Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nelly er snart 9 uker.

Jeg fikk med en pølse med vom av oppdretter. Tror ikke Nelly har fått smake dette før hun kom hjem til meg.

Vom ble en hit, hun elsker det. Fått det to ganger nå, og har blitt løs i magen.

Av den grunn har jeg latt være å fòre med det igjen. Men nå nekter hun tørrfòr. Viser ingen interesse.

Ingen dårlig allmenntistand, men hun burde være sulten nå.

Ellers så kan det være bitene med kyllingpølse hun har fått som godbiter.

Tips?

Skrevet

Er det vom, eller vom og hundemat? Og om hun kun har fått tørrfôr før, så er det normalt med diare ja, det er nemlig mye fetere enn tørrfôr. Bare fortsett å gi, men gi bittesmå porsjoner, slik at magen lettere fordøyer fettet.

Skrevet

og husk at hun er LITEN, liten mage.... da Thia var valp (lå rundt 2-3 kg) kunne jeg ikke gi henne mat de dagene vi trente pga hun var stappmett fra godbitene ;)

overgangen fra tørrfor til v&h gjorde vi ved at hun fikk v&h tidlig på morgen og en porsjon tørrfor på kveld (har hørt at det ikke bør gis sammen, men vet om flere som blander inn tørrfor i v&h også) for da ble ikke magen så kjempe ustabil med en gang. Det gikk mer gradvis :)

Skrevet

Vi startet med bare bittelitt Vom & Hundemat, og magen måtte venne seg til det. En liten spiseskje morgen, midt på dagen og kveld ga vi i starten (og forsåvidt ennå).

Skrevet

Nå har jeg fryst ned pølsa i biter, så akkurat hva den heter husker jeg ikke. Men det er vom og pølsa er pakket inn i blå plast. 500g "pølse" med laks.

Det er ikke noe galt med apetitten. Hun fikk en liiten klump i går kveld. Og i dag snappet hun til seg 1/4 del brødskive med leverpostei. Rappa den av minste jenta, skorpa var igjen...

Herregud så kjapp! Leverpostei lukta tok over alle sansene i den lille valpekroppen :)

Brødskive er vel ikke så bra...? :huh:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå har jeg fryst ned pølsa i biter, så akkurat hva den heter husker jeg ikke. Men det er vom og pølsa er pakket inn i blå plast. 500g "pølse" med laks.

Det er nok hundemat m/ laks nr. 25. Fortsett med tips du har fått over her så går det seg nok til med magen, husk det er e liten hund når du skal posjonere, mindre og fler måltider dess bedre. Og for fremtiden kan du i oppveksten vurdere valpefôret til V&H og senere ev. hundemat m/ris.

Du kan lese mer om de forskjellige produktene her og nederst der finner du og link til brosjyre om du vil lese enda mer. :D

Skrevet

Det har gått bedre i dag. To avføringer, første helt fin og andre noe løs. Men ikke diarè aktig.

Jeg har "pakket" inn tørrfòr i vom. Ikke store porsjonen.

Hvordan er det med brødskiverappingen? Hunder blir vel ikke dårlig av det?

Skrevet

Det har gått bedre i dag. To avføringer, første helt fin og andre noe løs. Men ikke diarè aktig.

Jeg har "pakket" inn tørrfòr i vom. Ikke store porsjonen.

Hvordan er det med brødskiverappingen? Hunder blir vel ikke dårlig av det?

Ikke pakk inn tørrforet, ha det heller stående fremme så hun kan spise når hun vil om du fortsatt vil at hun skal få begge deler. Det er viktig at hunden tygger tørrforet godt, og ikke svelger hele kuler som sveller masse i magen.

Gi heller vom&hundemat sitt valpefor enn det med laks, det er beregnet valper og er tilsatt andre ting enn voksenforet, blant annet egg.

Når det gjelder brødskivenapping, så er det klart hunder kan bli dårlige i magen av det. Vi snakker om mengder. Husk at en ostebit for en papillon er som å spise en burger for oss - det er ikke mye energi den lille kroppen forbruker. Så prøv å unngå brødskivenapping ;) Hunder nyttegjør seg ikke av karbohydrater sånn som vi gjør, så den brødskiva blir ikke annet enn vomfyll for hunden uansett.

Skrevet

Tips?

Fortsett å gi valpen det i små doser, innblandet i det vanlige tørrfôret over en periode på minst en uke. Da vil magen venne seg til det nye fôret gradvis, og forhåpentligvis da tåle det bedre. Gradvis kan du ta bort mer og mer av tørrfôret og samtidig øke V&H dosen, slik at det til slutt er bare V&H som gis.

Å bråskifte fôr på en valp uten forvarsel, medfører som oftest dårlig mage. Den lille valpemagen trenger tid til å venne seg til nytt fôr.

