Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat kommet hjem etter en kveldstur i skogen, og gjett hvem vi traff der?

Vi har jo truffet elg før, og hunden har løpt etter elg før, men jeg har ALDRI opplevd at elgen går meg i møte, og stirrer - holder blikket på meg?! :|

Jepp, jeg ble redd, jeg. Dro til meg bikkja i en fart og koplet ham fra igjen, klar til å slippe ham; enten for flukt (særlig :rolleyes2: ) eller for jakt. - Og jeg hadde peilet meg ut et bra tre ... :ustol:

Elgen kan ikke ha vært mer enn 6-7 meter unna, før den plutselig vrengte til siden og luntet unna.

Gal elg? Eller nærsynt, kanskje? Jeg oppfattet ikke elgen som sint eller truende heller, men jeg var ikkeveldig høy i hatten.

Syntes den var en merkelig (og veeldig ubehagelig) opplevelse. Og bikkja? Nei, jeg sto vel bare å klamret meg fast til ham, og glemte planen om å bare slippe ham... :icon_redface:

Erfaring med elg, anyone? :icon_confused:

Skrevet

Kanskje du kom litt for brått på elgen? overasket den, eller så var den nysgjerrig. Har endel elger rundt om her jeg går og hvis jeg kommer brått på en så står den stille lenge å bare ser på meg før det går opp ett lys for den liksom som "oi menneske, jeg skal være redd, LØØØP" :) Enig med att det IKKE er en hyggelig opplevelse, de er koseligere å se på avstand :) Min trøst pleier å være att så lenge det ikke er ei sint kølle med kalv så er jeg glad ;)

  • Like 1
Skrevet

He he, ja, fine å se på, på avstand.

Var litt anpusten da vi kom hjem, men ser jo det komiske i det også :icon_redface: . Særlig at jeg rett og slett glemte å slippe hunden; han hadde løpt et (godt) stykke etter den nærsynte elgen, og så hadd alle vært fornøyde med kveldens tur, - i hvertfall to av oss ;) .

Husker jeg ble fortalt en gang at om du møter elg-okse, kan du "bare" trekke deg rolig vekk. Møter du mor med barn er det bare å kople inn turboen og komme seg vekk!

Skrevet

hehe, ja elg okser er ikke farlige med mindre du treffer en som er litt frustrert i parringssesongen :P men kølle med kalv er verre :)

Guest Yellow
Skrevet

Var mye elg i fjor vinter som alltid var rundt i hagen, løp frem og tilbake rett utenfor vinduet våres ofte, og så alltid elgspor på selve dørmatten rett utendør døren.

De elgene der fantes ikke redd oss når vi kom ut, det er litt ekkelt, ja.

Skvatt voldsomt en gang da jeg skulle ut med hunden, der stod en elg midt i veien, og hunden begynte å boffe litt på den og skulle "ta" den, helt oppslukt i den elgen som jeg var (som ikke brydde seg det grann om oss), kom plutselig enda en elg i rennafart ned skråningen og såvidt den ikke dultet borti oss, det var ekkelt. Hadde jeg ikke i en fei dratt hunden til side, kunne det gått riktig så ille.

Skrevet

Nettopp min redsel for å treffe elg stopper meg fra mye turer, alene. Går jeg sammen med en annen er jeg ikke så redd.

I vinter fant jeg liggegroper etter elg der jeg innimellom går inn i skogen. Ja, så da går jeg ikke der mer :/

Vi har truffet på elg to ganger, så jeg vet at hundene mine ikke jager dem. Hundene stod bare og stirret på den, Shandy prøvde å være tøff meg et par boff da elgen gikk sin vei.

En nabo der jeg bodde før fortalte at hun to ganger var blitt overrasket av elg. Hadde bare hørt prusting og skraping før hun oppdaget den. Hun sjekket ikke om den ville komme etter, hun bare løp. Innbiller meg at når elgen pruster og skraper i bakken så er den ikke blid...

Skrevet

Nettopp min redsel for å treffe elg stopper meg fra mye turer, alene. Går jeg sammen med en annen er jeg ikke så redd.

