Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var tankespinnet satt i gang igjen. Ny hund


Rocket
 Share

Recommended Posts

Kunne dalmatiner passet hos meg tror dere?

Nå har jeg bare lest det første innlegget, så kanskje det har kommet andre kriterier til. Men utifra det så ja, det tror jeg absolutt :-) Bare husk å test om du tåler den skikkelig, har et par venninner som reagerer veldig på Casper. Men de er og veldig allergiske mot endel ting da (selv om de har toller, som faktisk går ganske greit.) Du får si fra om du er i Trondheim, så kan du få gni nesen i Casper :lol: Jeg har aldri reagert på dyr før, men jeg merker faktisk at det kan klø litt i øynene noen ganger om jeg er veldig tett oppi ham (og det er jeg jo omtrent hele tiden :P ), men det varierer og veldig egentlig, tror det har litt med sesonger å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror du kunne trivdes godt med en prikk!

De er fantastiske hestehunder, og de har en eller annen innebygget forståelse for hvordan man oppfører seg i stall og på tur med hest. Herlig! :D Ellers er de litt surrete, men de er stort sett alltid veldig førerorienterte. De er liksom en super potet som gjør det meste bra, men som gjør lite ekstaordinært fantastisk når det kommer til forskjellige konkurranse-grener. Jeg er helt stupforelsket i rasen, og synes det er kjempegøy å ha en hund som kan være med over alt og som ikke krever at jeg bruker hele livet mitt på ham, liksom...! Haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere DS som går høyere klasser lydighet, men nei, de er ikke like førervare som endel i gr 1. Agility er det nå flere og flere her i Norge som konkurrerer (med forskjellige resultater og ambisjoner såklart). Pga en veldig sunn anatomi holder de lenge - f eks ble en DS på 8 år nr 11 i NM på Lillestrøm i november. Smula her snur på en femøring når jeg kaller henne inn - Freya kan ta seg litt bedre tid, men kommer greit på innkalling. Freya kunne også nådd høyt i LP om jeg bare hadde hatt interessen for å pirketrene...

Aha takker for svar :)

Nå har jeg bare lest det første innlegget, så kanskje det har kommet andre kriterier til. Men utifra det så ja, det tror jeg absolutt :-) Bare husk å test om du tåler den skikkelig, har et par venninner som reagerer veldig på Casper. Men de er og veldig allergiske mot endel ting da (selv om de har toller, som faktisk går ganske greit.) Du får si fra om du er i Trondheim, så kan du få gni nesen i Casper :lol: Jeg har aldri reagert på dyr før, men jeg merker faktisk at det kan klø litt i øynene noen ganger om jeg er veldig tett oppi ham (og det er jeg jo omtrent hele tiden :P ), men det varierer og veldig egentlig, tror det har litt med sesonger å gjøre?

Ja, jeg tror du kunne trivdes godt med en prikk!

De er fantastiske hestehunder, og de har en eller annen innebygget forståelse for hvordan man oppfører seg i stall og på tur med hest. Herlig! :D Ellers er de litt surrete, men de er stort sett alltid veldig førerorienterte. De er liksom en super potet som gjør det meste bra, men som gjør lite ekstaordinært fantastisk når det kommer til forskjellige konkurranse-grener. Jeg er helt stupforelsket i rasen, og synes det er kjempegøy å ha en hund som kan være med over alt og som ikke krever at jeg bruker hele livet mitt på ham, liksom...! Haha!

Så kjekt at intrykket mitt om dalmisen stemmer! :D Skikkelig testing er absolutt et must ja, har veldig svake reaksjoner enn så lenge og ikke særlig kraftig allergi (lite, men målbar). Eneste reaksjonen jeg har hatt til nå er nysing og eventuelt kløing i øyne, merker spesielt at jeg reagerer på valpepels ala BC, sånn skikkelig fluffy ull pels, da klør jeg i øynene.

Om jeg skal til Trondheim skal jeg skrike ut :D Casper er jo bare såååå nydelig :wub: har vært avstandsforelsket i ham leeeenge.

