Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker. Problemet med dette er at han løper mot folk som beveger seg fort, sykler, aker, går på ski eller lignende og bjefer som en gal mot dem og hopper og spretter rundt bena deres når han går løs. Er han i bånd får han ikke gjort dette så da bjeffer han så og si aldri. Da går han bare forbi eller stopper opp og ser på. Lurer veldig på hvordan jeg skal bli kvitt denne bjeffingen fordi jeg kan jo ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot forbipasserende. Jeg får heller ikke kalt ham inn når han hopper og bjeffer sånn mot folk. Har begynt å gi godbiter til alle som vil hilse på ham slik at han skal synes det er stas å hilse på folk, men det har ikke hjulpet særlig mye. Han tar godbiten men er fortsatt like uinteressert i å bli klappet på og hilst på av fremmede. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få bort bjeffingen?

Skrevet

Du har helt rett: Du kan ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot møtende!

Meld deg på kurs for å få hjelp med problemet dersom du ikke makter løse dette selv. Løse gneldrende hunder er en uting og en dag kan du risikere at det går ille.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke slipp han løs der du kan møte folk om han bjeffer på dem. Hvorfor han bjeffer spiller ingen rolle. Folk blir redde selv om det er en liten hund og han får enda flere dårlige erfaringer. Du har nok rett i at det er usikkerhet som ligger i bunn, men det gjør det ikke greit å ha hunden løs uten kontroll.

Jeg ville starta med å alltid ha på bånd der det er folk.

Samtidig ville jeg jobba mye med innkalling og lære han å gå ved fot med kontakt (både i bånd og løs). Overtren det så han er 100% sikker på hva han skal gjøre og klarer begge deler i alle miljøer og situasjoner uten folk. Når du er helt sikker på at han hører på deg der det ikke er folk (og der det er folk i bånd/langline) kan du prøve med han løs. Kommer det folk kaller du han inn og ber han gå fot forbi folka. La han slippe å hilse på dem i den situasjonen (det er bare å si nei om noen spør om å hilse). Belønn masse når han kommer og går pent.

Blir han tryggere av å få godbiter av fremmede dere møter? Hvis han gjør det, ville jeg fortsatt med det parallelt (ikke samtidig som du har kalt han inn og bedt han gå pent, men i andre situasjoner). Gi han positive opplevelser med fremmede mennesker. Hvis ikke ville jeg latt han slippe å forholde seg til alle dere møter jeg. Han trenger jo ikke hilse på alle, bare han kan oppføre seg pent rundt dem og passere. Kanskje han syns det er litt godt å slippe å forholde seg til dem hele tida? Få en enkel beskjed (innkalling og fot) og følg den istedenfor å måtte håndtere det skumle hver dag? Jeg tror det kan gi en form for trygghet for veldig mange redde hunder.

Sladetrening (kindereggøvelsen) kan også være en fin metode, men den krever også at du holder han i bånd til du har kontroll.

Skrevet

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker.

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Nå står det i rasestandarden at de skal være reserverte, ikke redde. Oppførselen TS sin hund viser er redsel/usikkerhet, ikke reserverthet. En reservert hund er trygg, men uinteressert i fremmede. Desverre er nok hverken hun eller du de eneste som har sheltier som bikker over fra reservert til usikker :no: En reservert hund vil ikke ha behov for å løpe usikker og bjeffende mot folk (jage dem vekk?). Den vil ikke ha noen interesse av å gå bort, men den lar seg håndtere og hilse på av fremmede, selv om det ikke betyr noe for den.

Men at hunden ikke trenger hilse på alt og alle er jeg helt enig :)

Skrevet

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Og det du siterte beskriver en usikker hund, ikke en reservert. En hund som løper mot fremmede; den er tydeligvis nysgjerrig på den av en eller annen grunn. Den spretter unna når de tar kontakt. Innimellom tør den strekke jeg fram og snuse kjapt på en hånd. Syns du det er en beskrivelse av en trygg, men uinteressert hund? TS beskriver forøvrig selv adferden som usikker (i sitatet ditt).

Skrevet

Ja sheltien er jo reservert som MiO sier :) Men det at han ikke hopper opp i fanget på fremmede gjør meg ikke noe. Han snuser på folk som vil hilse, men vil ikke la seg klappe noe særlig på, unntatt hvis han distraheres av noe da... :P Da er det greit at de tar på ham fordi fokuset er et annet sted.. Ellers viker han bare unna da hvis de bøyer seg ned for å ta på ham (og selvfølgelig må alle bøye seg ovenfra og ta hånden over hodet som hunder gjerne ikke liker.... :icon_confused: ) og det er jo greit nok. Ser ikke nødvendigvis på dette som usikkerhet da han snuser på alle som strekker ut en hånd. At han snuser og ikke er interessert i noe mer er vel ganske vanlig sheltie-oppførsel, men det at han løper bort til folk i fart når han er løs er absolutt ikke bra og det tror jeg skyldes usikkerthet. Han har blitt sosialisert mye fra uke 1 og er med over alt i byen og på buss/t-bane, og til og med på jobb i dyrebutikk. De fire første ukene var jeg i praksis på en ungdomskole og han var med dit også så folk har hatt møtt over alt i alle farger, aldere og fasonger fra første uken hos meg. Synes egentlig at han har vært nysgjerrig hele tiden og han vil bort og hilse på de fleste, men det stopper liksom med snusingen på hånden.

Kindereggmetoden så veldig bra ut, men siden hunden bare er 6 mnd er han ikke veldig godt trent i å gå med kontakt eller å gå fot. Vi skal melde oss på et kurs i kontakt og hverdagslydighet nå til våren da :)

Har mest lyst å løse problemet ved roten da og få ham til å ignorere folk som kommer i fart når han går løs slik han gjør når han er i bånd. Kindereggmetoden vil sikkert kunne gjøre dette etterhvert, men kanskje det finnes andre metoder også?

Tror også at kanskje noe av bjeffingen stammer fra instinktet med å varsle på fremmede som kommer. Bjeffingen er værst hvis han er løs i bakgården og det kommer noen som skal inn eller ut. Har måttet slutte å la han få gå løs på den store fine gressplenen der i tilfelle det kommer noen som skal inn eller ut og det er litt kjedelig.

Noen som har opplevd slik usikkerhet hos valp som har forsvunnet når hunden ble voksen? Hører mange sier "det vokser han av seg" også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...