Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


Ara
 Share

Recommended Posts

For noen dager siden var jeg på tannsjekk med Oscar hos dyrlegen. Jeg er ikke vant til valper og tannfelling, og siden de har gratis tannsjekk tok jeg han med. Han er 5 og en halv mnd nå og dyrlegen sa han hadde et lite underbitt. men at det kunne hende det ville rette seg På utstillinga idag sa dommer at han hadde noe underbitt idag, men siden rasen trenger så lang tid på å utvikle seg kunne dette rette seg opp siden det var så lite.

Det jeg lurer på er om dette stemmer? syns å ha lest at overbitt kan rette seg mens underbitt ofte blir verre ? Det var jo ikke snakk om mye da. Jeg er heller ikke super utstillingsfiksert, men fått litt sansen for det da. Og håper jo litt dette vil rette seg med tanke på det. Hvis ikke så griner jeg ikke av den grunn altså, han er verdens beste uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.

Altså, jeg liker ikke at Kuma har underbitt, men jeg liker fordi du har rett. :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står i standaren at de skal ha forresten : Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Vi får bare vente å se hvordan det utvikler seg ja, får håpe det går greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underkjeven sies å utvikle seg saktere enn overkjeven, derfor er overbitt "bedre" enn underbitt om valpen først skal ha bittfeil - i mitt forrige kull solgte jeg en valp som hadde overbitt, men det rettet seg og ble korrekt bitt da han var rundt fem måneder.

Ja, bittet kan enda endre seg - det kan bli et kraftigere underbitt, og det kan bli et korrekt bitt, eller noe midt i mellom. Både din og min rase er hunder som trenger tid på å utvikle seg i kroppen, så ikke mist motet enda.

Du kan jo også høre med oppdretter om det ligger mye bittfeil på linjene, eller om h*n har noen erfaring med midlertidig bittfeil på linjene.

Det er uansett ikke noe du får gjort noe med, og du kan godt fortsette med valpeshow for treningens skyld. Mange dommere vil ikke legge stor vekt på bittet heller, nettopp fordi det er valper i utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...