Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


Ara
 Share

Recommended Posts

For noen dager siden var jeg på tannsjekk med Oscar hos dyrlegen. Jeg er ikke vant til valper og tannfelling, og siden de har gratis tannsjekk tok jeg han med. Han er 5 og en halv mnd nå og dyrlegen sa han hadde et lite underbitt. men at det kunne hende det ville rette seg På utstillinga idag sa dommer at han hadde noe underbitt idag, men siden rasen trenger så lang tid på å utvikle seg kunne dette rette seg opp siden det var så lite.

Det jeg lurer på er om dette stemmer? syns å ha lest at overbitt kan rette seg mens underbitt ofte blir verre ? Det var jo ikke snakk om mye da. Jeg er heller ikke super utstillingsfiksert, men fått litt sansen for det da. Og håper jo litt dette vil rette seg med tanke på det. Hvis ikke så griner jeg ikke av den grunn altså, han er verdens beste uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.

Altså, jeg liker ikke at Kuma har underbitt, men jeg liker fordi du har rett. :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står i standaren at de skal ha forresten : Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Vi får bare vente å se hvordan det utvikler seg ja, får håpe det går greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underkjeven sies å utvikle seg saktere enn overkjeven, derfor er overbitt "bedre" enn underbitt om valpen først skal ha bittfeil - i mitt forrige kull solgte jeg en valp som hadde overbitt, men det rettet seg og ble korrekt bitt da han var rundt fem måneder.

Ja, bittet kan enda endre seg - det kan bli et kraftigere underbitt, og det kan bli et korrekt bitt, eller noe midt i mellom. Både din og min rase er hunder som trenger tid på å utvikle seg i kroppen, så ikke mist motet enda.

Du kan jo også høre med oppdretter om det ligger mye bittfeil på linjene, eller om h*n har noen erfaring med midlertidig bittfeil på linjene.

Det er uansett ikke noe du får gjort noe med, og du kan godt fortsette med valpeshow for treningens skyld. Mange dommere vil ikke legge stor vekt på bittet heller, nettopp fordi det er valper i utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...