Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Beklager det lange innlegget, men jeg håper noen leser det og kan komme med innspill:

Jeg har en Norfolk terrier, ca 13 år. En veldig aktiv og humørfylt hund. Leken og nysgjerrlg. Ser ut og oppfører seg som en unghund.

De siste uken har vi fått følgende problem:

Hun drikker mye. Hvor mye akkurat vet jeg ikke, men hun har hatt 3 vannskåler stående, og når hun drikker drikker hun mye og lenge.

Hun står også opp om natten og drikker, på tiden det tar, antar jeg ca 1-1,5 dl.

Hun tisser også veldig mye, vil ut hvert 15 min om kvelden. Selv om vi lufter henne godt om morningen, hender det at hun tisser inne i løpet av dagen.

De siste dagene har tissingen inne tiltatt, og i løpet av et par timer forrige kvelden da vi var hos vetrinæren tissert hun 8 ganger på 2 timer, derav 3 ganger inne hos veten. Det kan skylder stress, men hun har aldri gjort det før, og har ingen negative minner fra veten. Hun logrer og er glad når hun kommer dit.

Vi har tatt blodprøver, to tisseprøver, røntgen og en undersøkelse gjennom rectum for å sjekke om det kan være noen forstørring på bla livmoren. Alle prøver er fine, ingenting å se på røntgen heller.

Siden alle fysiske prøver var fine, hadde vet-en tre teorier:

1. Tvangsmesig drikking

2. Hun er begynt å bli senil

3. Hun ser dårligere pga grå stær, og er kanskje frustrert?

Teori 1 og 2 over "stemmer" ikke med slik hun oppfører seg og slik vi kjenner henne. Nr 3 virker helt søkt. Når vi observerer henne, får vi mer opplevelsen av at det er kroppen som krever vannet og at hun på en eller annen måte lider. Piper, klynker, skjelvingen, uroen og våkenheten om natten osv.

Vi fikk så beskjed om å begrense drikkingen til ca 3-4 dl i døgnet, så det har vi gjort, fordelt på to økter.

Tissingen har dermed avtatt, så der er jo en klar sammenheng.

Men: hun løper rundt og leter etter vann hele tiden, og piper. Det er tydelig at hun sliter. Når det et matetid, velger hun vannet først (og denne hunden er et matvrak altså!), så vi lar henne drikke litt, og så tar vi det bort, slik at hun får spist. Derette får hun resten av vannet.

Hun spiser Eucanuba for eldre hunder.

Spiser ingenting annet enn tørrfor

Om natten er hun stadig opp og ned av sengen for å lete etter vann, og hun piper. Når hun legger seg seg til ro, er hun spent i maven og hun skjelver og er urolig.

Nå vet vi ikke hva vi skal gjøre.

Skrevet

Diabetes var det første som slo meg, men hvis det er tatt to urinprøver og en blodprøve, så går jeg ut i fra at det er sjekket ut? Jeg antar også at nyrefunksjon ble sjekket pga disse prøvene, det vil være en forhøyet kreatinin-verdi hvis nyrene har begynt å svikte. Det står en artikkel om nyresvikt her.

Sjekket dere hjertet hennes? I følge denne artikkelen kan økt drikkelyst (og derav økt tissebehov) være et symptom på at hjertet blir dårligere.

Har hun andre symptomer?

Skrevet

jeg tenkte også på nyrer...men det ble vel kanskje sjekket da det ble tatt blodprøver?

Det er det bare du og veterinæren som vet? Ring veterinæren din og hør om dette, du.

Skrevet (endret)

Spør veterinæren om hunder kan få diabetes insipidus. Det skyldes svikt i hormonproduksjon og har ikke noe med sukkersyke. Ved svikt i hormonene som skal få nyrene til å gjenoppta vannet til kroppen, skilles det ut store mengder urin.

Ved hjertesvikt vil væsken samle seg i kroppen, ikke komme ut som urin.

Red: Husket feil vedr. hormoner.

Endret av Tricolor
Skrevet

nyrer, urinveisinfeksjon (men dere tok jo urinprøver), livmorbetennelsE( men dere sjekket jo det), diabetes. Det høres jo ut som noe er feil mtp det plutselig begynte.

Håper dere finner ut av det :hug:

Skrevet

Spør veterinæren om hunder kan få diabetes insipidus. Det skyldes svikt i hormonproduksjon og har ikke noe med sukkersyke. Ved svikt i hormonene som skal få nyrene til å gjenoppta vannet til kroppen, skilles det ut store mengder urin.

Ja hunder kan få dette selv om det visstnok er svært sjeldent, og absolutt en god tanke du har der, bør absolutt sjekkes.

Om det var min hund hadde jeg uansett gått over på nyreför for å ikke overbelaste nyrene og faktisk fremkalle nyresvikt når hunden drikker så mye og spiser ett for med høyt proteininnhold av (beklager) dårlig kvalitet.

Edit: lagt til

Skrevet

Har du merket noen andre forandringer på hunden? Endringer i pelskvalitet? Hårtap? Vekttap eller vektøkning? Atferdsendinger? Endringer når det gjelder matinntak?

Diabetes, Addisons, Cushings, nyreproblemer+++ fører til økt vanninntak.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...