Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...

i NKK får man ikke det. Der skal innavlsgraden være lavere enn 25% uansett hvordan den er oppnådd. Og anbefalingen sier under 12,5% (tolker det som det er en tillatt gråsone mellom 12,5% og 25%). Forstår at enkelte raser med svært få individer er oppe i disse tallene, men alle andre raser burde uten problemer holde seg på et lavere tall enn dette.

Værkullet mitt har en COE på 1,2% over 7 gen. 0,2% på 5 gen. og jeg har ikke engang tatt med COE i vurderingen av partner. Så vanskelig med lav COE (fra 4% og ned) hos SH er det ikke!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok jeg ble nesten litt satt ut jeg for jeg sjekka tolleren og der lå COE på 2.4%, det er veldig mye snakk om at tolleren er veldig innavla - blir forvirret kjenner jeg, for jeg hadde nesten forventet at den var mye höyere...

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går på hvor mange generasjoner man går tilbake. Når tollern har en gjennomsnittlig innavlsgrad på 2,4 % er det på et visst antall generasjoner tilbake. Akkurat hvor mange de regner på her er jeg ikke sikker på, men 5 kanskje? 2,4 % er jo bra, det viser at de ikke driver med mye innavl nå. Men det som sies om at tollern har ekstremt liten genetisk variasjon går mye lenger tilbake. Om man starter en ny rase med f.eks. 10 individer, vil det etter 100 år kunne være ekstremt mange hunder i denne rasen. Man kan sjekke stamtavla til to hunder ganske mange generasjoner tilbake, ikke finne noen hunder som går igjen og så parre disse hundene og få innavlsgrad 0 på si 7 generasjoner tilbake. Innavlsgraden er null på de generasjonene, men den genetiske variasjonen i hundene er allikevel ikke større enn de 10 opprinnelige individene som danna rasen (litt forenkla).

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.

Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..

Hear hear!

Noen ganger skulle jeg ønske at hundeavl var mer som kaninavl. Der driver de også med stamtavler og slikt, men det er ikke lukket. Ergo, man kan blande inn andre raser i rasen man holder på med og likevel stille ut avkommene på utstilling. Så lenge kaninen er rasetypisk for rasen den stilles ut som så kan den gjøre det bra, uavhengig om tipptippoldefaren var en annen rase.

Selv om man helsetester i ett bankende kjør så graver man jo sin egen grav når det gjelder genetisk mangfold. Jeg har sett gjennom en rekke raser på mate select nå, det er jevnt rimelig høyt, og f.eks. cesky terrier ligger på 24,4% i snitt når det gjelder COI. Det gjelder jo bare de siste 10 generasjonene, hvem vet hva man finner om man leter lengre bak?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...