Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Her regner jeg med du sikter til eksteriør/type? Og ikke mentalitet og bruksegenskaper... (for i så fall er du j.. god, om ikke synsk;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de som skulle ha Monti fikk et nei allikevel fordi de ikke trodde de ville passe. Og det er jo ganske "drastisk" å si nei allikevel. Da var valpene 6 uker. Men vil tro de kan se ting tidligere også. De fortalte at de tidlig hadde bitt seg merke i Monti - han var først ute med det meste og veldig uredd (Feks først ute av valpekassa). Sånn er han i dag og i større grad enn søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine oppdrettere begynte å se mønstre ganske tidlig i forhold til aktivitetsnivå og håndterbarthet (vi var der første gang når valpene var 16 dager gamle, og da sa de i alle fall at de hadde sett dette i noen dager), og dette mønsteret har holdt seg til den dag i dag (hundene er nå 10 mnd gamle). Det er mer til personlighet enn det, men det var ihvertfall noe de så tidlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren "vår" sier ofte at hun tidligst begynner å bestemme seg for hvilken valp som passer til hvilken kjøper når de er 6 uker gamle, men ofte har hun en anelse om både mentalitet og eksteriør (det siste er jo "enkelt" selv om det også kan forandre seg) allerede ganske tidlig. Hun har vel ca 20 års som oppdretter generelt og litt kortere med rasen spesielt, så det er vel noe med at jo mer erfaring man har jo flere personligheter har man sett og kan sammelikne med. 100 prosent sikker er man vel aldri før de blir solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Jepp, vi fikk ikke vårt valg bekreftet før han var 7,5 uke :P Men han hadde hele tida vært "vår", fra første besøk, sånn når vi tenker tilbake. Det var han oppdretter hele tida fortalte mest om, det er han vi har flest bilder av og det er han som krøyp inn i hjertet vårt først. Men fikk det ikke bekrefta nei :P Her var det bare tre valper da, og to hannhunder som var det vi skulle velge i. Det artige her er at hun som eier broren følte det sånn som oss, bare på den andre hannvalpen :P Så her var det "gitt" ganske tidlig, selv om det ikke ble sagt høyt.

Tja, tror ikke det er forsket så mye på i forhold til hunder, for å være ærlig. Med mennsker regnes jevnt over 50/50, men at hver egenskap varierer. Enkelte er nesten bare arv, andre bare miljø, men til sammen regnes det for å være 50/50. For min del har jeg tenkt at det sikkert er omtrent det samme med hunder jeg, uten at jeg har noe klare svar :P Min hund er utrolig lik sin mor i atferd, ihvertfall, men det kan like gjerne ha med de første 8 ukene å gjøre, samt at vi og oppdretter gjør mye likt og tenker mye likt rundt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Lyra ble plukket ut til meg av oppdretter når hun var 6 uker. Dette pga importreglene. Hentet henne når hun var 9 uker og da sa oppdretter rett ut at de aldri hadde sendt henne fra seg hvis de kunne velge på nytt. Hun og tispen de skulle beholde var ganske jevne ved 6 ukers alder, ved 9 uker var det tydelig at Lyra kom til å bli fryktelig vakker og mentalt sterk.

Dette var jo også noe av grunnen til at jeg solgte henne til en oppdretter i Belgia. Hva skulle jeg med noe sånt liksom.

Så i de 3 ukene fra hun ble plukket ut til hun ble hentet var det en formidabel utvikling mentalt og ekstriørt.

Oppdretterne er svært erfarne ( vokst opp med rasen og har hatt flere kull ), hadde valpene inne og med på jobb ( de drev dyrebutikk) , hadde bare 2 hunder utover tispemor og i det hele tatt var alt lagt til rette for at de skulle gjøre det rette valget. Men de tok feil, og det angret de nok bittert på frem til jeg solgte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy filler'n! Jeg grue-gleder meg noe voldsomt til hele den prosessen der... Men man ender jo opp med å elske hunden uansett, ikke sant? Og jeg har store planer om aktiv preging av valpen fra første stund :) Hesten min er akkurat sånn jeg vil ha den til en så stor grad at jeg ikke kan se for meg at jeg noensinne kan elske en annen hest... Og det er takket være ett år med aktiv trening på alt som er viktig for meg at en hest takler og hvordan den oppfører seg. Nå er det snart åtte år siden jeg fikk ham og jeg har ikke trengt å jobbe med noe fundamentalt på ca sju :P

Drømmehunden min er glad og leken, og helst ganske uredd. Kan det 'trenes inn' eller er jeg sjanseløs hvis det skjer en bommert i valget? Det skal sies at jeg kjøper valp fra en som kjenner meg og som har hatt en hel del kull tidligere så hun veit hva hun gjør ;) Men som første gangs hundeeier er jeg så spent på så mye og så nervøs for resten! Og jeg vil at det skal være høsten nå sånn at ventetida kan være over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og senk skulderne litt du :)

For det første syns jeg det er viktigere å finne et bra valpekull, enn hvilket individ i kullet du får. For det andre ville jeg ikke kjøpt valp fra et kull i det hele tatt, om det var så enorm forskjell mellom individene at det ville vært fullstendig krise om du valgte feil valp i kullet. For det tredje blir nok det å velge en valp mer naturlig og enklere når du er oppi situasjonen enn lenge før valpene er født. Slapp av. Om kullet er bra er ikke dette noen veldig stor sak. Ja, valpene har forskjellige egenskaper, noen vil kanskje passe litt bedre til det du ønsker enn andre, men så farlig er det da ikke :) Alle valpene i kullet bør være glade, lekne og forholdsvis uredde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...