Gå til innhold
Hundesonen.no

ADHD og oppdragelse (splittet emne)


Recommended Posts

Skrevet

Men jeg tror også som IW er inne på, at det er større statusfall å "mislykkes" som forelder enn som hundeeier. Det er mye lettere å si at en fikk en dårlig drittbikkje fra oppdretteren som en må få hjelp til å få kustus på, enn å si at jeg har laget en drittunge jeg må få hjelp til å stable på beina igjen. Altså er det så mange flere verktøy for hundeeiere, og mange har pengene til å benytte seg av verktøyene.

*kjenner seg truffet og tråkket på tærne* Jeg føler ikke at jeg har fucket opp ungene mine, men jeg trenger likevel hjelp og jeg har søkt hjelp. Likevel har dere nok rett, det er større statusfall ;)

  • Like 1
Skrevet

*kjenner seg truffet og tråkket på tærne* Jeg føler ikke at jeg har fucket opp ungene mine, men jeg trenger likevel hjelp og jeg har søkt hjelp. Likevel har dere nok rett, det er større statusfall ;)

Det var satt på spissen, altså, det var ikke ment dømmende eller personlig mot noen.

Skrevet

Den typiske feilen eksempel:

Sambo passet unger for mange år siden. Ene gutten hadde lungebetennelse. Mor kom og det regnet, så huns sa han fikk ha på regnjakka - noe ungen selvfølgelig ikke var enig i. Mor sier "du får ha den på, ellers får du være her" (noe hun ikke kunne gjennomføre uansett, men men ...) og de sto i gangen vår å diskuterte/kranglet i nærmere 1 time, før mor ga seg.

Et typisk eksempel på feil og som er så elementært at alle burde skjønne det og uten problem kan unngå - uten at man trenger bok eller *folk med peiling* på det. Når mange ikke skjønner det engang, så hvordan kan man forvente at folk skal skjønne elementære ting på hund. Hund er tross alt noe annet enn menneske og viten man egentlig burde kunne om egen rase er ikke like lett med andre man ikke har egen erfaring fra.

Skrevet

Margrete: ja, det beviser jo poenget mitt :) Enda DU har ikke "fucket opp" barna dine, men du fikk kanskje ting med på kjøpet som gjorde ting vanskeligere. Og hva annet er ellers fornuftig enn å søke hjelp? Å la det skure og gå er jo urettferdig mot alle.

Nå antar jeg at egentlig ingen tok mitt innlegg personlig, men føler det er bedre å helgardere akkurat her sånn at jeg ikke støter noen.

Er det kanskje litt som det å føde og å få barn generelt? At man leser om alt det fine, mens det er litt sånn tabu å snakke om depresjoner, at man vil slite med å tisse etter fødsel, det gjør vondt å amme, og kanskje ikke alt ble som planlagt?

Min opplevelse er at barn er sånn "åå kjærlighet og alt skal være fint og vi gjør så godt vi kan", mens en hund er et dyr og det er enklere for mange å gå hundekurs, enn å f. eks innse at man trenger hjelp med barnet og gå til noen som kan hjelpe.

  • Like 2
Skrevet
Margrete: ja, det beviser jo poenget mitt :) Enda DU har ikke "fucket opp" barna dine, men du fikk kanskje ting med på kjøpet som gjorde ting vanskeligere. Og hva annet er ellers fornuftig enn å søke hjelp? Å la det skure og gå er jo urettferdig mot alle.

Nå er det jo mange - både hundeeiere og foreldre som mener DE ikke har fucket opp det, men der det nettopp er de som har gjort det også da.

Har alt for ofte møtt forelde og folk som sier at unger er så forskjellige, men der klare grenser, struktur og kjærlighet har gjort eksakt det samme til de ungene. Eksemplet er barn sambo passe tidligere og flere av de 'unnskyldte' foreldrene med at de var så forskjellige disse ungene. Mine foreldre, venner og svigers sa det samme - det merksnodige var at de av ungene hun passet som var 'problembarn' ble kjempeflotte og greie så lenge de var hos oss.

Joda, både barn og unger kan ha sine medfødte utfordringer, men jeg personlig syns det unnskyldes litt for ofte i det. Ha til og med hatt barn med ADHD 'stemplet' fra lege, som har vist 0 av denne adferden hos oss - mulig det er kunnskapen min som er mangelvare, men er dette egentlig mulig hvis de først har ADHD?

Mener absolutt ikke dette som noen kritkk til noen her og det er ment generelt i debatten hund/unger.

