Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


Ara
 Share

Recommended Posts

For noen dager siden var jeg på tannsjekk med Oscar hos dyrlegen. Jeg er ikke vant til valper og tannfelling, og siden de har gratis tannsjekk tok jeg han med. Han er 5 og en halv mnd nå og dyrlegen sa han hadde et lite underbitt. men at det kunne hende det ville rette seg På utstillinga idag sa dommer at han hadde noe underbitt idag, men siden rasen trenger så lang tid på å utvikle seg kunne dette rette seg opp siden det var så lite.

Det jeg lurer på er om dette stemmer? syns å ha lest at overbitt kan rette seg mens underbitt ofte blir verre ? Det var jo ikke snakk om mye da. Jeg er heller ikke super utstillingsfiksert, men fått litt sansen for det da. Og håper jo litt dette vil rette seg med tanke på det. Hvis ikke så griner jeg ikke av den grunn altså, han er verdens beste uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg.

Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det retter seg nok ikke nå, for lengden på snuta og over- og underkjeven er ferdigvokst før de fyller året, mens bredden på skallen gjerne fortsetter å fylles ut gjennom de første åra til hunden.

Jeg trudde forøvrig at st. bernharder kunne ha underbitt, jeg, det ser jo sånn ut... :icon_redface:

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.

Altså, jeg liker ikke at Kuma har underbitt, men jeg liker fordi du har rett. :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står i standaren at de skal ha forresten : Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Vi får bare vente å se hvordan det utvikler seg ja, får håpe det går greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underkjeven sies å utvikle seg saktere enn overkjeven, derfor er overbitt "bedre" enn underbitt om valpen først skal ha bittfeil - i mitt forrige kull solgte jeg en valp som hadde overbitt, men det rettet seg og ble korrekt bitt da han var rundt fem måneder.

Ja, bittet kan enda endre seg - det kan bli et kraftigere underbitt, og det kan bli et korrekt bitt, eller noe midt i mellom. Både din og min rase er hunder som trenger tid på å utvikle seg i kroppen, så ikke mist motet enda.

Du kan jo også høre med oppdretter om det ligger mye bittfeil på linjene, eller om h*n har noen erfaring med midlertidig bittfeil på linjene.

Det er uansett ikke noe du får gjort noe med, og du kan godt fortsette med valpeshow for treningens skyld. Mange dommere vil ikke legge stor vekt på bittet heller, nettopp fordi det er valper i utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...