Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Baby, min Grand Danois er fæl til å boffe på lyder. Om hun hører mennesker utenfor vinduet, noen går i trappa (jeg deler inngang med naboen) osv.

Hvordan kan man best mulig trene bort dette? Om jeg ikke sier ifra til henne så går det som regel over til ordentlig bjeffing.

Hun er forøvrig 16 mnd gammel.

Skrevet

Dette handler mye sannsynlig om varsling. Om du gjør et helt spetakkel ut av det når bikkja varsler, risikerer du å forsterke dette (du "bekrefter" på en måte at det er noe å si fra om). Gaia gjør også dette (boffer og snøfter), og i en tid nå har vi prøvd å gjøre absolutt ingenting ut av det (med mindre hun går over i voldsom bjeffing og gauling). Overser henne fullstendig og fjerner oss hvis mulig. Tanken er at det å varsle ikke skal gi henne noen form for effekt eller tilbakemelding, og at det da etter hvert skal bli uinteressant. Så langt aner vi en liten bedring, men det er vel tidlig å kalle det suksess.

Dessuten, bikkja er 16 mnd, mye av den tøysete atferden disse søtingene holder på med i den alderen, forsvinner nesten av seg selv.

Skrevet

Ja jeg har jo tenkt at dette må være varsling, at jeg faktisk kan gjøre det verre ved å si ifra til henne har jeg ikke tenkt over.

Så da kan det være verdt å bare prøve å ignorere så mye som mulig da faktisk?

Skrevet

For oss virker det å være en løsning ja. Det er ikke dermed sagt at det er en universalfix, men jeg hadde villet prøve det ut om jeg var deg. Tanken er enkel - å varsle er ingen vits, for ingen bryr seg. Men gi det mer enn et par dager da.

Skrevet

Jepp, da skal vi prøve det. :)

Hvor lenge har dere drevet med det? Og etter hvor lang tid syns du det begynte å bli bedre?

Skrevet

"Noen uker" er vel det mest presise svaret jeg kan gi på begge spørsmålene tror jeg.. :P

Hvor lang tid det tar, vil nok være litt avhengig av hvor "inngrodd" denne vanen er, tenker jeg. Men jeg ville forventet å merke resultatet etter ei ukes tid i alle fall. Men det er vanskelig å si ...

Skrevet

He he, den "boffing" høres veeldig kjent ut. :w00t:

Vår GD er 20 mndr, og "boffer" i perioder til forskjellige lyder. Det kan være lyder vi mener at han egentlig burde kjenne, eller så er det jo alltid en mulighet for at han hører noe som ikke når våre ører...

Vi har valgt å overse ham når han "boffer". Det vil si han får lov til å si i fra et par ganger, så har vi sagt "Bra! Flik gutt!" og så ignorert ham etterpå. Og det har funket! Han tok det ganske kjapt, men får samtidig lov til å varsle hvis det kommer fremmede. (Praktisk, siden han er "vaktsjef" når huset er tomt, og "barnevakt" innimellom). :innocent:

Gi det en uke eller to, men bestem deg uansett på forhånd for hvilken "metode" du vil bruke, slik at du kan være konsekvent! :thumbs:

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...