In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV

[Turb]

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

[meika]

Nå har youtube filmene blitt sperret pga. opphavsrett. Noen som har noen andre alternativer? (kan ikke laste ned pga. sperre på internetttilkoblinga)

[Snøfrost]

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...

i NKK får man ikke det. Der skal innavlsgraden være lavere enn 25% uansett hvordan den er oppnådd. Og anbefalingen sier under 12,5% (tolker det som det er en tillatt gråsone mellom 12,5% og 25%). Forstår at enkelte raser med svært få individer er oppe i disse tallene, men alle andre raser burde uten problemer holde seg på et lavere tall enn dette.

Værkullet mitt har en COE på 1,2% over 7 gen. 0,2% på 5 gen. og jeg har ikke engang tatt med COE i vurderingen av partner. Så vanskelig med lav COE (fra 4% og ned) hos SH er det ikke!

[Guest Snusmumrikk]

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

[Argyr]

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

[Artemis]

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Hear hear!

Noen ganger skulle jeg ønske at hundeavl var mer som kaninavl. Der driver de også med stamtavler og slikt, men det er ikke lukket. Ergo, man kan blande inn andre raser i rasen man holder på med og likevel stille ut avkommene på utstilling. Så lenge kaninen er rasetypisk for rasen den stilles ut som så kan den gjøre det bra, uavhengig om tipptippoldefaren var en annen rase.

Selv om man helsetester i ett bankende kjør så graver man jo sin egen grav når det gjelder genetisk mangfold. Jeg har sett gjennom en rekke raser på mate select nå, det er jevnt rimelig høyt, og f.eks. cesky terrier ligger på 24,4% i snitt når det gjelder COI. Det gjelder jo bare de siste 10 generasjonene, hvem vet hva man finner om man leter lengre bak?