Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Her regner jeg med du sikter til eksteriør/type? Og ikke mentalitet og bruksegenskaper... (for i så fall er du j.. god, om ikke synsk;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de som skulle ha Monti fikk et nei allikevel fordi de ikke trodde de ville passe. Og det er jo ganske "drastisk" å si nei allikevel. Da var valpene 6 uker. Men vil tro de kan se ting tidligere også. De fortalte at de tidlig hadde bitt seg merke i Monti - han var først ute med det meste og veldig uredd (Feks først ute av valpekassa). Sånn er han i dag og i større grad enn søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine oppdrettere begynte å se mønstre ganske tidlig i forhold til aktivitetsnivå og håndterbarthet (vi var der første gang når valpene var 16 dager gamle, og da sa de i alle fall at de hadde sett dette i noen dager), og dette mønsteret har holdt seg til den dag i dag (hundene er nå 10 mnd gamle). Det er mer til personlighet enn det, men det var ihvertfall noe de så tidlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren "vår" sier ofte at hun tidligst begynner å bestemme seg for hvilken valp som passer til hvilken kjøper når de er 6 uker gamle, men ofte har hun en anelse om både mentalitet og eksteriør (det siste er jo "enkelt" selv om det også kan forandre seg) allerede ganske tidlig. Hun har vel ca 20 års som oppdretter generelt og litt kortere med rasen spesielt, så det er vel noe med at jo mer erfaring man har jo flere personligheter har man sett og kan sammelikne med. 100 prosent sikker er man vel aldri før de blir solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Jepp, vi fikk ikke vårt valg bekreftet før han var 7,5 uke :P Men han hadde hele tida vært "vår", fra første besøk, sånn når vi tenker tilbake. Det var han oppdretter hele tida fortalte mest om, det er han vi har flest bilder av og det er han som krøyp inn i hjertet vårt først. Men fikk det ikke bekrefta nei :P Her var det bare tre valper da, og to hannhunder som var det vi skulle velge i. Det artige her er at hun som eier broren følte det sånn som oss, bare på den andre hannvalpen :P Så her var det "gitt" ganske tidlig, selv om det ikke ble sagt høyt.

Tja, tror ikke det er forsket så mye på i forhold til hunder, for å være ærlig. Med mennsker regnes jevnt over 50/50, men at hver egenskap varierer. Enkelte er nesten bare arv, andre bare miljø, men til sammen regnes det for å være 50/50. For min del har jeg tenkt at det sikkert er omtrent det samme med hunder jeg, uten at jeg har noe klare svar :P Min hund er utrolig lik sin mor i atferd, ihvertfall, men det kan like gjerne ha med de første 8 ukene å gjøre, samt at vi og oppdretter gjør mye likt og tenker mye likt rundt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Lyra ble plukket ut til meg av oppdretter når hun var 6 uker. Dette pga importreglene. Hentet henne når hun var 9 uker og da sa oppdretter rett ut at de aldri hadde sendt henne fra seg hvis de kunne velge på nytt. Hun og tispen de skulle beholde var ganske jevne ved 6 ukers alder, ved 9 uker var det tydelig at Lyra kom til å bli fryktelig vakker og mentalt sterk.

Dette var jo også noe av grunnen til at jeg solgte henne til en oppdretter i Belgia. Hva skulle jeg med noe sånt liksom.

Så i de 3 ukene fra hun ble plukket ut til hun ble hentet var det en formidabel utvikling mentalt og ekstriørt.

Oppdretterne er svært erfarne ( vokst opp med rasen og har hatt flere kull ), hadde valpene inne og med på jobb ( de drev dyrebutikk) , hadde bare 2 hunder utover tispemor og i det hele tatt var alt lagt til rette for at de skulle gjøre det rette valget. Men de tok feil, og det angret de nok bittert på frem til jeg solgte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy filler'n! Jeg grue-gleder meg noe voldsomt til hele den prosessen der... Men man ender jo opp med å elske hunden uansett, ikke sant? Og jeg har store planer om aktiv preging av valpen fra første stund :) Hesten min er akkurat sånn jeg vil ha den til en så stor grad at jeg ikke kan se for meg at jeg noensinne kan elske en annen hest... Og det er takket være ett år med aktiv trening på alt som er viktig for meg at en hest takler og hvordan den oppfører seg. Nå er det snart åtte år siden jeg fikk ham og jeg har ikke trengt å jobbe med noe fundamentalt på ca sju :P

Drømmehunden min er glad og leken, og helst ganske uredd. Kan det 'trenes inn' eller er jeg sjanseløs hvis det skjer en bommert i valget? Det skal sies at jeg kjøper valp fra en som kjenner meg og som har hatt en hel del kull tidligere så hun veit hva hun gjør ;) Men som første gangs hundeeier er jeg så spent på så mye og så nervøs for resten! Og jeg vil at det skal være høsten nå sånn at ventetida kan være over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og senk skulderne litt du :)

For det første syns jeg det er viktigere å finne et bra valpekull, enn hvilket individ i kullet du får. For det andre ville jeg ikke kjøpt valp fra et kull i det hele tatt, om det var så enorm forskjell mellom individene at det ville vært fullstendig krise om du valgte feil valp i kullet. For det tredje blir nok det å velge en valp mer naturlig og enklere når du er oppi situasjonen enn lenge før valpene er født. Slapp av. Om kullet er bra er ikke dette noen veldig stor sak. Ja, valpene har forskjellige egenskaper, noen vil kanskje passe litt bedre til det du ønsker enn andre, men så farlig er det da ikke :) Alle valpene i kullet bør være glade, lekne og forholdsvis uredde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...