Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på oppdretteren og hvordan kunnskaper denne har.

Selv har jeg sett forskjelll relativt tidlig og etter en tre-fire dager har jeg kunne forutsi hvordan jeg tror hver enkelt valp vil utvikle seg. Dette selv om jeg kartlegger dem fra første dag og det er sjelden det blir feil.

Her regner jeg med du sikter til eksteriør/type? Og ikke mentalitet og bruksegenskaper... (for i så fall er du j.. god, om ikke synsk;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de som skulle ha Monti fikk et nei allikevel fordi de ikke trodde de ville passe. Og det er jo ganske "drastisk" å si nei allikevel. Da var valpene 6 uker. Men vil tro de kan se ting tidligere også. De fortalte at de tidlig hadde bitt seg merke i Monti - han var først ute med det meste og veldig uredd (Feks først ute av valpekassa). Sånn er han i dag og i større grad enn søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine oppdrettere begynte å se mønstre ganske tidlig i forhold til aktivitetsnivå og håndterbarthet (vi var der første gang når valpene var 16 dager gamle, og da sa de i alle fall at de hadde sett dette i noen dager), og dette mønsteret har holdt seg til den dag i dag (hundene er nå 10 mnd gamle). Det er mer til personlighet enn det, men det var ihvertfall noe de så tidlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren "vår" sier ofte at hun tidligst begynner å bestemme seg for hvilken valp som passer til hvilken kjøper når de er 6 uker gamle, men ofte har hun en anelse om både mentalitet og eksteriør (det siste er jo "enkelt" selv om det også kan forandre seg) allerede ganske tidlig. Hun har vel ca 20 års som oppdretter generelt og litt kortere med rasen spesielt, så det er vel noe med at jo mer erfaring man har jo flere personligheter har man sett og kan sammelikne med. 100 prosent sikker er man vel aldri før de blir solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Jepp, vi fikk ikke vårt valg bekreftet før han var 7,5 uke :P Men han hadde hele tida vært "vår", fra første besøk, sånn når vi tenker tilbake. Det var han oppdretter hele tida fortalte mest om, det er han vi har flest bilder av og det er han som krøyp inn i hjertet vårt først. Men fikk det ikke bekrefta nei :P Her var det bare tre valper da, og to hannhunder som var det vi skulle velge i. Det artige her er at hun som eier broren følte det sånn som oss, bare på den andre hannvalpen :P Så her var det "gitt" ganske tidlig, selv om det ikke ble sagt høyt.

Tja, tror ikke det er forsket så mye på i forhold til hunder, for å være ærlig. Med mennsker regnes jevnt over 50/50, men at hver egenskap varierer. Enkelte er nesten bare arv, andre bare miljø, men til sammen regnes det for å være 50/50. For min del har jeg tenkt at det sikkert er omtrent det samme med hunder jeg, uten at jeg har noe klare svar :P Min hund er utrolig lik sin mor i atferd, ihvertfall, men det kan like gjerne ha med de første 8 ukene å gjøre, samt at vi og oppdretter gjør mye likt og tenker mye likt rundt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Lyra ble plukket ut til meg av oppdretter når hun var 6 uker. Dette pga importreglene. Hentet henne når hun var 9 uker og da sa oppdretter rett ut at de aldri hadde sendt henne fra seg hvis de kunne velge på nytt. Hun og tispen de skulle beholde var ganske jevne ved 6 ukers alder, ved 9 uker var det tydelig at Lyra kom til å bli fryktelig vakker og mentalt sterk.

Dette var jo også noe av grunnen til at jeg solgte henne til en oppdretter i Belgia. Hva skulle jeg med noe sånt liksom.

Så i de 3 ukene fra hun ble plukket ut til hun ble hentet var det en formidabel utvikling mentalt og ekstriørt.

Oppdretterne er svært erfarne ( vokst opp med rasen og har hatt flere kull ), hadde valpene inne og med på jobb ( de drev dyrebutikk) , hadde bare 2 hunder utover tispemor og i det hele tatt var alt lagt til rette for at de skulle gjøre det rette valget. Men de tok feil, og det angret de nok bittert på frem til jeg solgte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy filler'n! Jeg grue-gleder meg noe voldsomt til hele den prosessen der... Men man ender jo opp med å elske hunden uansett, ikke sant? Og jeg har store planer om aktiv preging av valpen fra første stund :) Hesten min er akkurat sånn jeg vil ha den til en så stor grad at jeg ikke kan se for meg at jeg noensinne kan elske en annen hest... Og det er takket være ett år med aktiv trening på alt som er viktig for meg at en hest takler og hvordan den oppfører seg. Nå er det snart åtte år siden jeg fikk ham og jeg har ikke trengt å jobbe med noe fundamentalt på ca sju :P

Drømmehunden min er glad og leken, og helst ganske uredd. Kan det 'trenes inn' eller er jeg sjanseløs hvis det skjer en bommert i valget? Det skal sies at jeg kjøper valp fra en som kjenner meg og som har hatt en hel del kull tidligere så hun veit hva hun gjør ;) Men som første gangs hundeeier er jeg så spent på så mye og så nervøs for resten! Og jeg vil at det skal være høsten nå sånn at ventetida kan være over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slapp av og senk skulderne litt du :)

For det første syns jeg det er viktigere å finne et bra valpekull, enn hvilket individ i kullet du får. For det andre ville jeg ikke kjøpt valp fra et kull i det hele tatt, om det var så enorm forskjell mellom individene at det ville vært fullstendig krise om du valgte feil valp i kullet. For det tredje blir nok det å velge en valp mer naturlig og enklere når du er oppi situasjonen enn lenge før valpene er født. Slapp av. Om kullet er bra er ikke dette noen veldig stor sak. Ja, valpene har forskjellige egenskaper, noen vil kanskje passe litt bedre til det du ønsker enn andre, men så farlig er det da ikke :) Alle valpene i kullet bør være glade, lekne og forholdsvis uredde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...