Jeg syns det er flott at både foreldre og hundeeiere søker hjelp når de føler de kommer til kort - skulle bare ønske flere hadde gjort det. (både på hund og barn)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Joda, både barn og unger kan ha sine medfødte utfordringer, men jeg personlig syns det unnskyldes litt for ofte i det. Ha til og med hatt barn med ADHD 'stemplet' fra lege, som har vist 0 av denne adferden hos oss - mulig det er kunnskapen min som er mangelvare, men er dette egentlig mulig hvis de først har ADHD?

Dette blir vel OT men ja, det er fullt mulig. Når mange og kanskje altfor mange finner ut av det først i voksen alder er det vel ett tegn på at det går mange foreldre hus forbi. ADHD er mye mer enn å hemningsløst rive tapeten ned av veggene.
Skrevet

Jo, men her var det hyperaktivitet osv som ble 'unnskyldt' i det - for han var en skikkelig utfordring hjemme og tvert foreldre kom viste han disse adhd tendensene (som foreldrene sa det var og som jeg så noen papiret på)

Skrevet

Joda, både barn og unger kan ha sine medfødte utfordringer, men jeg personlig syns det unnskyldes litt for ofte i det. Ha til og med hatt barn med ADHD 'stemplet' fra lege, som har vist 0 av denne adferden hos oss - mulig det er kunnskapen min som er mangelvare, men er dette egentlig mulig hvis de først har ADHD?

Jeg vet det er OT, men jeg klarer ikke dy meg, fordi du provoserte meg noe grusomt. Gratulerer, for å ha bevist din absolutte kunnskapsløshet angående ADHD. Hilsen ei som jobber med disse grufulle barna som ikke klarer å styre seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg stilte et spørsmål på ADHD. Denne personen var hyper alltid så og si og spesielt når foreldre var der. Noe han ikke var hos oss. Slik jeg forstod det fra foreldrene så var dette med på diagnosen av han, derfor syns jeg det var rart at denne adferden ikke vistes hos oss (kun i starten, men aldri etter det)

Jeg misstenker altså at i dette tilfellet at det var feildiagnotisert, ettersom denne adferden altså var fraværende det året vi passet han. Men som sagt, jeg mangler sikkert kunnskap og hvis du sier dette er fult mulig, så er det sikkert det da. (forøvrig er ikke barn med ADHD grufull)

Skrevet

Blir kort da jeg er på tlf. Men at barn med adhd oppfører seg eksemplarisk hos andre er ingen nyhet å trenger ikke bety at vedkommende er feildiagnostisert. Hilsen hun som har adhd og var et ******* hjemme og en drøm nesten over alt ellers. Dette ser jeg på jobb også med ungdunnene der. Det har lite med foreldrene å gjøre, men handler mye om tryggheten.

  • Like 3
Skrevet

Lillesøsteren min fikk diagnosen ADHD. Men da hun var hos andre enn sin mor og stefar, så hadde hun absolutt ingen tegn til denne diagnosen what so ever! Her ble det bare satt som en hvilepute fordi mor og stefar mangler alt av fornuft når det kommer til barneoppdragelse. Og lillesøs lærte fort at dette var noe hun kunne misbruke. Og dumme moren hennes gikk fem på. All den tid andre forsøkte fortelle mor at jenta ikke har adhd fordi hun faktisk kontrollerer det hun gjør, det falt ikke i godt jord.

Og trygghet, vel, har man adhd så har man adhd! Det spiller ingen rolle om hvor trygg man måtte være. Lillesøstra mi er nok tryggere i heimen te mor si enn hos andre. Men det er en poppis hvilepute og en poppis diagnose som gjerne settes på barn hvis foreldre ikke takler oppdra dem. Ganske likt ME-diagnosen. Også en grei hvilepute for så mange. Det de imidlertid glemmer, er at ADHD er nevrologisk, og det klarer man ikke styre ;)

Som Aslan skriver: Barna klarer ikke styre seg!

Og der lar jeg fingrene hvile

Skrevet
Det de imidlertid glemmer, er at ADHD er nevrologisk, og det klarer man ikke styre ;)

Som Aslan skriver: Barna klarer ikke styre seg!

Så du mener altså at eksemplet mitt ikke er mulig med ADHD?

Interessant i så fall å høre 2 forskjellige ting her på samme sak.

