Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...

i NKK får man ikke det. Der skal innavlsgraden være lavere enn 25% uansett hvordan den er oppnådd. Og anbefalingen sier under 12,5% (tolker det som det er en tillatt gråsone mellom 12,5% og 25%). Forstår at enkelte raser med svært få individer er oppe i disse tallene, men alle andre raser burde uten problemer holde seg på et lavere tall enn dette.

Værkullet mitt har en COE på 1,2% over 7 gen. 0,2% på 5 gen. og jeg har ikke engang tatt med COE i vurderingen av partner. Så vanskelig med lav COE (fra 4% og ned) hos SH er det ikke!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Hear hear!

Noen ganger skulle jeg ønske at hundeavl var mer som kaninavl. Der driver de også med stamtavler og slikt, men det er ikke lukket. Ergo, man kan blande inn andre raser i rasen man holder på med og likevel stille ut avkommene på utstilling. Så lenge kaninen er rasetypisk for rasen den stilles ut som så kan den gjøre det bra, uavhengig om tipptippoldefaren var en annen rase.

Selv om man helsetester i ett bankende kjør så graver man jo sin egen grav når det gjelder genetisk mangfold. Jeg har sett gjennom en rekke raser på mate select nå, det er jevnt rimelig høyt, og f.eks. cesky terrier ligger på 24,4% i snitt når det gjelder COI. Det gjelder jo bare de siste 10 generasjonene, hvem vet hva man finner om man leter lengre bak?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...