Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...

i NKK får man ikke det. Der skal innavlsgraden være lavere enn 25% uansett hvordan den er oppnådd. Og anbefalingen sier under 12,5% (tolker det som det er en tillatt gråsone mellom 12,5% og 25%). Forstår at enkelte raser med svært få individer er oppe i disse tallene, men alle andre raser burde uten problemer holde seg på et lavere tall enn dette.

Værkullet mitt har en COE på 1,2% over 7 gen. 0,2% på 5 gen. og jeg har ikke engang tatt med COE i vurderingen av partner. Så vanskelig med lav COE (fra 4% og ned) hos SH er det ikke!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Hear hear!

Noen ganger skulle jeg ønske at hundeavl var mer som kaninavl. Der driver de også med stamtavler og slikt, men det er ikke lukket. Ergo, man kan blande inn andre raser i rasen man holder på med og likevel stille ut avkommene på utstilling. Så lenge kaninen er rasetypisk for rasen den stilles ut som så kan den gjøre det bra, uavhengig om tipptippoldefaren var en annen rase.

Selv om man helsetester i ett bankende kjør så graver man jo sin egen grav når det gjelder genetisk mangfold. Jeg har sett gjennom en rekke raser på mate select nå, det er jevnt rimelig høyt, og f.eks. cesky terrier ligger på 24,4% i snitt når det gjelder COI. Det gjelder jo bare de siste 10 generasjonene, hvem vet hva man finner om man leter lengre bak?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...