Skrevet

Det de imidlertid glemmer, er at ADHD er nevrologisk, og det klarer man ikke styre ;)

Selvfølgelig er ADHD nevrologisk betinget, men det betyr jo ikke at det er helt ustyrlig. Og det at ADHD har et ganske bredt spekter av symptomer som kan endres fra situasjon fra situasjon burde jo ikke være en overraskelse? At det er nevrologisk betyr jo ikke at det er konstant, liksom. Veldig mange misforstår den der, "nei, barnet er jo fokusert da og da, det kan da ikke være ADHD da?". Bullshit. At man har ADHD betyr ikke at man er en hyperaktiv propell 24/7.

At det finnes rævva foreldre, og at det finnes feildiagnostiserte barn, betyr jo ikke at ADHD er en sykdom som ikke finnes.

Skrevet
At det finnes rævva foreldre, og at det finnes feildiagnostiserte barn, betyr jo ikke at ADHD er en sykdom som ikke finnes.

Selvfølgelig ikke, og jeg tror ikke det er noen her som sier reelle ADHD tilfeller bare tull elns og at disse barna er 'tullinger'. Det er feildiagnostiserte jeg prøver å sette fokus på her. Altså den 'lette' bortforklaringen for at barn ikke får grenser osv ...

Som i tilfellet jeg nevnte, så var det altså kun i starten når vi passet han at han var hyper osv, men når vi hadde satt grensene, han viste hvor han hadde oss, hvordan vi gjorde ting osv, så var det aldri noe tegn på denne adferden igjen hos oss.

Syns forklaring på trygghet da blir litt feil hvis da denne hadde ADHD. Trygg hjemme = hyper. Første tiden til oss naturlig-nok usikker = hyper. Kjent med oss og trygg = Rolig. Jeg må bare få si at jeg tror lite på at sykdommen slår seg av tvert ved avlevering og slår seg på tvert ved henting.

JEG tror det her var feildiagnose og en 'lettvindt' forklaring på adferd, er foreldre rett og slett ikke hadde noen kontroll og adferd kom av det. Joda, igjen kan jeg ha feil, men syns det bare er veldig rar sykdom hvis den slår seg av/på ved avlevering/henting.

ADHD personer har en reelt utfordring og de er heller ikke tjent med disse feildiagnosene på 'normale' barn som bare ikke har grenser osv.

Skrevet

Nå er det jo mange - både hundeeiere og foreldre som mener DE ikke har fucket opp det, men der det nettopp er de som har gjort det også da.

Har alt for ofte møtt forelde og folk som sier at unger er så forskjellige, men der klare grenser, struktur og kjærlighet har gjort eksakt det samme til de ungene. Eksemplet er barn sambo passe tidligere og flere av de 'unnskyldte' foreldrene med at de var så forskjellige disse ungene. Mine foreldre, venner og svigers sa det samme - det merksnodige var at de av ungene hun passet som var 'problembarn' ble kjempeflotte og greie så lenge de var hos oss.

Joda, både barn og unger kan ha sine medfødte utfordringer, men jeg personlig syns det unnskyldes litt for ofte i det. Ha til og med hatt barn med ADHD 'stemplet' fra lege, som har vist 0 av denne adferden hos oss - mulig det er kunnskapen min som er mangelvare, men er dette egentlig mulig hvis de først har ADHD?

Mener absolutt ikke dette som noen kritkk til noen her og det er ment generelt i debatten hund/unger.

Jeg syns det er flott at både foreldre og hundeeiere søker hjelp når de føler de kommer til kort - skulle bare ønske flere hadde gjort det. (både på hund og barn)

Det er STOR forskjell på å ha et barn med AD/HD, og å jobbe med et barn med AD/HD :)

Den største forskjellen ligger i det båndet man har som forelder, og det faktum at ethvert barn som er elsket vet utmerket godt at foreldrene aldri vil finne på å si at: "sorry, dette gidder jeg ikke mer".

Andre derimot har jo mulighet til å "trekke seg".

Jeg har et barn med AD/HD og Tourettes, og jeg jobber med ungdom (hvorav noen virkelig sliter, med forskjellige ting, med og uten diagnoser).

Det er betraktelig lettere å holde de "fremmede" ungene under kontroll, og faktisk få dem til å lytte enn det er med eget barn (noe som IKKE betyr at det er fritt fram i heimen, så langt derifra).

Det er ikke noe hokus pokus å "få til" et barn/ungdom med f.eks. AD/HD, så lenge man møter dem med respekt, forståelse og tålmodighet.

