrevet

Nettopp min redsel for å treffe elg stopper meg fra mye turer, alene. Går jeg sammen med en annen er jeg ikke så redd.

I vinter fant jeg liggegroper etter elg der jeg innimellom går inn i skogen. Ja, så da går jeg ikke der mer :/

Vi har truffet på elg to ganger, så jeg vet at hundene mine ikke jager dem. Hundene stod bare og stirret på den, Shandy prøvde å være tøff meg et par boff da elgen gikk sin vei.

En nabo der jeg bodde før fortalte at hun to ganger var blitt overrasket av elg. Hadde bare hørt prusting og skraping før hun oppdaget den. Hun sjekket ikke om den ville komme etter, hun bare løp. Innbiller meg at når elgen pruster og skraper i bakken så er den ikke blid...

Skrevet

Nettopp min redsel for å treffe elg stopper meg fra mye turer, alene. Går jeg sammen med en annen er jeg ikke så redd.

Uff, nei det er jo så synd at vi blir skremt fra å gå alene i skogen. :no: Lag masse lyder og store bevegelser hvis du tror det kan være elg i nærheten. Følg med på hundene; de værer nok elgen lenge før du ser den. :jump:

En nabo der jeg bodde før fortalte at hun to ganger var blitt overrasket av elg. Hadde bare hørt prusting og skraping før hun oppdaget den. Hun sjekket ikke om den ville komme etter, hun bare løp. Innbiller meg at når elgen pruster og skraper i bakken så er den ikke blid...

Guffent...

Heldigvis var den ikke sint den jeg møtte i dag. Prust og skraping i bakken er ikke ønskelig "oppførsel". :blink:

Skrevet

Jeg fikk to elger etter meg jeg engang :blink: Aldri løpt hjem så fort i hele mitt liv jeg, og elgene fulgte etter, med passende avstand. De var kun nysgjerrige.. Og så beitet de på jordet utenfor huset mitt i et par dager etterpå..

Veldig veldig lite koselig kan jeg love dere... Men det var ikke noe skummelt i den forstand, bare veldig ekkelt :P

Skrevet

Uff, nei det er jo så synd at vi blir skremt fra å gå alene i skogen. :no: Lag masse lyder og store bevegelser hvis du tror det kan være elg i nærheten. Følg med på hundene; de værer nok elgen lenge før du ser den. :jump:

Hehe, jeg er redd min egen skygge, og hundene er enda verre *ler* Jeg prater, hoster, kremter, knitrer med hundeposene og går med båndene slik at kroken på det ene dunker inn i holdedingsen til flexibåndet. Også hoster jeg veldig om hundene bråstopper! Så det blir til å gå der "alle andre" går og ikke der jeg helst liker å gå.

Gikk i skogen en vinter og kom ut på lysløypa ved Lindeberg, så hører jeg DET hylet. Jeg ble stående bom stille, samme med bikkjene. Jeg skjønte ikke hva som kunne lage slike lyder, så for meg en gal elg . Men rundt svingen kom det store barn og det var førstemann som hylte slik. Han må ha vært like redd som meg for å møte elg og fungerte som elgskremsel, eller no... Jeg skalv lenge etter at jeg kom hjem.

Skrevet

På denne tiden av året er det vel heller ikke helt usannsynlig å møte litt forvirrede og "rare" årskalver som har blitt jaget fra mor og er alene i verden for første gang... Muligens bittelitt tidlig enda men... Møtte en sånn en gang, og da var vi nok like overrasket begge to, den løp nesten på meg, men så nesten flau ut når den skjønte hva den hadde løpt på ( men ikke spør meg hvordan en flau elg ser ut, jeg kunne ikke gjenskapt det bildet;) og bråsnudde og braste noe forvirret opp i lia... Har også veldig respekt for elg, men det er som regel mest vår (ku m kalv) og høst (kåte okser) jeg tenker at det egentlig er skummelt. Og sånn egentlig så er det jo ikke det... Ikke farligere enn å ferdes i trafikken...

Guest lijenta
Skrevet

Har veldig respekt for elg men en gang som jeg kom kjørende forbi et jorde så sto det en åring der. Jeg stoppet opp og sto og pratet til elgen i ca 10 min og den lyttet og skakket på hodet som en hund bruker å gjøre. :D Så fant vi ut at vi skulle gå hver til vårt

Skrevet

Ååå, litt OT, når jeg gikk på landbruksskolen hadde vi Håkon :wub: Håkon traff vi ute på et jorde om våren, han hadde nok nettopp blitt jaget vekk av mora, og var ganske så forvirra. Ikke redd, men veldig nysgjerrig, på hvem vi var. Så vi ble stående å prate litt med han, på avstand. Traff på han hver dag en stund, og fant jo ut at han måtte få et navn. Så vi ropte på han med flere forskjellige navn, og når vi ropte "Håkon" kom han mot oss. Passet jo bra med et kongelig navn :D

Lurer litt på hvordan det gikk med han i elgjakta, for han var ikke så sky akkurat.

