Gå til innhold
Hundesonen.no

Love her, love her pet- or you're in the doghouse


Gjest
 Share

Recommended Posts

Veldig sant!

De mennene jeg har blitt mer seriøs med har alltid likt hundene mine. Tar han i tillegg initiativ til å kose med de, oppfordrer til tur osv så får han automatisk masse plusspoeng i boka :ahappy: . En fyr var mer likegyldig til dem (men tillot hund i sengen vår da, men kanskje han forstod at han ikke hadde noe valg), og forstod seg liksom ikke på disse dyra. Trenger jeg å si at jeg lot han gå ganske fort? :P

Moren til min ekskjæreste ga meg denne en gang:

image_228.jpg

Jepp, eksen min var veldig glad i hundene mine :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er sant det. Hunder er en stor del av livet mitt, så da er det viktig at samboer er interessert. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med noen som ikke var glad i hundene mine. De er jo familiemedlemmer!

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en samboer som er minst like glad i hundene mine som meg.

Men jeg har opplevd dette på en dårlig dag og: "Curiously, however, women were less satisfied when their partners were closer to their pets than they were. “She kind of gets jealous,” Ms. Capuozzo said." :lol::icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Jeg kunne heller aldri vært sammen med noen som ikke likte hunder i det hele tatt. Det er en alt for stor del av livet mitt. Jeg har mange venner innenfor hundemiljøet, og om jeg ikke lengre har hund, så er jeg på en måte ikke lengre en del av den gjengen. Man er sammen med venner i hundegjengen når man gjør ting med hundene, føler jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Hehe, min kaller hunden min dum, "Feiten" selvom han ikke er tykk, "Teiten" osv, men vet han er glad i han, og at han blir kjempeglad for å komme hjem til en overlykkelig hund. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det som screening spørsmål nærmest jeg, før jeg begynner å interessere meg for noen. Forrige eksen min var veldig glad i Aisha, og inrømmet vel nærmest i ettertid at han savnet henne mer enn meg. Jeg forlanger ikke at eventuelle kjærester skal dele min interesse for hunder, men om de ikke fatter hva som er så fantastisk med hund tror jeg de alltid kommer til å ha problemer med å skjønne meg og mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mann som ikke likte dyr ville rømt så fort han kom inn her iallefall hihi. Har heldigvis en samboer som er like glad i dyra som meg, kanskje ikke like intrerresert i fuglene, men veldig glad i hundene og kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...