De vil jobbe rævva av seg for å oppføre seg bra, hvis de trives sammen med deg :)

AD/HD kan fint "kontrolleres", men det kreves en del faste rammer for å få det til. Og i noen tilfeller kan medisiner være til hjelp.

Det er også en hel del jobb i forkant av slike diagnoser.

Du får den ikke av å rusle inn på kontoret til en fastlege for å si det sånn (søren heller, jeg tror jeg skal skrive bok en dag...)

Jeg ble kjempeglad for kor tid tilbake, fordi jeg fikk tilbakemelding fra skole om at ungen er høflig og veloppdragen, til tross for en del "morsom" atferd. Og her snakker vi om en pubertal tenåring i tillegg.

Det er slettes ikke alltid det føles sånn hjemme, så det gleda meg enormt å høre utenfra at vi har fått til det vi har jobba så hardt for.

For en ting er nå hvertfall sikkert... foreldre med "atferdsunger" får ofte høre at de er dårlige oppdragere.

Puhhhhh.... ferdig nå! (ble litt engasjert et øyeblikk)

Skrevet

Dette,

At det finnes rævva foreldre, og at det finnes feildiagnostiserte barn, betyr jo ikke at ADHD er en sykdom som ikke finnes.

var et svar på dette utsagnet.

Men det er en poppis hvilepute og en poppis diagnose som gjerne settes på barn hvis foreldre ikke takler oppdra dem.

:)

Selvfølgelig ikke, og jeg tror ikke det er noen her som sier reelle ADHD tilfeller bare tull elns og at disse barna er 'tullinger'. Det er feildiagnostiserte jeg prøver å sette fokus på her. Altså den 'lette' bortforklaringen for at barn ikke får grenser osv ...

Som i tilfellet jeg nevnte, så var det altså kun i starten når vi passet han at han var hyper osv, men når vi hadde satt grensene, han viste hvor han hadde oss, hvordan vi gjorde ting osv, så var det aldri noe tegn på denne adferden igjen hos oss.

Syns forklaring på trygghet da blir litt feil hvis da denne hadde ADHD. Trygg hjemme = hyper. Første tiden til oss naturlig-nok usikker = hyper. Kjent med oss og trygg = Rolig. Jeg må bare få si at jeg tror lite på at sykdommen slår seg av tvert ved avlevering og slår seg på tvert ved henting.

JEG tror det her var feildiagnose og en 'lettvindt' forklaring på adferd, er foreldre rett og slett ikke hadde noen kontroll og adferd kom av det. Joda, igjen kan jeg ha feil, men syns det bare er veldig rar sykdom hvis den slår seg av/på ved avlevering/henting.

ADHD personer har en reelt utfordring og de er heller ikke tjent med disse feildiagnosene på 'normale' barn som bare ikke har grenser osv.

Men nei, ingen er tjent på feildiagnostiseringer. Uansett hva slags diagnose det er snakk om her. Men med mindre legen er idiot, så skal det en god del mer til enn at man tusler inn på legekontoret og sier at barnet er hyperaktivt kan jeg plz få ritalin. Heldigvis! Så jeg tror at diagnostiseringen av ADHD har blitt bedre med årene. Akkurat i det tilfellet du snakker om så har jeg selvsagt ikke noe grunnlag til å si enten eller, men, at det kan se ut som at ADHD "skrur seg av" i visse situasjoner, det går fint an, det har jeg observert med egne øyne.

Ellers skriver jeg under på Kizz sitt innlegg.

Skrevet

Det med av og på kan jeg etter egne erfaringer si at er riktig :)

Ingen med litt i topplokket ønsker å sette unger på Ritalin (eller Concerta eller Strattera).

Det følger enormt mye bivirkninger med, og de som ikke har AD/HD har NULL utbytte av å gå på dette.

Det er VANSKELIG å få disse medisinene, og sånn bør det også være.

Hvem søren ønsker å sette unger på medisiner som f.eks. kan gi sterk hjertebank, en vanvittig kvalme, magesmerter, trøtthet, sløvhet osv osv.????

Skrevet
For en ting er nå hvertfall sikkert... foreldre med "atferdsunger" får ofte høre at de er dårlige oppdragere.

Puhhhhh.... ferdig nå! (ble litt engasjert et øyeblikk)

Det skjønner jeg godt du blir. Høres veldig fornuftig ut det du sier og de er absolutt ikke noe dårligere oppdragere enn andre - hverken mer eller mindre tror jeg, men med større utfordringer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...