Skrevet

Jeg tror ikke elgen er gal, men etter hva jeg har erfart er de ganske nysgjerrige.

I skogen hvor jeg og Leela pleier å gå, møter vi veldig ofte på elg. Den første gangen vi møtte elg, fulgte den med oss ett stykke på turen. Jeg skal ikke påstå at jeg var så veldig begeistret for det, jeg vet jo veldig lite om disse dyrene. Men den holdt den samme avstanden (på kanskje 15m) hele tiden, så jeg prøvde å ikke tenke "Ååånei, den vil drepe meg!".

De andre gangene (ganske mange ganger) vi har møtt på elg har de oppført seg slik du beskriver. Går nærmere og bare glor på deg. De som ikke har gått nærmere har vært ganske nærme fra før. Kanskje de trenger briller :P

Det er litt ubehagelig, men jeg syns

Velger å ikke være redd for elgen, men jeg har respekt for dem. Skulle jeg vært redd, føler jeg at så mange fine skogsturer hadde blitt ødelagt. Dessuten liker jeg de. Syns de er fascinerende :wub:

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Jeg har sett at Kenguruen min har jaget elg èn gang; da gikk han løs foran meg i skogen, og elgen kom bare plutselig diltende over stien, rett foran nesen på ham. Jeg rakk ikke å reagere en gang, før både elg og bikkje forsvant.

Jeg skvatt vel litt, ja, og ropte på Kenguru, men måtte bare sette meg ned og vente. 10-15 minutter senere kom gutten tilbake med laaang tunge, og et lykkelig blikk.

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Jeg har sett at Kenguruen min har jaget elg èn gang; da gikk han løs foran meg i skogen, og elgen kom bare plutselig diltende over stien, rett foran nesen på ham. Jeg rakk ikke å reagere en gang, før både elg og bikkje forsvant.

Jeg skvatt vel litt, ja, og ropte på Kenguru, men måtte bare sette meg ned og vente. 10-15 minutter senere kom gutten tilbake med laaang tunge, og et lykkelig blikk.

Jeg har jo elgbikkjer, og de slippes etter elg hver høst. Nå er det veldig sjeldent at bikkjene blir tatt av elgen, men det hender. Da er det gjerne elgkyr som passer kalven sin som kan tenne litt på alle plugga, evt en okse som er litt heit i huet pga brunsten.

Gjør elgen utfall, er i hvertfall elgbikkjene gjerne så pass med at de hopper unna. Det kommer gjerne noen utfall (liksomangrep), men sjelden at elgen virkelig angriper.

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Var ei som sa en gang at hvis elgen er sint så er det oftest hunden den vil ta. Så jeg ble rådet til å slippe løs hundene så de kunne løpe. Erfaringen hittil sier at mine ikke jager elg. Men så har jeg Chira som fyker på alt som er for nærgående. Vil nå helst at de ikke skal jage noe jeg :)

Skrevet

Det finnes nysgjerrige elger, de bare lurer på hva/hvem du er, uten at de skal angripe. Bare .. Løp som en idiot om du kommer over elgku og kalv, og for guds skyld ikke la hunden løpe til dem, hun vil gjøre hva som helst for å beskytte kalven sin, og hunden din er- i hennes øyne- rovdyr og morder. :huh:

Synes dette bildet er så fint:

3.jpg

  • Like 4
Skrevet

Det finnes nysgjerrige elger, de bare lurer på hva/hvem du er, uten at de skal angripe. Bare .. Løp som en idiot om du kommer over elgku og kalv, og for guds skyld ikke la hunden løpe til dem, hun vil gjøre hva som helst for å beskytte kalven sin, og hunden din er- i hennes øyne- rovdyr og morder. :huh:

Synes dette bildet er så fint:

3.jpg

:wub: Så herlig!

Har Helga og Ludvig som besøkte "bakhagen" min støtt og stadig før det ble mye snø. Regner med Ludvig blir byttet ut med en ny kalv til våren, men håper jeg får se den nye også:

6353289575_6dbd335245_z.jpg

Føler meg litt rar, men jeg har virkelig sansen for elg. :wub:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...