Lymfekreft

[Benedicte]

Noen som har vært borti dette hos hund?

Hva er prognosene når dette oppdages tidlig?

Hvilken effekt pleier cellegift å ha? Forlenge livet til hunden noen måneder, eller kanskje holde det i sjakk i mange år?

Leser at 10% blir kvitt kreften og 50% responderer på behandlingen, men vil gjerne ha personlige erfaringer.

Hunden er voksen, men ikke gammel, er godt trent og aktiv.

Diagnose er ikke stilt enda (biopsi er tatt og sendt til lab), men det mistenkes lymfekreft.

[KristinR]

Jeg kan ikke mye om lymfekreft. Men vet at den kommer i "ulike former". Jeg har kun kjennskap til hunder som har fått den aggressive formen. Og da har det gått veldig fort (en uke).

Men som sagt fins den i fler "utgaver".

[Hønemor]

Mine foreldre hadde en briard som fikk lymfekreft. Hun var åtte år gammel da hun fikk kreft, jeg mener hun levde et par måneder etter at diagnosen var stilt. Vi vurderte diverse behandlinger, men det endte med at hun kun fikk kortison - mener jeg. Det var søsteren min, som er veterinær, som ordnet med medisineringen. Hunden var i brukbar form helt til kvelden før hun døde, dvs at hun gikk daglige turer, ville være med ut og travet på turene. Hun ble veldig dårlig en kveld, søsteren min skulle avlive henne dagen etter, men rakk ikke frem... Hunden døde den natten. Det hele var fryktelig trist. Mistanken om lymfekreft dukket opp ved at hun hadde veldig opphovnede lymfeknuter...

[Guest Snusmumrikk]

Forrige hunden min hadde lymfekreft (fikk det da hun var 8 år gammel), og vi valgte å behandle. Etter første cellegiftkuren var hun ekstremt mye bedre, etter andre var hun symptomfri. Vi fullførte kuren og hun var helt frisk i over ett år. Da fikk hun en ny aggressiv kreftform som spredde seg fort, og hun ble veldig fort veldig dårlig og fikk slippe. Hunden min fikk et helt år som helt frisk av behandlinga. Hun ble heller ikke spesielt dårlig av selve cellegiften, unntatt første behandlinga. Hun var strålende fornøyd hver gang vi tok henne med til veterinærhøgskolen Så om jeg hadde fått en hund med samme kreftform og samme sansynlighet for å bli frisk, så ville jeg definitivt behandla igjen. Men ikke all lymfekreft er lik, så hva som var rett på min hund trenger ikke være rett for andre. Jeg ville ikke gjort det om livskvaliteten hennes det ekstra året hun fikk ikke hadde vært god. Det er også en dyr behandling, så om hunden ikke er forsikra er det mye penger.

Edit: Er det Cita?

Endret 1. Mars 2012 av Snusmumrikk

[Benedicte]

Tusen takk for svar

Nei, det er ingen av mine hunder! Hadde det vært Cita, eller noen av de andre, så hadde jeg vært hysterisk og hadde ikke klart å sitte på Sonen.

Men det er en av mine beste venninner sin fuglehund...

[PsychoLynx]

Dra opp igjen denne tråden jeg, Benedicte.... Hvilke symptomer hadde disse hunden? Og Hva skjedde videre osv?

[Ross]

Hadde nettop en dvergschnauser som vi måtte ta nå for tre uker siden pga lymfekreft.

Symtomer..

Litt vansklig å si fordi hunden gikk i fra å være glad og våken til å spy og ikke ville spise, hun drakk enormt også. Hos dyrlegen trodde de det var lever betennelse pga skyhøye lever verdier, hun fikk drypp pga uttørring en dag. Dagen etter var hun helt slapp og spøy fortsatt. Sjelven og utafor. Tissa inne.

Dro t dyrlegen igjen å tok fler prøver, fikk beskjed om å ta hun med t vetrinærhøyskolen for vidra behandling. Vi viste da ingenting om at dette var kreft, vi hadde fått forespeilet leverbetennelse.

Inne på. Vet.høyskolen ble hun innlagt, hun skulle få mat og pencelin intravinøst for å få fortest mulig bedring på lever. Etter dag nr to ringte de til oss å sa at hun ikke var noe bedre og at vi burde vurdere om vi skulle fortsette behandlingen. Men pga tidligere erfaring med syk hund og da følte vi at vi behandlet og håpet allt for lenge så valgte vi nå å avslutte for lille lotus. Et utrolig vansklig valg, hun var bare 7år og fra å være frisk å til dødssyk gikk det kun 5 dager.

Valget var helt rett innså vi da vi møtte en meget sliten hund på vet.høyskolen, det var så vondt å ta valget men alikavel så rett.

De var flinke på vet.høyskolen,vifikk god tid til å ta forvell.. Vi klappet hun, nusset hun og hadde med yndlingsleken hennes. Hun kvikknet noe til da hun oppdaget det var meg og mamma som var der, et lite logger me halen fra en sliten kropp.

Vi valgte å obdusere hun fordi vi tidligere også har hatt dvergschnauzer med lever problemer... Men til vår store overaskelse var dette ikke lever som var sykdommen men asså lymfekreft, aggresiv form som hadde spredd seg ftil de andre organene i stor fart. Bukspyttkjertelen hadde sluttet å virke og etter det tok hvert organ sakte men sikkert kvelden...

Stakkars lille lote-poten våres, jeg tror ikke hun hadde det veldig vondt i å med hun fikk smertestillende hver dag men jeg VET at hund og kreft er det ingenting å spøke med. 5dager var allt som skulle til på forskjellen fra liv til død..... Det er enda godt man ikke vet hva morgendagen bringer og husk å sett pris på hvert minutt vi er heldige å få tilbringe med hunden våres...

[HeidiW]

Det var min hund som de hadde mistanke om lymfekreft. Det ble en operasjon der vi opererte ut ene lymfen. Den og en vevsprøve til ble sendt til nvh. Der kunne de ikke fortelle meg noe annet en at det var overaktivitet i cellene, og de ville jeg skulle komme inn med hunden for nærmere undersøkelse (Takk til Benedicte som jeg fikk overnatte med og ble med meg igjennom alt dette).

Det ble de tatt en del prøver som ble sendt videre til usa, og til en lymfekreft forsker der. Heller ikke der fikk jeg noe endelig svar. Så konklusjonen her er at det er noe som ikke er som det skal, men det er ikke ondartet kreft, enda hvertfall. Dyrlegen sa jeg måtte forbrede meg på å miste hunden kanksje innen 2 mnd. Dette er nå over ett år siden. Hun har fortsatt hovne lymfer, men det ligger stabilt.

Jeg drar inn for å sjekke hunden hver 6 mnd. Er ekstra påpasselig når det kommer til sykdom osv. Etter dette har hun hatt livmorsbetennelse og vært forkjølet engang. (Har blitt veldig hønemor og ser etter symptoner hele tiden) Eneste som er skummelt med dette nå er hvis det utvikler seg og blir ondartet, eller hvis lymfen imellom lungene hovner voldsomt opp. Dette vil da presse mye, og skape pusteproblem osv.

[PsychoLynx]

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn

[HeidiW]

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn

Det var jo enda godt Unner ikke engang min verste fiende den usikkerheten som fulgte med under hele prossesen.

Hos henne er det alltid store lymfekjertler, men følger nøye med forandringer der også. Bedre å sjekke engang for mye enn forlite hvertfall!