Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte å spørre om noe her som har blitt til ett litt dumt problem.

Jeg har en border collie hanne på 10 mnd. I det siste har han begynt å markere.. Noe som helt klart er vanlig.

MEN, når han tisser eller markerer, så ruller han seg oppi det etterpå.. Hva er dette? Noen som har vært borti det, og vet hvordan man får vekk den uvanen?

Han tisser også oppetter vegger og biler..

Kan det hjelpe med kastrering?

Skrevet

Hei.

Tenkte å spørre om noe her som har blitt til ett litt dumt problem.

Jeg har en border collie hanne på 10 mnd. I det siste har han begynt å markere.. Noe som helt klart er vanlig.

MEN, når han tisser eller markerer, så ruller han seg oppi det etterpå.. Hva er dette? Noen som har vært borti det, og vet hvordan man får vekk den uvanen?

Han tisser også oppetter vegger og biler..

Kan det hjelpe med kastrering?

Det med å rulle seg i div saker (urin, døde dyr, kattebæsj etc) er det såvidt jeg vet flere forklaringer på. Hvilken av de som er riktig vet jeg ærlig talt ikke.

Nei, å kastrere er ikke en løsning, men trening og regler er!

Pass på jyplingen sånn at han ikke får mulighet til å markere i øst og vest. Kort inn båndet dersom du ser at det er "muligheter" for han innen rekkevidde så avtar det stort sett ganske raskt.

  • Like 3
Skrevet

Prøvd å korte inn båndet, men er som regel når han står ute i bånd for seg selv.

Da må du enten tåle at han markerer, sørge for at han står langt nok unna ting å markere på eller unngå å la han stå ute.

  • Like 2
Skrevet

Hmm. Hvordan kan jeg få han til å slutte?

Begrense mulighetene hans slik at han ikke får markert :)

Det er helt normalt at unghunder markerer hyppig en periode.

Skrevet

Kastrering er helt klart ikke en løsning her.

Det er ikke lov å kastrere for moroskyld i Norge.

At en hannhund løfter på beinet og markerer på gjenstander er helt normalt, og en del av det å ha hund.

Skrevet

1. Jeg ville latt være å la han stå ute alene uten oppsyn.

2. Når dere er på tur, la han tisse, men ikke hver gang han føler for det. Ha han i bånd og gå videre når du vet at tissingen ikke er for at han, må men fordi han vil markere.

3. Har du han løs og han marker og ruller i det, så tror jeg nesten du bare må akseptere det og vente til unghundfaktene er over eller slutte å ha han løs.

Ps; kan det være kjedsomhet som gjør at han gjør dette når han står ute i bånd?

  • Like 1
Skrevet

Jeg leker med han ute, til han plutselig tisser og legger seg ned å ruller.

Da kan det kanskje være stress.

Jeg er ikke så sikker på dette med markering ute i forhold til usikkerhet, men om en del hunder urinerer inne i/på egen ligge plass, eiers godstol, sengen ol hvis de er usikker i gitt situasjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...