Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt til blods av hund


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det strider mot rasenes natur at de skal angripe mennesker, de er fremavlet bevisst for å like mennesker, men det har sikkert ikke du fått med deg innimellom tiden du har brukt på å bygge opp fordommene.

Det hadde tydeligvis ikke denne korthårede, muskuløse hunden fått meg seg heller...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det dypt? Jeg ble bitt ganske dypt i armen en gang, men ble ikke anbefalt å sy. Det samme gjelder vel i de fleste hundeslåsskamper - hundene anbefales ikke å sy ved dype sår. Stivkrampebakterien er en av de bakteriene som trives veldig godt i slike lukkede sår uten oksygen.

Var ikke så ille med meg, gikk fint an å ikke sy, selvom ene legen tydeligvis anbefalte det (men tror som sagt det bare var snakk om et sting for å holde såret sammen for å gro raskere.)

Hunden slapp ikke like billig unna, måtte sy i buken og nakke, 7 sting tilsammen om jeg husker riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde tydeligvis ikke denne korthårede, muskuløse hunden fått meg seg heller...

Nå vet både du og jeg svært lite om hva som har skjedd, og forsåvidt også om hva slags hund det faktisk var..

En slik korthåret amerikansk bulldog med pitbullutseende kan jo være beskrivelse på alt mulig. Inkludert vår rase faktisk.

Vi vet heller ikke hva som faktisk skjedde, vi vet bare utfallet.

Det kan utmerket godt være at hunden forsøkte å angripe hunden hennes, og ved et uhell kom til å bite dennes eier.

Det er selvsagt ikke greit, men det bidrar uansett ikke til noe som helst positivt å henge ut rase, type osv i media.

Selv har jeg blitt bitt av hund flere ganger, det har vært flere forskjellige raser involvert. En av gangene mistenker jeg at jeg var målet, de andre gangene har det helt klart vært hunden som har vært målet, og jeg har blitt truffet ved et uhell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om hunden mente eller ikke mente å bite henne, men hunden hennes. Vil jeg si at en hund som løper bort til en annen hund eller person å gjør noe sånt ikke er helt go. Man skal da kunne gå ute med hunden sin uten å måtte være redd for at hunde ens eller en selv skal bli skadet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen tvil om at det mangler kontroll på hunden her.

At en hund flyr på en annen er ikke noen unormal ting, det er slagsmål mellom hunder flere ganger om dagen i Oslo.

De bakenforliggende årsakene her kan uansett ingen av oss uttale seg om, siden vi ikke vet noe som helst om saken egentlig.

Vi vet jo egentlig ikke hvilken hund som bet dama en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet både du og jeg svært lite om hva som har skjedd, og forsåvidt også om hva slags hund det faktisk var..

En slik korthåret amerikansk bulldog med pitbullutseende kan jo være beskrivelse på alt mulig. Inkludert vår rase faktisk.

Vi vet heller ikke hva som faktisk skjedde, vi vet bare utfallet.

Merkelig nok hadde jeg ikke brydd meg så mye om hvorfor, hvis jeg hadde blitt angrepet og bitt av en fremmed hund ute av eiers kontroll...

Eller hva hvis det hadde vært en 12åring ute med familiens soffadegge?

Det er jo ingen tvil om at det mangler kontroll på hunden her.

At en hund flyr på en annen er ikke noen unormal ting, det er slagsmål mellom hunder flere ganger om dagen i Oslo.

De bakenforliggende årsakene her kan uansett ingen av oss uttale seg om, siden vi ikke vet noe som helst om saken egentlig.

Vi vet jo egentlig ikke hvilken hund som bet dama en gang..

Da lurer jeg på hva slags hunder (og eiere) du omgås, for det er slett ikke dagligdags der jeg vanker, i Oslo eller andre steder.

Jeg har faktisk opplevd dette selv én gang i Oslo - en annen (og ja; en stor, korthåret og muskuløs hund) kom løpende og uprovosert fløy rett på min hund, og jeg ser det overhode ikke som normal oppførsel. Jada, det hender at hunder som omgås krangler, men dette var på ingen måte slik. Vi var to voksne mennesker, eieren løftet ikke en finger, som strevde i flere minutter for å få av den andre hunden, mens min egen skrek og skrek - det var, uten flere detaljer, en svært ubehagelig opplevelse.

Heldigvis ble ingen av oss tobeinte bitt i tumultene, og jeg gjorde ingen antydning for å få den andre avlivet - den avgjørelsen hadde damen heldigvis vett til å gjøre selv, etter at den hadde gjentatt dette både før og etter at min hund ble angrepet. Dog er jeg helt enig i hennes avgjørelse, uten å vite noe som helst om eventuelle bakenforliggende årsaker...

Og den siste setningen din gidder jeg ikke engang kommentere. For å sitere en annen aktiv forumgjenger "det blir for dumt".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen tvil om at det mangler kontroll på hunden her.

At en hund flyr på en annen er ikke noen unormal ting, det er slagsmål mellom hunder flere ganger om dagen i Oslo.

De bakenforliggende årsakene her kan uansett ingen av oss uttale seg om, siden vi ikke vet noe som helst om saken egentlig.

Vi vet jo egentlig ikke hvilken hund som bet dama en gang..

At hunder krangler er en ting. Å en helt annen sak.

Er stor forskjell på en krangel og å bli flydd på! Rett og slett angrepet.

At en hund bare løper bort å flyr på en annen er IKKE normalt, eller noe man skal trenge å oppleve da man er ute å går.

Hadde en hund bare kommet løpende og flyd på Cazo så hadde ikke den hunden eller eieren fått mye nåde fra min side.

Å hadde Cazo gjort noe sånt hadde ikke hatt fått mye nåde heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en liten krølltopp som bedriver slik sport om han får anledning - fly bort og hoppe i nakkegrep, uten forvarsel. Tenåringskrølle med mangel på grensesetting. Merkelig nok har han ikke kommet i avisen, og avliving har heller aldri vært truet med eller drøftet... Lurer på om det kan ha noe med at han ikke er korthåret og har kraftig glisetryne??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en liten krølltopp som bedriver slik sport om han får anledning - fly bort og hoppe i nakkegrep, uten forvarsel. Tenåringskrølle med mangel på grensesetting. Merkelig nok har han ikke kommet i avisen, og avliving har heller aldri vært truet med eller drøftet... Lurer på om det kan ha noe med at han ikke er korthåret og har kraftig glisetryne??

Kanskje fordi resultatet av Krølle sin adferd ikke resulterer i dype rifter som må sys med x antall sting hos veterinær?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...