Skrevet

Å bråskifte fôr på en valp uten forvarsel, medfører som oftest dårlig mage. Den lille valpemagen trenger tid til å venne seg til nytt fôr.

I teorien er det selvsagt dette som stemmer. Men jeg begynte fakta rett over på v&h med fri tilgang på tørrfor. Ikke gitt noen utfordinger eller problemer så langt. Nå får hun kun v&H. :)

Skrevet

du bør ivertfall ikke gi fri tilgang på tørrfor! Fri tilgang er oppskriften hvis du vil ha matlei valp... og en fet hund senere i livet!

Jeg ville ha dratt til dyrebutikken i morgen, kjøpt noen v&H valp pølser og foret på dette.... Valpen skal ha 4% av sin kroppsvekt. Valpen kan nok få litt diaree i begynnelsen, men dette gir seg kjappt.

Skrevet

du bør ivertfall ikke gi fri tilgang på tørrfor! Fri tilgang er oppskriften hvis du vil ha matlei valp... og en fet hund senere i livet!

Jeg ville ha dratt til dyrebutikken i morgen, kjøpt noen v&H valp pølser og foret på dette.... Valpen skal ha 4% av sin kroppsvekt. Valpen kan nok få litt diaree i begynnelsen, men dette gir seg kjappt.

Hvordan kan du påstå at det er tilfellet, når det fungerer for utrolig mange? Jeg har selv to særdeles kresne hunder, som begge fores på V&H, men får fri tilgang på tørrfor i tillegg (klart - man doserer jo, setter ikke en 15 kgs sekk frem liksom). Min eldste er snart 7 år og er alltid i veldig fin kondisjon. Minien får den mengden V&H hun skulle hatt om hun ble fullforet på det, så lysten på tørrfor er ikke tilstede omtrent, da hun er mett. Men eldste hunden får ikke en hel dagsrasjon med V&H, og regulerer dermed det øvrige inntaket selv. Har du en hund som er behersket i matveien synes jeg det fungerer helt utmerket å gjøre det på den måten.

Skrevet

Hvordan kan du påstå at det er tilfellet, når det fungerer for utrolig mange? Jeg har selv to særdeles kresne hunder, som begge fores på V&H, men får fri tilgang på tørrfor i tillegg (klart - man doserer jo, setter ikke en 15 kgs sekk frem liksom). Min eldste er snart 7 år og er alltid i veldig fin kondisjon. Minien får den mengden V&H hun skulle hatt om hun ble fullforet på det, så lysten på tørrfor er ikke tilstede omtrent, da hun er mett. Men eldste hunden får ikke en hel dagsrasjon med V&H, og regulerer dermed det øvrige inntaket selv. Har du en hund som er behersket i matveien synes jeg det fungerer helt utmerket å gjøre det på den måten.

Jeg trodde det var allment kjent at man det er ikke er å anbefale å la hunden ha fri tilgang til tørrfor...

nå er ikke jeg noen ekspert på dette.... men dette er grunnene som det argumenteres med:

- hunden blir matlei av å ha muligheten til å gå å små spise hele tiden

- Det er unaturlig for hunder å små spise hele tiden, de bør bygge seg opp litt sult.

- Det blir vanskeligere å trene en hund som konstant er mett

- Det er ikke bra for tennene å ha konstante matrester i tennene...

Jeg ville satt ned for til hunden, gitt den 10 min til å spise, spiser den ikke så hadde jeg fjernet maten frem til neste måltid!

Skrevet

Jeg trodde det var allment kjent at man det er ikke er å anbefale å la hunden ha fri tilgang til tørrfor...

nå er ikke jeg noen ekspert på dette.... men dette er grunnene som det argumenteres med:

- hunden blir matlei av å ha muligheten til å gå å små spise hele tiden

- Det er unaturlig for hunder å små spise hele tiden, de bør bygge seg opp litt sult.

- Det blir vanskeligere å trene en hund som konstant er mett

- Det er ikke bra for tennene å ha konstante matrester i tennene...

Jeg ville satt ned for til hunden, gitt den 10 min til å spise, spiser den ikke så hadde jeg fjernet maten frem til neste måltid!

Veldig fint i teorien, men vanskelig å håndheve i praksis om du spør meg. Kan jo også legge til at snuppa på 7 har plettfrie tenner også. Hun burde egentlig vært både tykk, vanskelig å trene og ha dårlige tenner. Men neimen!

Nå er det ikke meningen å være stygg med deg eller noe, jeg vil bare ha frem at jeg tror det er viktig å finne det som fungerer for seg og ens egne hunder fremfor å stole blindt på teorier som det vel ikke egentig er forsket ordentlig rundt i utgangspunktet. Og jeg er i tillegg av den oppfatning at hunden tilpasser seg det du vil den skal tilpasse seg til stort sett. :)

Forøvrig har jeg en nattspiser. Hun spiser kun tørrfor på natta. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...