Det at de er hestehunder er en av grunnene til at jeg tenkte de kanskje kunne passe :D Surrete går fint, det er jeg vandt til med beaglen, fineste lille vimsehodet det :wub:

Kjenner jeg ble skikkelig glad nå altså! Dalmisen virker som min type hund, eneste jeg var usikker på var om ikke aktivitetsnivået mitt passet den eller ikke. Tusen takk for innspill dere! :D

RED: Vet dere forøvrig om flinke oppdrettere i rogalands området jeg kan kontakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tror jeg aktivitetsnivået passer ganske greit, men som du jo vet er det stor forskjell på å rusle i bånd på fortauet mot å løpe en time i skogen, så det er selvsagt viktig med litt variert aktivitet, etterhvert jogging/sykling/trekking etc, noe dere synes er gøy. Jeg f.eks synes kickbike er den ultimate måten å få brukt ham skikkelig på. Som unghunder kan de være riktig så aktive, men det gjelder jo uansett rase egentlig.

Casper synes hester er utrolig morsomme og veeeldig skumle på samme tid. Så han går imot dem med skrekkblandet fryd. Men finner han en godlukt og glemmer at han er rundt hester så kan han godt gå imellom bena på dem omtrent, teitingen :P Men han er ikke vant til hester da, er sjeldent han møter noen, så det har jo med tilvenning å gjøre. Har inntrykk av at det er en ypperlig hestehund, men den er jo ikke født hestevant, det er jo hva du gjør det til selv i oppveksten :-)

Skal vi se... Dalmahay holder vel til i rogaland om jeg ikke tar feil. Hun har sitt første kull nå, med helbror til Casper som far faktisk :-) koselig dame, hun lar deg sikkert få stikke nesen i litt pels og sånn :Dhttp://www.solaprikkene.net/24500725

Ta en titt under linker her http://www.dalmatinerklubben.no/ så finner du liste over hjemmesidene til oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt tror jeg aktivitetsnivået passer ganske greit, men som du jo vet er det stor forskjell på å rusle i bånd på fortauet mot å løpe en time i skogen, så det er selvsagt viktig med litt variert aktivitet, etterhvert jogging/sykling/trekking etc, noe dere synes er gøy. Jeg f.eks synes kickbike er den ultimate måten å få brukt ham skikkelig på. Som unghunder kan de være riktig så aktive, men det gjelder jo uansett rase egentlig. Casper synes hester er utrolig morsomme og veeeldig skumle på samme tid. Så han går imot dem med skrekkblandet fryd. Men finner han en godlukt og glemmer at han er rundt hester så kan han godt gå imellom bena på dem omtrent, teitingen :P Men han er ikke vant til hester da, er sjeldent han møter noen, så det har jo med tilvenning å gjøre. Har inntrykk av at det er en ypperlig hestehund, men den er jo ikke født hestevant, det er jo hva du gjør det til selv i oppveksten :-) Skal vi se... Dalmahay holder vel til i rogaland om jeg ikke tar feil. Hun har sitt første kull nå, med helbror til Casper som far faktisk :-) koselig dame, hun lar deg sikkert få stikke nesen i litt pels og sånn :Dhttp://www.solaprikkene.net/24500725 Ta en titt under linker her http://www.dalmatinerklubben.no/ så finner du liste over hjemmesidene til oppdrettere.

Er mest vandt med båndturer frem til nå, rett å slett fordi jeg har hatt båndhund(ikke hatt fungerende innkalling). Målet er jo med nye hunden at den skal kunne gå løs og derav få brukt seg litt mer enn det en båndhund får. Sykkel i ny og ne bruker jeg også, så det skal gå helt fint, har en relativt ny fin terrengsykkel som skal kunne brukes de fleste plasser. Når jeg bare får den ned hit, fra ålesund :P Kickbike ser veldig intresangt ut, kan hende det blir mulighet for det i fremtiden.

Høres ut som beaglen min jo, hester er greie, men skuuuuumle Samtidig er det veeeldig godt å sove i høyet deres :P

Dalmahay hører til på sola ja, de har forøvrig fått ny side fant jeg ut: /www.kenneldalmahay.net Skal se om jeg ikke tar kontakt med henne, er jo ikke langt herifra så skulle fint være mulighet for meg å komme meg dit :)

Sorry for dobbelpost. Beklager om jeg er heeeeelt på viltspor her, har en del spørsmål :P

Hvilke sykdommer/tester burde jeg legge merke til hos rasen(Dalmatiner)? Fikk med meg fra den der pedigree dogs exposed at Dalmisen kan slite med noe uringreier? Er dette utbredt også i norge? Blir dette testet før avl på noen måte?

