Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Helt hypotetisk: Hvor viktig er den første tiden etter man henter valpen (fra 8 uker)? Hva tenker dere om å la valpen være hos oppdretter til den er 3-4 måneder gammel?

Skrevet

Jeg tenker at for en normal valp så SKADER det ikke, så lenge oppdretter gjør en jobb med den valpen individuelt ift renslighet og sosialisering osv, men jeg kunne ikke tenke meg (hvis ikke det var spesielle grunner som gjorde det helt nødvendig) å vente så lenge, jeg er veldig glad for at jeg fikk Linux da han var 8 uker (og de andre hundene vi har hatt forsåvidt), for det skjedde så mye på de ukene fra 8 uker til 3-4 mnd ift tilknytningen til oss, sosialisering i vårt miljø osv, da han var 3-4 mnd var han allerede litt pubertal, så at vi fikk et godt grunnlag i forhold til læring og vårt forhold til han og motsatt allerede før det, tror jeg var ganske viktig. I tillegg er jo mange tisper ganske "ferdig" med valpene allerede før 8 uker, så i forhold til å være så lenge som mulig med mor/andre valper så har det jo i de tilfellene ikke sååå mye å si...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo helt an på hvordan valpen har det hos oppdretter.

Jeg tror forøvrig de færreste oppdrettere vil beholde et helt kull til de er 3-4 mnd :lol: Men hva er utgangspunktet for spørsmålet? En valp som av en eller annen grunn har blitt værende et par mnd ekstra hos oppdretter er neppe noe dårligere valg dersom oppdretter er flink med den og har tid til å ta den med seg rundt og begynne vanlig oppdragelse.

Skrevet

Selvsagt er denne tiden veldig, veldig viktig, men så lenge oppdretter har hjort en god jobb med valpen, sosialisert valpen i mange forskjellige situasjoner, sammen med noen snille barn, og forskjellige hunder og div. er det ikke et problem. Det kommer helt an på om oppdretter har gjort denne jobben og har hatt mulighet til det.

Min hund var selv 3 mnd. gammel da jeg fikk han, og han fantes ikke engstelig i noen som helst situasjon, sovnet med det samme på fanget i bilturen hjemover så det var tydelig at han var godt vant til å kjøre bil, absolutt ikke redd fremmede mennesker, nye situasjoner eller liknende. Men det kan jo hende jeg var heldig.

Skrevet

Jeg har hentet mine tre siste hunder da de var 8 uker gamle. De har da ikke hatt noen varige men av det, og alle sammen har vært og er trivelige hunder å ha med å gjøre, ute som inne og blant folk og fe.

Min første hund fikk jeg da hun var 6 uker gammel. Hun var også en trivelig hund. Den andre hunden jeg fikk var 12 uker, han var en mindre trivelig hund å ha med å gjøre. Samme rase som første hunden, men med to vidt forskjellige startpunkter i valpekassa ...

Skrevet

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Hvorfor trenger valpen å lære sitt og dekk og sånt? Så lenge den får være med folka rundt, håndteres og får oppleve litt hadde ikke jeg hatt noe problem med å ta over en 3 mnd gammel valp. Jeg tror den spesielle sosialiseringstreninga også er litt overdrevet. Så lenge valpen genetisk er bra mentalt og får være med litt rundt, helst uten støtte i oppdretterns andre hunder hele tida, så tror jeg det bør gå helt fint jeg :) Men en 3-4 mnd gammel valp som bare har sitti på kennelen, nei, det ville jeg ikke kjøpt. Men da er det sansynligvis ikke en oppdretter jeg ville kjøpt fra i utgangspunktet :hmm:

Edit: Hunden jeg har nå fikk jeg da han var 8 uker gammel. Han begynte ikke å lære sitt og dekk osv før han var 5-6 mnd gammel...

Endret av Snusmumrikk
Skrevet

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Skrevet

Selv klarer jeg ikke tanken på å la en valp være hos oppdretter lengre enn nødvendig. Men om oppdretteren gjør en god jobb, så er det jo egentlig ikke et problem. Jeg er nok bare litt skadet av at jeg selv allerede har "ødelagt" en hund, og ønsker å få alt rett denne gangen.

Skrevet

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Er dette en seriøs oppdretter (som jeg regner med) og som har mulighet til å ha valpen og sosialisere valpen i den halvannen måned som du ikke kan før du henter, er det ikke noe problem i det hele tatt, spør du meg.

Skrevet

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Lilli var hos oppdretter til hun var 11 uker, hun var den siste jenta som dro fra et kull på 13 små, da jeg ikke kunne få henne noe tidligere. Har likevel ikke hatt noe problem med noen ting som helst, vi knyttet bånd kjapt, og etter to dager gikk vi tur uten bånd, hun lystrer navnet sitt(som jeg selv valgte), hun var vant med halsbånd, og i det hele tatt har alt gått veldig bra. Hadde gjort det samme igjen uten å mukke. :) Så lenge selger er seriøs og bruker tid på valpen, så kan jeg ikke se at det er noe å tenke to ganger på dersom man har funnet valpen man vil ha.

Skrevet

Det blir ikke valp på oss fra kullet vi hadde i tankene da jeg startet denne tråden, men diskusjonen må gjerne fortsette på generelt grunnlag :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...