Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, vi leker lydighet.


Ia
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes den innsitten du har er best / ser best ut jeg da. :)

Hvis det bare er pga snøen og at hun nettopp hadde lært seg en ny øvelse, hadde jeg ikke brydd meg så mye.

Jeg har forbedret Balrog sine innsitter ved å leke og 'slippe ham av' i forskjellige posisjoner i forhold til meg.

Når han løper og setter seg inn riktig fortsetter vi å leke. Om innsitten ble dårlig så feiler jeg han og sender han ut (sier bare oi, også 'gå') så han får prøve igjen. Det har hjulpet skikkelig. :)

Nå jobber jeg med det samme med Ellie, men hun er ikke like glad i repetisjoner, så det tar lenger tid.

Jeg vet at Tinka elsker å leke drakamp, så der har du allerede en stor fordel! :)

Forresten har du kommet veldig fort til helt riktig øvelse, er bare tryggheten og innsitten som mangler.

Veldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet ikke jeg hva du ønsker og hvordan ting som regel er, men hvis hun har tendensen til å komme med dårlige innsitter, så kan en annen innsitt være bedre..

Jeg personlig synes den andre varianten er bedre, for det gir en bedre flyt i hele øvelsen og hunden.. Men igjen, jeg har noget større hund enn deg også ;)

Jeg mener rett inn/svenskeinnsitten ser best ut på de aller, aller fleste hunder. Unntaket er som du sier, store tunge hunder. Hadde jeg hatt rottweiler eller schäfer er det mye mulig jeg også hadde valgt å gå rundt (hadde det på bernern min). Og på hunder som har avlevering osv. i front er det lettere å få en pen innsitt med å gå rundt enn rett inn på venstre side. Spesielt på store, tunge hunder.

Jeg er enig i at innsitten til Tinka bør jobbes mer med (og kanskje gi henne litt mer avstand til hinderet?). Få henne til å sette seg riktig med en gang, ikke endre og rette seg inn etterhvert :) Men jeg ville ikke bytta innsitt. For det første har hun et bra utgangspunkt i utgangsstillinga, det er enklere å bare prike og jobbe litt med den, enn å lære henne en ny (og å lære henne at det er den nye som gjelder alltid). For det andre er hun så liten og lett at jeg syns det ser penere ut med direkte innsitt (men det er min personlige mening), og for det tredje syns jeg det er upraktisk å miste kontakten med hunden når den går bak ryggen. Og det er like mye prik å få en tett fin innsitt rundt, som det er å få en pen innsitt direkte inn på venstre side. Jeg syns det er lengre mellom hunder som har fine innsitter rundt, enn de som har fine innsitter rett inn på venstre side. De får ofte litt stor bue og mister litt fart og fokus bak der. Men, det er mestmine personlige preferanser (når du spør får du svar :P ). Begge innsittene kan trenes til å bli bra, og når de er bra, spiller det ingen rolle. Tinka kan allerede den ene, da ville ikke jeg giddi å bytta, men det bestemmer du helt selv :)

På filmen har hun egentlig litt typisk innsitt som mange hunder får når de har lært innsitt med kassemetoden. De snur litt langt frem og må rygge seg inn i riktig posisjon :) Fort gjort å rette opp. Hun er veldig nært og fint deg! Og det er det mange med småhunder som sliter med.

Da er jeg enig. Jeg synes den "vanlige" ser mye bedre ut, spesielt på store hunder. Men nå fikk jeg Tinka med en del ting ferdig innlært, bant annet innsitt - og når den funker, funker den bra! Så jeg har valgt å ikke endre det foreløpig :) Eller, jeg har rett og sett valgt å la latskapen ta over.

Når hun kræsjer, kommer det som regel av at hun er veldig ivrig. Veldig sprettert, liksom, slik som i da. Og det vi jeg ikke ta fra henne. Hun har fantastisk fart og arbeidsvije, og hun koser seg masse. Og det er mye viktigere for meg enn at det ser perfekt ut. Vi jobber sammen, og begge skal ha det gøy. Nå ble det hun som fikk bestemme hvilken hundesport vi skulle fortsette med, og da vil jeg ikke ta fra henne gleden bare for å pirke :) Hun har for eksempel en tendens til å hoppe av gårde de første meterne av springmarsjen. Men det er så søtt at det ikke kunne falle meg inn å trene det bort :P

Om hunden er glad i trening og belønning, trenger jo ikke pirking gjøres kjedelig da. Du kan fint pirke på detaljer uten å drepe hundenes glede i lydighetstreninga! Men jeg er helt enig i at iveren og gleden hennes må du ta vare på ja :)

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Nei, det gjør ikke noe annet enn at det kan gjøre tilbakehoppet vanskeligere, men så små hunder hopper såpass lavt at det neppe blir et stort problem. Men det kan kanskje se litt penere ut og gi et bedre inntrykk om hun setter seg litt lenger fra :) Men det er i utgangspunktet ikke noen regler om hvor langt unna hinderet hunden skal sette seg. Det kan også være lettere for hunden å velge å gå rundt om den sitter skjevt tett inntil hinderet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...