Er HD/AA noe rasen er utsatt for?

Kan rasen bli født/bli blind/døv pga mye hvit på kroppen? (Mener å ha lest noe om at hvite hunder kan være utsatt for dette)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke sykdommer/tester burde jeg legge merke til hos rasen(Dalmatiner)? Fikk med meg fra den der pedigree dogs exposed at Dalmisen kan slite med noe uringreier? Er dette utbredt også i norge? Blir dette testet før avl på noen måte?

Er HD/AA noe rasen er utsatt for?

Kopi av artikkel, rasepresentasjon fra NKK (pdf dokument åpnes)

"HELSE | Sammenliknet med de fl este

hunderaser er dalmatineren både mentalt og

fysisk en sunn hund. Som i alle store raser

finnes hofteleddsdysplasi også hos dalmatiner,

men i begrenset utstrekning. Ca 3-4% av alle

dalmatinere er døve ved fødselen. Dette er en

arvelig defekt, men seriøse oppdrettere sørger

alltid for at disse blir avlivet hos veterinær.

Døve hunder kan reagere ukontrollert på situasjoner

som er uproblematiske for hørende, og

skaper vansker for seg selv og eierne.

Dalmatinerens stoffskifte medfører at nyrene

skiller ut urinsyre, på samme måte som hos

mennesker og aper, men forskjellig fra de

fleste andre pattedyr. Det innebærer mulighet

for dannelse av urinstein i blæren. Noen hanhunder

får dette som et problem og enkelte må

da gå på medisiner. De aller fleste har ingen

urinsteinproblemer, men dalmatinere bør alltid

ha tilgang på vann og bør ikke fôres med høyproteinfôr

og heller ikke fôr basert på innmat.

Hudproblemer, ørebetennelser og allergier

finnes hos dalmatiner, som hos andre hunderaser,

men ikke i uforholdsmessig stor grad.

Øyesykdommer, som er et problem i mange

raser, finnes praktisk talt ikke hos dalmatiner.

Norsk Dalmatiner Klubb og klubbens avlsråd

har i alle år vært svært aktive når det gjelder å

unngå helseproblemer og redusere sannsynligheten

for at vi skal få nye arvelige sykdommer"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke sykdommer/tester burde jeg legge merke til hos rasen(Dalmatiner)? Fikk med meg fra den der pedigree dogs exposed at Dalmisen kan slite med noe uringreier? Er dette utbredt også i norge? Blir dette testet før avl på noen måte?

Er HD/AA noe rasen er utsatt for?

Kan rasen bli født/bli blind/døv pga mye hvit på kroppen? (Mener å ha lest noe om at hvite hunder kan være utsatt for dette)

HD er noe alle avlsdyr sjekkes for, og heldigvis er det ikke et veldig stort problem på rasen pr. i dag. AA er det vel ingen som har pr. nå tror jeg :)

Og ja, det fødes dessverre en del døve valper. Dette oppdages stort sett når de er 2-3-4 uker gamle, og disse valpene blir da avlivet. Det har ikke så mye med hvor mye hvitt de har på kroppen å gjøre (også tungt tegnede valper har vist seg døve). Blinde valper har jeg ikke hørt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er noe alle avlsdyr sjekkes for, og heldigvis er det ikke et veldig stort problem på rasen pr. i dag. AA er det vel ingen som har pr. nå tror jeg :)

Og ja, det fødes dessverre en del døve valper. Dette oppdages stort sett når de er 2-3-4 uker gamle, og disse valpene blir da avlivet. Det har ikke så mye med hvor mye hvitt de har på kroppen å gjøre (også tungt tegnede valper har vist seg døve). Blinde valper har jeg ikke hørt om.

Blinde dalmatinere har jeg heller ikke hørt om. Men det er som Pia sier noe døvhet. Men dette er jo ikke noe du som valpekjøper trenger tenke på.

Aha takker for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...