Uff, nei det er jo så synd at vi blir skremt fra å gå alene i skogen. :no: Lag masse lyder og store bevegelser hvis du tror det kan være elg i nærheten. Følg med på hundene; de værer nok elgen lenge før du ser den. :jump:

En nabo der jeg bodde før fortalte at hun to ganger var blitt overrasket av elg. Hadde bare hørt prusting og skraping før hun oppdaget den. Hun sjekket ikke om den ville komme etter, hun bare løp. Innbiller meg at når elgen pruster og skraper i bakken så er den ikke blid...

Guffent...

Heldigvis var den ikke sint den jeg møtte i dag. Prust og skraping i bakken er ikke ønskelig "oppførsel". :blink:

Skrevet

Jeg fikk to elger etter meg jeg engang :blink: Aldri løpt hjem så fort i hele mitt liv jeg, og elgene fulgte etter, med passende avstand. De var kun nysgjerrige.. Og så beitet de på jordet utenfor huset mitt i et par dager etterpå..

Veldig veldig lite koselig kan jeg love dere... Men det var ikke noe skummelt i den forstand, bare veldig ekkelt :P

Skrevet

Uff, nei det er jo så synd at vi blir skremt fra å gå alene i skogen. :no: Lag masse lyder og store bevegelser hvis du tror det kan være elg i nærheten. Følg med på hundene; de værer nok elgen lenge før du ser den. :jump:

Hehe, jeg er redd min egen skygge, og hundene er enda verre *ler* Jeg prater, hoster, kremter, knitrer med hundeposene og går med båndene slik at kroken på det ene dunker inn i holdedingsen til flexibåndet. Også hoster jeg veldig om hundene bråstopper! Så det blir til å gå der "alle andre" går og ikke der jeg helst liker å gå.

Gikk i skogen en vinter og kom ut på lysløypa ved Lindeberg, så hører jeg DET hylet. Jeg ble stående bom stille, samme med bikkjene. Jeg skjønte ikke hva som kunne lage slike lyder, så for meg en gal elg . Men rundt svingen kom det store barn og det var førstemann som hylte slik. Han må ha vært like redd som meg for å møte elg og fungerte som elgskremsel, eller no... Jeg skalv lenge etter at jeg kom hjem.

Skrevet

På denne tiden av året er det vel heller ikke helt usannsynlig å møte litt forvirrede og "rare" årskalver som har blitt jaget fra mor og er alene i verden for første gang... Muligens bittelitt tidlig enda men... Møtte en sånn en gang, og da var vi nok like overrasket begge to, den løp nesten på meg, men så nesten flau ut når den skjønte hva den hadde løpt på ( men ikke spør meg hvordan en flau elg ser ut, jeg kunne ikke gjenskapt det bildet;) og bråsnudde og braste noe forvirret opp i lia... Har også veldig respekt for elg, men det er som regel mest vår (ku m kalv) og høst (kåte okser) jeg tenker at det egentlig er skummelt. Og sånn egentlig så er det jo ikke det... Ikke farligere enn å ferdes i trafikken...

Guest lijenta
Skrevet

Har veldig respekt for elg men en gang som jeg kom kjørende forbi et jorde så sto det en åring der. Jeg stoppet opp og sto og pratet til elgen i ca 10 min og den lyttet og skakket på hodet som en hund bruker å gjøre. :D Så fant vi ut at vi skulle gå hver til vårt

Skrevet

Ååå, litt OT, når jeg gikk på landbruksskolen hadde vi Håkon :wub: Håkon traff vi ute på et jorde om våren, han hadde nok nettopp blitt jaget vekk av mora, og var ganske så forvirra. Ikke redd, men veldig nysgjerrig, på hvem vi var. Så vi ble stående å prate litt med han, på avstand. Traff på han hver dag en stund, og fant jo ut at han måtte få et navn. Så vi ropte på han med flere forskjellige navn, og når vi ropte "Håkon" kom han mot oss. Passet jo bra med et kongelig navn :D

Lurer litt på hvordan det gikk med han i elgjakta, for han var ikke så sky akkurat.

