Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Helt hypotetisk: Hvor viktig er den første tiden etter man henter valpen (fra 8 uker)? Hva tenker dere om å la valpen være hos oppdretter til den er 3-4 måneder gammel?

Skrevet

Jeg tenker at for en normal valp så SKADER det ikke, så lenge oppdretter gjør en jobb med den valpen individuelt ift renslighet og sosialisering osv, men jeg kunne ikke tenke meg (hvis ikke det var spesielle grunner som gjorde det helt nødvendig) å vente så lenge, jeg er veldig glad for at jeg fikk Linux da han var 8 uker (og de andre hundene vi har hatt forsåvidt), for det skjedde så mye på de ukene fra 8 uker til 3-4 mnd ift tilknytningen til oss, sosialisering i vårt miljø osv, da han var 3-4 mnd var han allerede litt pubertal, så at vi fikk et godt grunnlag i forhold til læring og vårt forhold til han og motsatt allerede før det, tror jeg var ganske viktig. I tillegg er jo mange tisper ganske "ferdig" med valpene allerede før 8 uker, så i forhold til å være så lenge som mulig med mor/andre valper så har det jo i de tilfellene ikke sååå mye å si...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo helt an på hvordan valpen har det hos oppdretter.

Jeg tror forøvrig de færreste oppdrettere vil beholde et helt kull til de er 3-4 mnd :lol: Men hva er utgangspunktet for spørsmålet? En valp som av en eller annen grunn har blitt værende et par mnd ekstra hos oppdretter er neppe noe dårligere valg dersom oppdretter er flink med den og har tid til å ta den med seg rundt og begynne vanlig oppdragelse.

Skrevet

Selvsagt er denne tiden veldig, veldig viktig, men så lenge oppdretter har hjort en god jobb med valpen, sosialisert valpen i mange forskjellige situasjoner, sammen med noen snille barn, og forskjellige hunder og div. er det ikke et problem. Det kommer helt an på om oppdretter har gjort denne jobben og har hatt mulighet til det.

Min hund var selv 3 mnd. gammel da jeg fikk han, og han fantes ikke engstelig i noen som helst situasjon, sovnet med det samme på fanget i bilturen hjemover så det var tydelig at han var godt vant til å kjøre bil, absolutt ikke redd fremmede mennesker, nye situasjoner eller liknende. Men det kan jo hende jeg var heldig.

Skrevet

Jeg har hentet mine tre siste hunder da de var 8 uker gamle. De har da ikke hatt noen varige men av det, og alle sammen har vært og er trivelige hunder å ha med å gjøre, ute som inne og blant folk og fe.

Min første hund fikk jeg da hun var 6 uker gammel. Hun var også en trivelig hund. Den andre hunden jeg fikk var 12 uker, han var en mindre trivelig hund å ha med å gjøre. Samme rase som første hunden, men med to vidt forskjellige startpunkter i valpekassa ...

Skrevet

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Hvorfor trenger valpen å lære sitt og dekk og sånt? Så lenge den får være med folka rundt, håndteres og får oppleve litt hadde ikke jeg hatt noe problem med å ta over en 3 mnd gammel valp. Jeg tror den spesielle sosialiseringstreninga også er litt overdrevet. Så lenge valpen genetisk er bra mentalt og får være med litt rundt, helst uten støtte i oppdretterns andre hunder hele tida, så tror jeg det bør gå helt fint jeg :) Men en 3-4 mnd gammel valp som bare har sitti på kennelen, nei, det ville jeg ikke kjøpt. Men da er det sansynligvis ikke en oppdretter jeg ville kjøpt fra i utgangspunktet :hmm:

Edit: Hunden jeg har nå fikk jeg da han var 8 uker gammel. Han begynte ikke å lære sitt og dekk osv før han var 5-6 mnd gammel...

Endret av Snusmumrikk
Skrevet

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Skrevet

Selv klarer jeg ikke tanken på å la en valp være hos oppdretter lengre enn nødvendig. Men om oppdretteren gjør en god jobb, så er det jo egentlig ikke et problem. Jeg er nok bare litt skadet av at jeg selv allerede har "ødelagt" en hund, og ønsker å få alt rett denne gangen.

Skrevet

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Er dette en seriøs oppdretter (som jeg regner med) og som har mulighet til å ha valpen og sosialisere valpen i den halvannen måned som du ikke kan før du henter, er det ikke noe problem i det hele tatt, spør du meg.

Skrevet

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Lilli var hos oppdretter til hun var 11 uker, hun var den siste jenta som dro fra et kull på 13 små, da jeg ikke kunne få henne noe tidligere. Har likevel ikke hatt noe problem med noen ting som helst, vi knyttet bånd kjapt, og etter to dager gikk vi tur uten bånd, hun lystrer navnet sitt(som jeg selv valgte), hun var vant med halsbånd, og i det hele tatt har alt gått veldig bra. Hadde gjort det samme igjen uten å mukke. :) Så lenge selger er seriøs og bruker tid på valpen, så kan jeg ikke se at det er noe å tenke to ganger på dersom man har funnet valpen man vil ha.

Skrevet

Det blir ikke valp på oss fra kullet vi hadde i tankene da jeg startet denne tråden, men diskusjonen må gjerne fortsette på generelt grunnlag :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...