Skrevet

Jeg tror ikke elgen er gal, men etter hva jeg har erfart er de ganske nysgjerrige.

I skogen hvor jeg og Leela pleier å gå, møter vi veldig ofte på elg. Den første gangen vi møtte elg, fulgte den med oss ett stykke på turen. Jeg skal ikke påstå at jeg var så veldig begeistret for det, jeg vet jo veldig lite om disse dyrene. Men den holdt den samme avstanden (på kanskje 15m) hele tiden, så jeg prøvde å ikke tenke "Ååånei, den vil drepe meg!".

De andre gangene (ganske mange ganger) vi har møtt på elg har de oppført seg slik du beskriver. Går nærmere og bare glor på deg. De som ikke har gått nærmere har vært ganske nærme fra før. Kanskje de trenger briller :P

Det er litt ubehagelig, men jeg syns

Velger å ikke være redd for elgen, men jeg har respekt for dem. Skulle jeg vært redd, føler jeg at så mange fine skogsturer hadde blitt ødelagt. Dessuten liker jeg de. Syns de er fascinerende :wub:

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Jeg har sett at Kenguruen min har jaget elg èn gang; da gikk han løs foran meg i skogen, og elgen kom bare plutselig diltende over stien, rett foran nesen på ham. Jeg rakk ikke å reagere en gang, før både elg og bikkje forsvant.

Jeg skvatt vel litt, ja, og ropte på Kenguru, men måtte bare sette meg ned og vente. 10-15 minutter senere kom gutten tilbake med laaang tunge, og et lykkelig blikk.

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Jeg har sett at Kenguruen min har jaget elg èn gang; da gikk han løs foran meg i skogen, og elgen kom bare plutselig diltende over stien, rett foran nesen på ham. Jeg rakk ikke å reagere en gang, før både elg og bikkje forsvant.

Jeg skvatt vel litt, ja, og ropte på Kenguru, men måtte bare sette meg ned og vente. 10-15 minutter senere kom gutten tilbake med laaang tunge, og et lykkelig blikk.

Jeg har jo elgbikkjer, og de slippes etter elg hver høst. Nå er det veldig sjeldent at bikkjene blir tatt av elgen, men det hender. Da er det gjerne elgkyr som passer kalven sin som kan tenne litt på alle plugga, evt en okse som er litt heit i huet pga brunsten.

Gjør elgen utfall, er i hvertfall elgbikkjene gjerne så pass med at de hopper unna. Det kommer gjerne noen utfall (liksomangrep), men sjelden at elgen virkelig angriper.

Skrevet

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere?

Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden??

Var ei som sa en gang at hvis elgen er sint så er det oftest hunden den vil ta. Så jeg ble rådet til å slippe løs hundene så de kunne løpe. Erfaringen hittil sier at mine ikke jager elg. Men så har jeg Chira som fyker på alt som er for nærgående. Vil nå helst at de ikke skal jage noe jeg :)

Skrevet

Det finnes nysgjerrige elger, de bare lurer på hva/hvem du er, uten at de skal angripe. Bare .. Løp som en idiot om du kommer over elgku og kalv, og for guds skyld ikke la hunden løpe til dem, hun vil gjøre hva som helst for å beskytte kalven sin, og hunden din er- i hennes øyne- rovdyr og morder. :huh:

Synes dette bildet er så fint:

3.jpg

  • Like 4
Skrevet

Det finnes nysgjerrige elger, de bare lurer på hva/hvem du er, uten at de skal angripe. Bare .. Løp som en idiot om du kommer over elgku og kalv, og for guds skyld ikke la hunden løpe til dem, hun vil gjøre hva som helst for å beskytte kalven sin, og hunden din er- i hennes øyne- rovdyr og morder. :huh:

Synes dette bildet er så fint:

3.jpg

:wub: Så herlig!

Har Helga og Ludvig som besøkte "bakhagen" min støtt og stadig før det ble mye snø. Regner med Ludvig blir byttet ut med en ny kalv til våren, men håper jeg får se den nye også:

6353289575_6dbd335245_z.jpg

Føler meg litt rar, men jeg har virkelig sansen for elg. :wub:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...